Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår, men økt smitte og strengere smitteverntiltak bremset gjeninnhentingen i starten av inneværende år. Siden forrige pengepolitiske rapport har smittespredningen avtatt og tempoet i vaksineringen har økt. Myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet, og arbeidsledigheten har falt. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok å holde styringsrenten uendret på null prosent på rentemøtet 16. juni. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september.

Gjenåpningen av samfunnet er i gang i mange land

Siden slutten av fjoråret har høy smittespredning og strenge smitteverntiltak bidratt til svak utvikling i den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere. Både i euroområdet og i Storbritannia falt aktiviteten i første kvartal, mens den i USA ble løftet blant annet av direkte utbetalinger fra staten til store deler av den amerikanske befolkningen. Samlet sett var aktiviteten hos handelspartnerne i første kvartal høyere enn anslått i forrige rapport. Vaksineringen er kommet langt i USA og i flere europeiske land, og siden slutten av april har det vært en nedgang i antall nye smittede. Det har gitt rom for en gradvis gjenåpning av samfunnet i mange land. Lettelsene i smitteverntiltakene vil bidra til å løfte den økonomiske veksten hos handelspartnerne de nærmeste kvartalene, og det er utsikter til at aktivitetsnivået vil være tilbake på nivået fra før pandemien i løpet av høsten. I flere fremvoksende økonomier, og særlig i India, har det vært høy smittespredning, men den siste tiden har smitten avtatt også der. Nye, mer smittsomme virusvarianter skaper fortsatt usikkerhet om de økonomiske utsiktene.

Smitteverntiltak og forsyningsproblemer under pandemien har bidratt til en oppgang i råvare-, frakt- og produsentpriser. Den underliggende prisveksten hos handelspartnerne har vært høyere enn anslått i forrige rapport, og inflasjonsforventningene har økt. Samlet konsumprisvekst har økt markert i flere land, men det er fortsatt utsikter til moderat underliggende prisvekst internasjonalt de neste årene.

De store sentralbankene har ikke kommunisert vesentlige endringer i pengepolitikken siden mars. Styringsrenteforventningene hos Norges handelspartnere, slik de prises i markedet, har falt litt. Det er fortsatt forventninger om at rentene blir værende nær null en god stund fremover. I aksjemarkedene i industrilandene har det vært en videre oppgang siden mars. Langsiktige renter har falt litt i USA, men er lite endret i euroområdet.

Olje- og gassprisene har steget siden forrige rapport. Fremtidsprisene har også økt, men indikerer fortsatt noe nedgang i prisene på både olje og gass de neste årene. Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, er om lag uendret siden mars. Det er i tråd med anslagene fra forrige rapport.

Påslagene i det norske pengemarkedet har falt og er lavere enn tidligere anslått, men ventes å øke noe igjen utover høsten. Boliglånsrentene er om lag som ved forrige rapport. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrenten vil heves gradvis fra høsten av.

Lettelser i smitteverntiltak vil løfte veksten her hjemme

Den økonomiske aktiviteten i Norge tok seg opp gjennom fjoråret etter det kraftige fallet i fjor vår. Oppgangen bremset utover høsten da smitten igjen økte. Etter årsskiftet har økt smittespredning og strengere smitteverntiltak dempet aktiviteten ytterligere, og BNP for Fastlands-Norge falt i første kvartal. Nedgangen var mest markert innen tjenester som er særlig påvirket av smitteverntiltak, som kultur, overnatting, servering og transport samt deler av varehandelen i flere kommuner. Strenge reiserestriksjoner har påvirket bedriftenes tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Det har trolig dempet produksjonen i industrien og bygge- og anleggsnæringen. Den samlede aktiviteten økte litt igjen i april, men BNP-nivået var fortsatt 2,6 prosent lavere enn før pandemien brøt ut. Det var noe lavere enn anslått i forrige rapport.

Utover våren har smittespredningen i Norge avtatt, og myndighetene har igjen lettet på smitteverntiltakene. Tempoet i vaksineringen har økt, og det er utsikter til at store deler av den voksne befolkningen vil være vaksinert i løpet av sommeren. Gjenåpningen av samfunnet er ventet å gi et løft i den økonomiske aktiviteten, særlig innen tjenesteytende næringer. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter god vekst i alle næringer det neste halvåret, og spesielt innen husholdningsrettet tjenesteyting. 

Husholdningene har spart mye gjennom en lang periode med begrensede forbruksmuligheter. Det gir rom for en sterk vekst i forbruket. Korttransaksjonsdata indikerer at husholdningenes konsum har tatt seg mye opp den siste tiden. Investeringsplanene til bedriftene i Regionalt nettverk indikerer at fastlandsinvesteringene det neste året blir høyere enn anslått. Også petroleumsinvesteringene ser ut til å bli noe høyere fremover enn tidligere ventet.

Strengere smitteverntiltak bidro til en økning i antall permitterte gjennom vinteren, men arbeidsledigheten har kommet ned utover våren og er nå litt lavere enn anslått i forrige rapport. Antallet langtidsledige har holdt seg høyt. Kapasitetsutnyttingen synes å være noe høyere enn anslått i mars. At ulike sektorer er så ulikt berørt av pandemien, gjør det krevende å vurdere presset i økonomien samlet.

Offentlige støttetiltak har så langt i 2021 vært mer omfattende enn regjeringen la til grunn i nasjonalbudsjettet i fjor høst. Det er foreslått ytterligere forlengelser av støtteordningene til husholdninger og foretak i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Det reviderte budsjettet innebærer at den offentlige pengebruken i 2021 vil bli høyere enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Det siste året har boligprisene steget mye, og omsetningen har vært høy. Siden forrige rapport har veksten i boligprisene avtatt og vært litt lavere enn anslått. Kredittveksten til husholdningene har også vært litt lavere enn ventet.

Lavere prisvekst

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), tiltok gjennom våren og sommeren i fjor. Siden har veksten i KPI-JAE avtatt i takt med at prisveksten på importerte varer har falt. I mai var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,5 prosent. Det var lavere enn anslått i forrige rapport. Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse ligger inflasjonsforventningene på lengre sikt nær målet på 2,0 prosent.

Oppgang i energiprisene bidro til at tolvmånedersveksten i KPI økte markert mot slutten av fjoråret og inn i 2021. De siste månedene har veksten i KPI igjen kommet litt ned. I mai var tolvmånedersveksten 2,7 prosent, noe som var lavere enn ventet. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff indikerer at veksten i KPI vil avta videre gjennom sommeren.

Gjennomsnittlig årslønn økte med 3,1 prosent i fjor. En markert nedgang i antall sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå bidro til å løfte det gjennomsnittlige lønnsnivået i 2020. Med gjenåpningen av samfunnet vil mange lavtlønte komme tilbake i arbeid. Det vil gi en reversering av sammensetningseffektene og bidra til at veksten i det gjennomsnittlige lønnsnivået trolig blir lavere i 2021 enn i fjor. Rammen for årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO ble 2,7 prosent. I øvrige lønnsoppgjør som er ferdig forhandlet, er det blitt enighet om lønnsøkninger som ligger nær denne rammen. Løpende lønnsstatistikk og signaler fra forventningsundersøkelser tilsier at lønnsveksten i år blir litt høyere enn anslått i forrige rapport. Det er usikkerhet om lønns- og prisutviklingen fremover, blant annet om hvorvidt gjenåpningen av økonomien kan føre til flaskehalser og økt press på priser og lønninger.

Renteheving i september

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

I starten av året bidro økt smitte og strenge smitteverntiltak til å bremse gjeninnhentingen av norsk økonomi. Utover våren har tempoet i vaksineringen økt og myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet. Arbeidsledigheten har falt, men er fremdeles høy. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien, men aktiviteten i økonomien ser nå ut til å ta seg markert opp, og noe raskere enn tidligere anslått.

Den underliggende inflasjonen har avtatt og er nå under målet på 2 prosent. Økt prisvekst og høyere inflasjonsforventninger internasjonalt bidrar til usikkerhet om prisutviklingen fremover. Styrkingen av kronen siden i fjor og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier imidlertid at inflasjonen her hjemme vil bli liggende under målet de neste årene. Så lenge kapasitetsutnyttingen øker, er det begrenset risiko for at inflasjonen blir for lav.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå og bidrar til å bringe inflasjonen tilbake mot målet. En lang periode med lave renter øker samtidig faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteen la vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår, men merket seg at veksten har avtatt noe den siste tiden.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Prognosen for styringsrenten innebærer at renten øker gradvis fra høsten av. Rentebanen er litt høyere enn i forrige rapport. Kapasitetsutnyttingen anslås å komme over et normalt nivå mot slutten av året. Arbeidsledigheten ventes å avta videre og komme tilbake til nivået fra før pandemien i løpet av 2022. Den underliggende prisveksten anslås å avta det neste halve året, før den stiger til 1,6 prosent mot slutten av 2024. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn (ikke til stede)

16. juni 2021