Norges Bank

Rentebeslutning desember 2021

På møtet 15. desember 2021 besluttet komiteen å heve styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent.

Styringsrenten settes opp til 0,5 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent.

Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå. De siste ukene har antall nye smittede og koronarelaterte sykehusinnleggelser økt til de høyeste nivåene så langt i pandemien. Smitteøkningen og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst, men den underliggende inflasjonen er lavere enn inflasjonsmålet. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.

Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier at styringsrenten økes mot et mer normalt nivå. En gradvis normalisering av renten er forenlig med fortsatt høy sysselsetting. Økte renter vil også bidra til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av hvordan pandemien og behovet for smitteverntiltak vil påvirke økonomien fremover. Blir det behov for flere eller mer varige tiltak som bremser den økonomiske aktiviteten utover våren neste år, kan den videre renteoppgangen bli skjøvet ut i tid. Komiteen var også opptatt av at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan gi høyere lønns- og prisvekst her hjemme enn anslått. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.

– Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på økonomien. Men blir den økonomiske utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, vil renten mest sannsynlig settes videre opp i mars, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Prognosen for styringsrenten er lite endret fra forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker gradvis de neste årene.

01:48

Sentralbanksjef Olsen om rentebeslutningen 23. september 2021

49:06

Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutningen

Rentesatser gjeldende fra 17. desember 2021:

  • Styringsrente: 0,50 %
  • D-lånsrente: 1,50 %
  • Reserverente: -0,50 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Rentebeslutningen - kort fortalt

Styringsrenten er satt opp til 0,5 prosent

Norges Bank har som oppgave å sørge for lav og stabil prisvekst. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Vi påvirker prisene og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.

Da koronapandemien brøt ut i fjor, satte vi renten ned til null prosent for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Siden da har forholdene i økonomien blitt mer normale, og i det siste har det vært høy aktivitet og lav arbeidsledighet. Nå fører økt smitte og nye smitteverntiltak til at aktiviteten bremser, samtidig som vi ser tegn til at veksten i priser og lønninger vil stige fremover.  

Vi øker renten for å unngå at prisveksten blir for høy frem i tid. Økte renter bidrar også til å motvirke at boligpriser og gjeld stiger for raskt. Fordi renten fremdeles er på et lavt nivå, vil den fortsatt stimulere aktiviteten i økonomien.

Økt smitte bremser den økonomiske aktiviteten

Den økte smitten og strengere smitteverntiltak vil særlig ramme næringer som kultur, overnatting og servering. Hoteller og restauranter har varslet om nye permitteringer, og vi venter at arbeidsledigheten vil øke.

Regjeringen har innført omfattende støtteordninger. De vil særlig hjelpe dem som mister inntektene som følge av smitteverntiltakene. Samtidig er planen at mange av oss skal få en tredje vaksinedose i løpet av de neste månedene. Det kan bety at smitteverntiltakene kan lettes på i løpet av vinteren, slik at den økonomiske oppgangen fortsetter utover våren neste år. Da vil trolig flere komme i jobb igjen og arbeidsledigheten falle videre.

Trolig øker veksten i lønninger og priser

Vårt mål er at konsumprisene øker med rundt 2 prosent årlig. I det siste har prisveksten vært høyere enn dette, hovedsakelig fordi strømprisene har økt mye. Strømprisene kommer trolig til å holde seg høye gjennom vinteren, men vi venter at de faller utover våren.

Ser vi bort fra energiprisene, er prisveksten nå under inflasjonsmålet. Men i det siste har prisveksten steget mye i landene vi handler med, og det er blitt mye dyrere å frakte varer hit til landet. I tillegg tror vi lønnsveksten vil stige fremover fordi det er mange ledige jobber og lav arbeidsledighet i de fleste bransjer. Derfor tror vi at prisveksten, når vi ser bort fra energiprisene, snart vil øke.

Sannsynligvis hever vi renten igjen i mars

Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på økonomien. Men blir den økonomiske utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, er planen å sette renten videre opp i mars.

Sannsynligvis hever vi styringsrenten videre i løpet av de neste årene, slik at den gradvis kommer tilbake omtrent dit den var før pandemien. Vi anslår at boliglånsrenten, som nå er omkring 2 prosent, vil øke til litt over 3 prosent i løpet av de neste tre årene.

Med en gradvis normalisering av renten tror vi at prisveksten vil bli omtrent 2 prosent de neste årene. Etter en midlertidig oppbremsing i økonomien, ser vi for oss at arbeidsledigheten faller igjen og at den forblir lav i årene som kommer.

Pengepolitiske vurderinger

Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Siden forrige pengepolitiske rapport har aktiviteten steget videre og arbeidsledigheten har falt. Økt smittespredning og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover. Hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier at styringsrenten økes mot et mer normalt nivå.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 15. desember å sette styringsrenten opp fra 0,25 til 0,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i mars.

Økt koronasmitte bremser oppgangen internasjonalt

Den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere har fortsatt å stige. I tredje kvartal var BNP-veksten for handelspartnerne samlet litt høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/21, og den økonomiske aktiviteten er nå høyere enn før pandemien. Gjennom høsten har antall nye koronasmittede økt betydelig i Europa, og det er innført strengere smitteverntiltak. Samtidig skaper virusvarianten omikron stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien. Den økonomiske veksten hos handelspartnerne ventes derfor å avta den nærmeste tiden.

Nye smittetilfeller per 100 000 innbyggere. Syvdagers glidende gjennomsnitt


Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Rask oppgang i etterspørselen og forsinkelser i produksjon og distribusjon av varer har gitt lange leveringstider, en kraftig oppgang i fraktrater og store prisøkninger på en del varer og tjenester. Sammen med høye energipriser har dette dempet den økonomiske veksten hos handelspartnerne og bidratt til en kraftig oppgang i den samlede konsumprisveksten i mange land. Inflasjonsforventningene har økt, og det er utsikter til at den underliggende prisveksten hos handelspartnerne blir høyere enn anslått i forrige rapport.

Utsikter til høyere prisvekst har bidratt til å løfte styringsrenteforventningene hos våre viktigste handelspartnere. Markedsprisingen indikerer nå forventninger om at styringsrentene hos flere av handelspartnerne vil bli satt opp i løpet av neste år. Langsiktige statsobligasjonsrenter er lite endret.

Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent


Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Gassprisene har fortsatt å stige, mens oljeprisen er lite endret siden forrige rapport. Den siste tiden har økt smitte og usikkerhet om den nye virusvarianten skapt svingninger i finansmarkedene. Kronen har svekket seg og er nå svakere enn anslått i forrige rapport.

Etter at styringsrenten ble hevet til 0,25 prosent i september, har de fleste bankene satt opp boliglånsrentene. Fremtidige pengemarkedsrenter har falt litt siden september, men indikerer fortsatt forventninger om at styringsrenten heves videre.

Økt smitte og smitteverntiltak demper aktiviteten i norsk økonomi

Lettelser i smitteverntiltakene gjennom året har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er høyere enn før pandemien. BNP for Fastlands-Norge har steget videre utover høsten og har vært om lag som anslått i forrige rapport. Oppgangen var sterkest i tjenesteytende næringer, som tidligere var hardt rammet av smitteverntiltak.

BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100


Kilde: Statistisk sentralbyrå

Smittespredningen i Norge har de siste ukene økt til det høyeste nivået så langt i pandemien. Antall koronarelaterte sykehusinnleggelser har også steget og er nå høyere enn de var våren 2020. Det er igjen innført omfattende smitteverntiltak for å begrense smitten. Samtidig har myndighetene varslet at en stor andel av befolkningen skal få en tredje vaksinedose i løpet av de neste månedene. Det vil kunne redusere behovet for langvarige smitteverntiltak. Prognosene i denne rapporten er basert på en antakelse om at smittespredningen etter hvert vil avta og at smitteverntiltakene gradvis reverseres gjennom vinteren. Det kan imidlertid ikke utelukkes at tiltakene vil vare lenger eller at det blir behov for ytterligere innstramminger.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i november om en sterk oppgang i kapasitetsutnyttingen og at mangel på arbeidskraft og forsinkelser i globale verdikjeder begrenser produksjonen. Sammen med økt smittespredning og tiltak for å begrense smitten vil det dempe den økonomiske aktiviteten den nærmeste tiden. Deretter er det utsikter til at oppgangen fortsetter. Husholdningenes kjøp av varer og tjenester har tatt seg godt opp det siste halve året og har vært høyere enn ventet. Begrensede forbruksmuligheter har gjort at husholdningene har spart mye under pandemien. Det gir trolig rom for fortsatt god vekst i privat konsum når smitten avtar og smitteverntiltakene lettes på. Tjenestenæringene ventes å stå for mye av den økonomiske oppgangen utover våren neste år.

Bedringen i arbeidsmarkedet har fortsatt i takt med den økte økonomiske aktiviteten. Sysselsettingen har økt mer enn anslått i forrige rapport, og antall ledige stillinger er på et høyt nivå. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og var i november 2,3 prosent. Antallet langtidsledige har falt. Den siste uken har gjeninnføringen av smitteverntiltak gitt nye permitteringsvarsler, og ledigheten vil trolig stige noe den nærmeste tiden.

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent


Kilde: NAV

I forslaget til statsbudsjett er det lagt opp til noe lavere oljepengebruk i 2022 enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. Etter at statsbudsjettet ble lagt frem, har regjeringen annonsert strømstøtte til husholdninger. I forbindelse med innføring av smitteverntiltak er det også gjeninnført finanspolitiske støttetiltak. Det vil dempe de økonomiske konsekvensene av den økte smitten og smitteverntiltakene.

Aktiviteten i boligmarkedet er fortsatt høy, men boligprisveksten har avtatt. Gjennom høsten har veksten i boligprisene og kreditt til husholdninger vært om lag som ventet. Boliginvesteringene har vært lavere enn ventet, noe som trolig kan ses i sammenheng med en betydelig økning i byggekostnadene.

Forventninger om høyere lønns- og prisvekst

Høyere energipriser har ført til en kraftig oppgang i den samlede konsumprisindeksen (KPI). Tolvmånedersveksten i KPI var 5,1 prosent i november, som var høyere enn anslått i forrige rapport. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff indikerer at tolvmånedersveksten i energiprisene vil avta etter årsskiftet, og at KPI-veksten kan bli noe lavere inn i neste år.

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har avtatt siden i fjor sommer. Både prisveksten på de varene vi importerer og prisveksten på innenlandske varer og tjenester har falt. I november var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,3 prosent, litt høyere enn anslått i forrige rapport. Andre indikatorer for underliggende prisvekst ligger litt over veksten i KPI-JAE. Inflasjonsforventningene har økt også her hjemme, særlig på ett til to års sikt. Fremover vil økte priser internasjonalt og oppgangen i fraktratene trolig løfte prisveksten på importerte varer.

Løpende lønnsstatistikk tyder på at lønnsveksten har vært om lag som ventet, men den høye etterspørselen etter arbeidskraft har trolig løftet lønnsveksten litt mot slutten av året. Lønnsveksten i inneværende år ventes derfor å bli noe høyere enn anslått i forrige rapport. Lønnsforventningene for 2022 har økt siden forrige rapport.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent


Kilde: Statistisk sentralbyrå

Gradvis renteoppgang

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå. Økt smittespredning og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst, men den underliggende inflasjonen er lavere enn inflasjonsmålet. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.

Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier at styringsrenten økes mot et mer normalt nivå. En gradvis normalisering av renten er forenlig med fortsatt høy sysselsetting. Økte renter vil også bidra til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Prognosen for styringsrenten er lite endret og indikerer en styringsrente som øker til om lag 1,75 prosent i løpet av de nærmeste årene. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at den underliggende inflasjonen er nær målet i løpet av neste år. Kapasitetsutnyttingen anslås å falle på kort sikt, men være over et normalt nivå i årene som kommer.


Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av hvordan pandemien og behovet for smitteverntiltak vil påvirke økonomien fremover. Blir det behov for flere eller mer varige tiltak som bremser den økonomiske aktiviteten utover våren neste år, kan den videre renteoppgangen bli skjøvet ut i tid. Komiteen var også opptatt av at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan gi høyere lønns- og prisvekst her hjemme enn anslått. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 0,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i mars.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

 

15. desember 2021

Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 4/2021

Les rapporten her (nettutgave)

Tallgrunnlag til tabeller i PPR 4/21 ble oppdatert 20. desember kl 10:00 med en tabell som viser den estimerte effekten av energipriser på inflasjonen og på husholdningenes disponible realinntekt for 1.kv. 2021 – 4.kv. 2024.

Forsidebilde av publikasjonen Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 4/2021

Motsyklisk kapitalbuffer økes til 2,0 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,0 prosent med virkning fra 31. desember 2022.

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Bankenes tapståleevne er i utgangspunktet god, og økt krav til motsyklisk kapitalbuffer vil bidra til å opprettholde tapståleevnen.

Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Økt smittespredning og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar, og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette.

Norske banker er lønnsomme og har lave utlånstap. En relativt liten andel av bankenes eksponeringer er mot de næringene som har blitt mest direkte rammet av smitteverntiltak. Det begrenser bankenes tapsrisiko. Blir det behov for mer langvarige smitteverntiltak som bremser den økonomiske aktiviteten, kan bankenes tap øke.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Før reduksjonen i mars 2020 var kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygget seg opp over lengre tid. I løpet av koronapandemien har boligprisene og prisene på næringseiendom økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Det siste halvåret har veksten i eiendomsprisene vært mer moderat. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier et høyere bufferkrav.

– Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil bufferkravet økes til 2,5 prosent i løpet av første halvår 2022 med virkning ett år frem i tid, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.