Møte 18. september

Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.

Veksten hos Norges handelspartnere avtok gjennom fjoråret etter flere år med oppgang. Arbeidsledigheten er lav i mange land. Så langt i år har veksten ute vært om lag som anslått. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt Storbritannias utmelding fra EU, og siden forrige rapport har handelskonfliktene tilspisset seg. Det har svekket vekstutsiktene for handelspartnerne. Rentene ute har falt. I begynnelsen av denne uken steg oljeprisen etter angrep på viktige oljeanlegg i Saudi-Arabia. Prisene på leveranser frem i tid er lite endret siden juni.

Oppgangen i norsk økonomi har vart i tre år. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. I år bidrar særlig høy aktivitet blant oljeleverandørene til å holde veksten i fastlandsøkonomien oppe. Det er utsikter til at veksten etter hvert vil avta, blant annet som følge av lavere investeringer på norsk sokkel.

Fastlandsøkonomien vokste om lag som ventet i andre kvartal. Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har det vært god vekst i produksjonen også de siste månedene. Fremover venter bedriftene at veksten avtar litt, i tråd med anslagene fra forrige rapport. Sysselsettingen og arbeidsledigheten har utviklet seg om lag som anslått. Til tross for god vekst i sysselsettingen synes knappheten på arbeidskraft å være moderat. Det kan tyde på at arbeidsmarkedet er noe mindre stramt enn tidligere lagt til grunn.

Veksten i konsumprisene har avtatt det siste halvåret etter å ha tatt seg markert opp gjennom fjoråret. Det er særlig lavere vekst i energiprisene som har dempet inflasjonen. Underliggende inflasjon har også avtatt og ligger nå nær inflasjonsmålet.

Siden junirapporten har prisveksten vært litt lavere enn anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 1,6 prosent i august. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten (KPI-JAE) 2,1 prosent. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har bidratt til at lønnsveksten har økt. Det er utsikter til at lønnsveksten fremover kan bli noe lavere enn anslått i juni.

Kronekursen har svekket seg markert og er svakere enn lagt til grunn i juni. Vedvarende usikkerhet om utviklingen internasjonalt kan bidra til å holde kronen svak. En svakere krone gir bedre kostnadsmessig konkurranseevne for norske bedrifter. Kronesvekkelsen bidrar også til høyere prisvekst.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og boligprisene er på historisk høye nivåer. De siste to årene har gjeldsveksten avtatt, og boligprisveksten har vært moderat. Det kan blant annet ses i sammenheng med renteøkningene det siste året. Siden forrige rapport har boligprisveksten vært litt høyere enn anslått.

I drøftingen av risikobildet var hovedstyret særlig opptatt av utviklingen internasjonalt. Hendelsene i Midtøsten skaper usikkerhet, blant annet om oljeprisen. Det svært lave rentenivået ute kan være et signal om at vekstutsiktene er svakere enn lagt til grunn. Dersom Storbritannia skulle forlate EU uten en avtale, eller handelskonfliktene trappes opp ytterligere, kan veksten ute og her hjemme bli lavere enn anslått. Den vedvarende usikkerheten om utviklingen internasjonalt kan bidra til at kronen blir svakere enn lagt til grunn.

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Det siste året er styringsrenten satt opp, og pengepolitikken er blitt gradvis mindre ekspansiv. Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente. Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet. Det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Det tilsier isolert sett en høyere rente. En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt. Samtidig er rentenivået ute svært lavt, og det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt. Det taler for å gå forsiktig frem i rentesettingen.

Prognosen for styringsrenten tilsier en litt mindre oppgang i renten enn i forrige rapport. Svakere vekstutsikter og lavere renter ute har bidratt til nedjusteringen. Litt lavere inflasjon og et noe mindre stramt arbeidsmarked her hjemme enn tidligere lagt til grunn har også trukket rentebanen ned. En svakere krone enn anslått har isolert sett trukket renteprognosen opp. Med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Skulle de økonomiske utsiktene eller risikobildet endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Hovedstyret vedtok å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden. Beslutningen var enstemmig.

Øystein Olsen
18. september 2019