Rentemøte mars 2019
Offentliggjøring av rentebeslutningen og råd om motsyklisk kapitalbuffer etter hovedstyrets møte 20. mars 2019.
Styringsrenten heves til 1,0 prosent
Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,0 prosent.
Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen synes nå å være litt over et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Usikkerheten om utviklingen internasjonalt og om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt frem i rentesettingen. Samlet sett tilsier utsiktene og risikobildet at renten økes gradvis fremover.
Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være sterkere enn tidligere antatt. På den annen side er det utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Prognosen for styringsrenten indikerer en litt raskere renteoppgang i år og en noe lavere rente lenger frem enn anslått i forrige rapport. Med en slik utvikling i renten anslås inflasjonen å være nær målet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av det neste halve året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
52:10
Pressekonferanse etter rentebeslutningen 21. mars 2019
0:49
Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer rentebeslutningen
Rentebeslutningen - kort fortalt
Vi har hevet styringsrenten
Vår oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon. Målet er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig har en jobb. Vi påvirker prisstigningen og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.
Vi har lenge holdt renten lav for å løfte aktiviteten og bidra til å få flere i jobb. Nå går det bra i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav og prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Da er det ikke lenger behov for så lave renter.
I september i fjor hevet vi styringsrenten fra 0,5 prosent til 0,75 prosent. Nå har vi hevet den til 1 prosent. Det er gode utsikter for norsk økonomi. Derfor hever vi sannsynligvis renten videre fremover.
Stadig flere er i jobb
Siden 2016 har det vært oppgang i norsk økonomi, og 100 000 flere har kommet i jobb. Arbeidsledigheten har falt. Etter flere år med fall har olje- og gassinvesteringene på norsk sokkel begynt å øke.
Det er tegn til at presset i økonomien øker. Stadig flere bedrifter melder at de har lite ledig kapasitet. En del arbeidsgivere har problemer med å få tak i ansatte med den kunnskapen og erfaringen som trengs. Vi tror kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi nå er litt over et normalt nivå, og at den fortsetter å øke.
Når kapasitetsutnyttingen blir høyere, vil vanligvis også lønnsveksten øke.
Inflasjonen er litt over målet
Prisveksten har steget det siste året, og den er nå litt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. En grunn til at prisveksten har økt, er at lønnsveksten har blitt høyere. Høyere lønninger gir høyere kostnader for bedriftene. Det kan gjøre at de setter opp prisene.
Vi tror lønnsveksten fortsetter å øke i årene fremover. På den annen side venter vi at prisveksten på det vi kjøper fra utlandet, blir lavere. Det skyldes at vi tror kursen på norske kroner kan bli litt sterkere enn den er nå.
Alt i alt venter vi at den samlede prisveksten blir litt lavere fremover, og at inflasjonen vil være nær målet i årene fremover.
Internasjonalt er usikkerheten stor
De siste årene har det vært god vekst i mange av landene Norge handler med. Det har smittet over på norsk økonomi. Økt aktivitet ute gjør at norske bedrifter får solgt flere varer og tjenester til utlandet.
Nå ser det ut til at veksten ute bremser. Vi er usikre på utviklingen fremover. Det er uenighet om regler for handel mellom land. Hindringer for handelen kan dempe den økonomiske veksten. Storbritannias forhold til EU er fortsatt uavklart. Usikkerheten kan i seg selv påvirke hvor mye husholdninger ønsker å spare eller hvor mye bedrifter ønsker å investere.
Norge handler mye med andre land. Usikkerhet i landene vi handler med gir derfor usikkerhet om utviklingen også i norsk økonomi.
Litt raskere renteoppgang i år
Hvis den økonomiske utviklingen blir slik vi nå tror, hever vi sannsynligvis renten en gang det neste halve året og to ganger til etter det.
Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være litt sterkere enn vi trodde i desember. Derfor mener vi renteoppgangen i år bør være litt raskere enn vi så for oss i desember. På den annen side tror vi ikke at renten blir like høy de neste årene som det vi så for oss sist. Det er fordi veksten ute bremser mer opp enn vi hadde ventet.
Hvor raskt og hvor mye vi hever renten, kommer an på hvordan økonomien utvikler seg. Ser det for eksempel ut til at arbeidsledigheten blir høyere og lønnsveksten lavere enn vi nå venter, hever vi renten mindre.
De fleste får mer å rutte med
Vi tror ikke renten blir like høy som i tidligere oppgangsperioder. Vi venter at boliglånsrenten stiger til rundt 3,5 prosent i løpet av et par år.
I fjor økte strømprisene kraftig. Det førte til at den samlede prisveksten ble nesten like høy som lønnsveksten. Dermed ble det liten vekst i kjøpekraften for norske husholdninger.
Vi tror strømprisene blir litt lavere fremover, men høyere renter gir økte utgifter for dem som har lån. Vi regner likevel med at de fleste husholdningene får mer å rutte med fremover. Det skyldes utsikter til at lønningene øker mer enn prisene og at flere har en jobb å gå til. Vi venter at arbeidsledigheten holder seg lav og at forbruket og boligprisene vil stige moderat fremover.
Rentesatser gjeldende fra 22. mars 2019:
- Styringsrente: 1,00%
- D-lånsrente: 2,00%
- Reserverente: 0,00%
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Møte 20. mars 2019
Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,0 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av det neste halve året.
Hos Norges handelspartnere har den økonomiske veksten avtatt etter flere år med bred oppgang. Veksten var svakere enn ventet i fjerde kvartal, og anslagene for veksten fremover er lavere enn i desemberrapporten. Det er fortsatt utsikter til økt lønns- og prisvekst, men anslagene er justert ned. Etter en periode med store svingninger i finansmarkedene er aksjekursene internasjonalt nå høyere enn i desember. Ifølge prisingen i markedet har styringsrenteforventningene falt. Oljeprisen har steget siden desember, men prisene på leveranser frem i tid er lite endret.
Det har vært god vekst i norsk økonomi siden høsten 2016. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. Oppgangen internasjonalt, høyere oljepris og lave renter har bidratt til å løfte veksten. Det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, blant annet som følge av en markert oppgang i investeringene på norsk sokkel i år. Lenger frem vil trolig lavere vekst ute og en nedgang i petroleumsinvesteringene bidra til å dempe veksten.
Veksten i fastlandsøkonomien var høyere enn ventet i fjerde kvartal i fjor. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at veksten i produksjonen holder seg oppe fremover. Investeringene på norsk sokkel ser ut til å bli høyere i år og neste år enn anslått i desember, men noe lavere lenger frem. Siden forrige rapport har sysselsettingen økt mer enn anslått, og arbeidsledigheten har falt videre.
Veksten i konsumprisene har steget det siste året. Høyere elektrisitetspriser har bidratt til oppgangen. Også den underliggende inflasjonen har økt, blant annet drevet av en oppgang i lønnsveksten. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet tilsier at lønnsveksten vil tilta videre.
Prisveksten har vært høyere enn anslått i forrige rapport. I februar var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) 3,0 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten (KPI-JAE) 2,6 prosent. Kronekursen er svakere enn ventet. Samtidig ser det ut til at lønnsomheten i deler av næringslivet, og særlig i oljeleverandørnæringen, er svakere enn tidligere lagt til grunn. Det kan dempe oppgangen i lønnsveksten fremover.
Vedvarende høy gjeldsvekst har økt husholdningenes sårbarhet. Husholdningenes gjeldsvekst har avtatt noe de siste årene, men den er fortsatt høyere enn veksten i disponible inntekter. Boligprisene har steget den siste tiden, etter å ha endret seg lite gjennom høsten i fjor. I drøftingen av risikobildet var hovedstyret særlig opptatt av utviklingen internasjonalt. Det siste året har økt proteksjonisme og politisk usikkerhet dempet veksten ute. I euroområdet avtok veksten markert mot slutten av fjoråret. Storbritannias forhold til EU er fortsatt uavklart. Dersom handelskonfliktene trappes opp, kan veksten hos handelspartnerne bli lavere enn anslått. Samtidig kan vedvarende usikkerhet internasjonalt føre til at kronekursen holder seg svak. Hovedstyret var også opptatt av at oppgangen i norsk økonomi kan bli mer markert enn lagt til grunn. Da kan lønns- og prisveksten bli høyere enn anslått.
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
I vurderingen legger hovedstyret vekt på at pengepolitikken er ekspansiv. Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen synes nå å være litt over et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Usikkerheten om utviklingen internasjonalt og om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt frem i rentesettingen. Samlet sett tilsier utsiktene og risikobildet at renten økes gradvis fremover.
Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være sterkere enn tidligere antatt. På den annen side er det utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Prognosen for styringsrenten indikerer en litt raskere renteoppgang i år og en noe lavere rente lenger frem enn anslått i forrige rapport. Med en slik utvikling i renten anslås inflasjonen å være nær målet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.
Hovedstyret vedtok å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,0 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av det neste halve året. Beslutningen var enstemmig.
Øystein Olsen
20. mars 2019
Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/19
- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 1/2019
Råd om motsyklisk kapitalbuffer 1. kvartal 2019
Norges Bank har gitt råd til Finansdepartementet om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019.
Finansielle ubalanser har bygget seg opp over lang tid. Husholdningenes gjeld er høy og har lenge vokst raskere enn inntektene. I det siste har veksttakten avtatt noe. Foretakene har god tilgang på finansiering. Aktiviteten i boligmarkedet er høy, men boligprisveksten er moderat. I markedet for næringseiendom er det tegn til at den sterke prisveksten vil kunne avta. Bankene har god lønnsomhet, lave tap og god tilgang på markedsfinansiering.
I henhold til finansforetaksloven skal motsyklisk buffer som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget, men kan i særlige tilfeller settes høyere.
- Vurderingen av finansielle ubalanser er ikke vesentlig endret siden forrige kvartal. Norges Bank har gitt Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019, sier Øystein Olsen.
Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.
- Pressemelding Finansdepartementet
- Norges Banks råd er gitt i brevet: Råd om motsyklisk kapitalbuffer 1. kvartal 2019
- Beslutningsgrunnlaget for rådet er gjengitt i kapittel 5 i Pengepolitisk rapport 1/19 og indikatorer for finansielle ubalanser