Norges Bank

Rentemøte juni 2019

Offentliggjøring av rentebeslutningen og råd om motsyklisk kapitalbuffer etter hovedstyrets møte 19. juni 2019.

Styringsrenten heves til 1,25 prosent

Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent.

Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen anslås å være noe over et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Samtidig bidrar handelskonfliktene til betydelig usikkerhet om utviklingen internasjonalt. Usikkerhet om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt frem i rentesettingen. Samlet sett tilsier utsiktene og risikobildet at styringsrenten økes noe videre.

Oppgangen i norsk økonomi synes å bli litt sterkere det neste året enn tidligere anslått. På den annen side er det utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Prognosen for styringsrenten indikerer en litt raskere renteoppgang det neste året enn anslått i forrige rapport, men rentebanen er lite endret lenger frem. Med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet på 2 prosent i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

41:45

Pressekonferanse etter rentebeslutningen 20. juni 2019

0:49

Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer rentebeslutningen

Rentebeslutningen - kort fortalt

Styringsrenten er satt opp

Vår oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb. Vi påvirker prisstigningen og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.

Lenge holdt vi renten lav for å løfte aktiviteten og bidra til å få flere i jobb. Nå går det bra i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav, og prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Da er det ikke lenger behov for så lave renter.

Hvis vi holder renten lav for lenge, kan det oppstå press i økonomien, og lønns- og prisveksten kan skyte fart. En lav rente kan også bidra til at boligpriser og gjeld stiger kraftig. Da øker risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien, med fare for at mange mister jobben.

I fjor høst begynte vi å heve styringsrenten gradvis. Vi hevet den fra 0,5 til 0,75 prosent i september og videre til 1 prosent i mars. Nå har vi hevet den til 1,25 prosent.

Flere har kommet i jobb

Det siste året har 46 000 flere kommet i jobb. Arbeidsledigheten har falt.

På norsk sokkel investeres det nå mye i olje- og gassvirksomhet. Også i andre land øker petroleumsinvesteringene. Det kan gi flere oppdrag til norske oljeleverandørbedrifter.

Det er tegn til at presset i økonomien øker og at kapasitetsutnyttingen er høyere enn normalt. Mange bedrifter melder at de har lite ledig kapasitet. Stadig flere arbeidsgivere har problemer med å få tak i ansatte med den kunnskapen og erfaringen som trengs. Når arbeidsmarkedet strammer seg til, vil vanligvis også lønnsveksten øke.

Prisveksten er litt over målet

Prisveksten har steget det siste året, og den er nå litt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. En grunn til at inflasjonen har økt, er at lønnsveksten har blitt høyere. Høyere lønninger gir økte kostnader for bedriftene. Det kan gjøre at de setter opp prisene.

I årene fremover tror vi lønnsveksten øker litt videre. Samtidig venter vi at prisveksten på det vi kjøper fra utlandet, blir lavere. Det skyldes at vi tror kursen på norske kroner kan bli litt sterkere enn den er nå.

Alt i alt venter vi at den samlede prisveksten blir litt lavere fremover, og at den holder seg nær inflasjonsmålet.

Handelskonflikter gir usikkerhet

De siste årene har det vært god vekst i mange av landene Norge handler med. Det har smittet over på norsk økonomi. Økt aktivitet ute gjør at norske bedrifter får solgt flere varer og tjenester til utlandet.

I det siste har handelskonflikten mellom Kina og USA spisset seg til. Hindringer for handelen kan dempe den økonomiske veksten. Usikkerheten har ført til at rentene har falt i mange land.

Usikkerhet om internasjonal handel gir usikkerhet om utviklingen også i norsk økonomi. Hvis veksten i verdensøkonomien blir lavere, kan også oljeprisen bli lavere.

Vi hever trolig renten litt videre

Planen nå er at vi hever renten to ganger til i tiden fremover. Vi venter at boliglånsrenten vil være rundt 3,4 prosent om et par år.

Hvor raskt og hvor mye vi hever renten, kommer an på hvordan økonomien utvikler seg. Hvis for eksempel oljeprisen faller, kan arbeidsledigheten bli høyere og lønnsveksten lavere. Da hever vi renten mindre. Skulle derimot oppgangen i norsk økonomi bli sterkere og prisveksten høyere, hever vi renten mer.

De fleste får mer å rutte med

Høyere renter gir økte utgifter for dem som har lån. Vi regner likevel med at de fleste husholdningene får mer å rutte med fremover. Det skyldes utsikter til at lønningene øker mer enn prisene og at flere har en jobb å gå til.

Vi venter at arbeidsledigheten holder seg lav og at forbruket og boligprisene vil stige moderat fremover.

 

Rentesatser gjeldende fra 21. juni 2019:

  • Styringsrente: 1,25%
  • D-lånsrente: 2,25%
  • Reserverente: 0,25%

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 20. juni 2019 10:00

Møte 19. juni

Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av året.

Hos Norges handelspartnere avtok veksten gjennom fjoråret etter flere år med oppgang. Så langt i år har veksten vært litt høyere enn ventet, men fremover er vekstutsiktene noe svakere enn i marsrapporten. Storbritannias forhold til EU er fortsatt uavklart, og handelskonflikten mellom USA og Kina har tilspisset seg. Det har bidratt til et bredt fall i rentene ute. Både spotprisen på olje og prisen på leveranser frem i tid har falt og er noe lavere enn i mars. Økt kapasitetsutnytting har bidratt til at lønnsveksten hos handelspartnerne har tiltatt det siste året. Lønns- og prisveksten er ventet å ta seg litt opp fremover, om lag som anslått i marsrapporten.

Siden høsten 2016 har det vært oppgang i norsk økonomi. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. Det er utsikter til at oppgangen fortsetter inn i 2020, blant annet som følge av høyere aktivitet i oljeleverandørnæringen. Lenger frem vil trolig en nedgang i investeringene på norsk sokkel dempe veksten.

Veksten i fastlandsøkonomien var noe lavere enn ventet i første kvartal. Produksjonsfall innen kraftforsyning og fiske dempet veksten. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterer om god vekst og forventer at den vil holde seg oppe fremover. Sysselsettingen har økt mer enn ventet. Arbeidsledigheten har falt litt, om lag som anslått i marsrapporten.

Veksten i konsumprisene tiltok gjennom fjoråret, blant annet som følge av en oppgang i elektrisitetsprisene. Så langt i år har konsumprisveksten avtatt noe. Underliggende inflasjon tok seg også opp i fjor, blant annet som følge av høyere lønnsvekst.

Siden marsrapporten har prisveksten vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,5 prosent i mai. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten (KPI-JAE) 2,3 prosent. Vårens lønnsoppgjør tyder på at lønnsveksten vil tilta i år, i tråd med anslaget i forrige rapport. Tilstramming i arbeidsmarkedet tilsier at lønnsveksten vil øke videre, men lavere oljepris og fortsatt svak lønnsomhet i deler av næringslivet vil trolig dempe oppgangen. Kronekursen er svakere enn ventet.

Vedvarende høy gjeldsvekst har økt husholdningenes sårbarhet. Gjeldsveksten i husholdningene har avtatt de siste årene, men er fortsatt høyere enn veksten i disponible inntekter. Boligprisveksten har vært lav den siste tiden.

I drøftingen av risikobildet var hovedstyret særlig opptatt av utviklingen internasjonalt. Skulle handelskonfliktene trappes opp ytterligere, kan veksten hos handelspartnerne og oljeprisen bli lavere enn anslått. Det kan dempe veksten her hjemme. Samtidig kan vedvarende usikkerhet føre til at kronekursen holder seg svak. Hovedstyret var også opptatt av at oppgangen i oljenæringen og ringvirkningene til norsk økonomi kan bli sterkere enn lagt til grunn.

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

I vurderingen legger hovedstyret vekt på at pengepolitikken fortsatt er ekspansiv. Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen anslås å være noe over et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Samtidig bidrar handelskonfliktene til betydelig usikkerhet om utviklingen internasjonalt. Usikkerhet om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt frem i rentesettingen. Samlet sett tilsier utsiktene og risikobildet at styringsrenten økes noe videre.

Oppgangen i norsk økonomi synes å bli litt sterkere det neste året enn tidligere anslått. På den annen side er det utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Prognosen for styringsrenten indikerer en litt raskere renteoppgang det neste året enn anslått i forrige rapport, men rentebanen er lite endret lenger frem. Med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Hovedstyret vedtok å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av året. Beslutningen var enstemmig.

Publisert 20. juni 2019 10:00
Publisert 20. juni 2019 10:00

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 2. kvartal 2019

Norges Bank har gitt råd til Finansdepartementet om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019.

Finansielle ubalanser har bygget seg opp over lang tid. Husholdningenes gjeld vokser fremdeles raskere enn inntektene, men veksttakten har avtatt noe i det siste. Veksten i foretakenes kreditt holder seg oppe og er høyere enn veksten i økonomien. Boligprisene har steget kraftig over lengre tid og er på historisk høye nivåer. De siste to årene har boligprisene økt mindre enn husholdningenes disponible inntekt. I markedet for næringseiendom har den sterke prisveksten avtatt noe. Bankene har god lønnsomhet, lave tap og god tilgang på markedsfinansiering.

- Vurderingen av finansielle ubalanser er ikke vesentlig endret siden forrige kvartal. Norges Bank har gitt Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019, sier Øystein Olsen.

Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.

Norges Banks pressemelding publiseres kort tid etter Finansdepartementets pressemelding er offentlig.

Publisert 20. juni 2019 10:00