Norges Bank

Rentemøte desember 2019

Offentliggjøring av rentebeslutningen og råd om motsyklisk kapitalbuffer etter hovedstyrets møte 18. desember 2019.

Styringsrenten uendret på 1,50 prosent

Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,50 prosent.

Siden september i fjor er styringsrenten hevet gradvis. Pengepolitikken er blitt mindre ekspansiv. Prisveksten er nær inflasjonsmålet, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Svekkelsen av kronen vil trolig bidra til noe høyere prisvekst. Lønnsveksten ser likevel ut til å holde seg moderat fremover. Veksten i fastlandsøkonomien er i ferd med å avta. Med en rente nær dagens nivå er det utsikter til at inflasjonen vil holde seg nær inflasjonsmålet og at kapasitetsutnyttingen vil avta mot et normalt nivå.

Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier at renten holdes nær dagens nivå fremover. Prognosen for styringsrenten er om lag uendret fra forrige rapport. En svakere krone enn anslått tilsier isolert sett en høyere rentebane. På den annen side ser oppgangen i norsk økonomi ut til å være litt mer moderat enn tidligere lagt til grunn. Det tilsier isolert sett en litt lavere rentebane. Skulle de økonomiske utsiktene eller risikobildet endre seg, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dagens nivå den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

0:44

Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer rentebeslutningen

27:50

Pressekonferanse om rentebeslutningen 19. desember 2019

Rentebeslutningen - kort fortalt

Vi har holdt renten uendret på 1,5 prosent

Vår oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon. Målet er en prisstigning rundt 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb.

Hvis vi holder renten for lav, kan det oppstå press i økonomien, og lønns- og prisveksten kan skyte fart. En lav rente kan også føre til at boligpriser og gjeld stiger kraftig. Da øker risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien, med fare for at mange mister jobben. Setter vi renten for høyt, kan det bremse den økonomiske oppgangen slik at flere blir uten jobb og prisveksten blir for lav. 

De siste tre årene har det gått bra i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har falt. I fjor begynte vi å heve renten gradvis fra 0,5 prosent. Siden september i år har renten vært 1,5 prosent. På dette møtet har vi valgt å holde renten uendret.

Mindre press i økonomien fremover

Presset i norsk økonomi har økt de siste årene, og mange bedrifter melder at det er vanskelig å produsere mer uten å investere i nytt utstyr eller ansette flere. Det tyder på at kapasitetsutnyttingen i økonomien er høyere enn normalt.  Bedriftene har ansatt stadig flere, og det siste året har 47 000 flere kommet i jobb.

Nå varsler mange bedrifter at de vil være mer tilbakeholdne med nyansettelser utover vinteren. I årene fremover tror vi olje- og gassinvesteringene på norsk sokkel blir lavere enn de er nå. Da blir det færre oppdrag til norske leverandørbedrifter. Vi venter at presset i økonomien vil avta fremover, men at antall personer i jobb vil fortsette å øke.

Prisveksten er nær målet

Inflasjonen er nå nær målet på 2 prosent.

Gjennom neste år venter vi høyere prisvekst på det vi kjøper fra utlandet. Det er fordi kursen på norske kroner har blitt svakere.

Vi regner med at kronen vil holde seg ganske svak fremover, men at den styrker seg litt, og at prisveksten på det vi kjøper fra utlandet etter hvert vil gå ned. Vi tror inflasjonen vil være nær målet i årene fremover.

Trolig holder vi renten i ro den nærmeste tiden

Utsikter til at presset i økonomien avtar og inflasjonen holder seg nær målet, tyder på at renten er passe høy. Boligprisveksten er dessuten moderat, og gjelden i husholdningene øker omtrent i takt med inntektene.

Planen nå er at vi holder styringsrenten i ro den nærmeste tiden. Hvis det går slik vi tror, vil lønningene øke mer enn prisene, og arbeidsledigheten holde seg lav. Vi venter at boligprisene stiger moderat fremover.

Det kan hende vi må endre planen. For eksempel kan det hende at handelskonfliktene internasjonalt spisser seg til og oljeprisen faller mye. I så fall kan arbeidsledigheten her hjemme bli høyere og lønnsveksten lavere enn vi regner med. Da kan vi sette renten ned. Skulle derimot oppgangen i norsk økonomi bli sterkere enn vi venter, eller lønns- og prisveksten bli høyere, kan vi sette renten opp.

 

Rentesatser gjeldende fra 20. desember 2019:

  • Styringsrente: 1,50 %
  • D-lånsrente: 2,50 %
  • Reserverente: 0,50 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 19. desember 2019 10:00

Møtet 18. desember

Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,50 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere avtok gjennom fjoråret og har vært moderat i år. Siden forrige rapport har veksten hos handelspartnerne vært litt høyere enn ventet, men utsiktene fremover er lite endret. Arbeidsledigheten er lav i mange land, men den siste tiden har veksten i sysselsettingen falt noe. Det ser nå ut til at Storbritannia forlater EU på nyåret med en utmeldingsavtale. USA og Kina er blitt enige om en avgrenset handelsavtale. Siden septemberrapporten har terminrentene hos handelspartnerne økt noe. Også oljeprisen har steget.

Siden 2016 har det vært god vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. Oppgangen i fastlandsøkonomien har fortsatt i år. Fremover er det utsikter til at store investeringsprosjekter på sokkelen ferdigstilles. Det vil dempe veksten i norsk økonomi.

Veksten i fastlandsøkonomien har avtatt i høst og har vært litt lavere enn ventet. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at veksten avtar litt videre det neste halvåret. Arbeidsledigheten har vært stabil og i tråd med anslagene fra forrige rapport, men sysselsettingen økte noe mindre enn ventet i tredje kvartal. Samlet sett har arbeidsmarkedet utviklet seg litt svakere enn anslått, og kapasitetsutnyttingen synes å være litt lavere enn tidligere lagt til grunn.

Konsumprisveksten har avtatt i år etter en markert oppgang gjennom fjoråret. Det er særlig lavere vekst i elektrisitetsprisene som har dempet inflasjonen. Underliggende inflasjon har også avtatt og har vært nokså stabil nær 2 prosent siden sommeren.

Siden septemberrapporten har prisveksten vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 1,6 prosent i november. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten (KPI-JAE) 2,0 prosent. Strammere arbeidsmarked de siste årene har bidratt til at lønnsveksten har økt. Lønnsforventningene blant partene i arbeidslivet tyder på at lønnsveksten vil være moderat fremover.

Kronekursen har svekket seg betydelig og er svakere enn lagt til grunn i september. En svakere krone vil gi et løft i prisveksten på importerte varer. Kronesvekkelsen bedrer også den kostnadsmessige konkurranseevnen for norske bedrifter og kan bidra til høyere etterspørsel etter norske varer og tjenester.

Finansielle ubalanser bygger seg ikke lenger opp, og det er nå enkelte tegn til at de avtar. Husholdningenes gjeldsvekst har avtatt de siste par årene, og boligprisveksten har vært moderat. Siden forrige rapport har veksten i boligprisene og i husholdningenes gjeld vært litt lavere enn ventet.

I drøftingen av risikobildet var hovedstyret opptatt av at handelskonfliktene fortsatt bidrar til usikkerhet om utviklingen internasjonalt. Rentenivået ute er svært lavt. Kronekursen har svekket seg mye, og det er usikkert hvor sterkt kronesvekkelsen vil påvirke lønns- og prisveksten. Norsk økonomi synes å være nær toppen av konjunktursykelen. Oppgangen kan fortsette lenger enn lagt til grunn dersom investeringsveksten i næringslivet holder seg oppe lenger. På den annen side er det en risiko for at veksten blir lavere enn vi legger til grunn, for eksempel dersom handelskonfliktene forverres og oljeprisen faller.

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Siden september i fjor er styringsrenten hevet gradvis. Pengepolitikken er blitt mindre ekspansiv. Prisveksten er nær inflasjonsmålet, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Svekkelsen av kronen vil trolig bidra til noe høyere prisvekst. Lønnsveksten ser likevel ut til å holde seg moderat fremover. Veksten i fastlandsøkonomien er i ferd med å avta. Med en rente nær dagens nivå er det utsikter til at inflasjonen vil holde seg nær inflasjonsmålet og at kapasitetsutnyttingen vil avta mot et normalt nivå.

Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier at renten holdes nær dagens nivå fremover. Prognosen for styringsrenten er om lag uendret fra forrige rapport. En svakere krone enn anslått tilsier isolert sett en høyere rentebane. På den annen side ser oppgangen i norsk økonomi ut til å være litt mer moderat enn tidligere lagt til grunn. Det tilsier isolert sett en litt lavere rentebane. Skulle de økonomiske utsiktene eller risikobildet endre seg, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer.

Hovedstyret vedtok å holde styringsrenten uendret på 1,50 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden. Beslutningen var enstemmig.

Øystein Olsen
18. desember 2019

Publisert 19. desember 2019 10:00
Publisert 19. desember 2019 10:00

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 4. kvartal 2019

Norges Bank har gitt råd til Finansdepartementet om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019.

Dagens krav til motsyklisk kapitalbuffer på 2,0 prosent og den vedtatte økningen til 2,5 prosent har bakgrunn i at finansielle ubalanser har bygget seg opp over lang tid. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og eiendomsprisene er høye.

Vår vurdering er at finansielle ubalanser ikke lenger bygger seg opp, og at det nå er enkelte tegn til at de avtar. Husholdningenes gjeldsvekst har gradvis avtatt og er nå nær veksten i disponibel inntekt. Moderat boligprisvekst de siste årene har redusert sårbarheten i boligmarkedet. Lavere vekst i gjeld og boligpriser kan ses i sammenheng med krav til bankenes utlånspraksis og renteøkningene det siste året. Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt. Bankene har god lønnsomhet, lave tap og god tilgang på markedsfinansiering.

– Norges Bank har gitt Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019, sier Øystein Olsen.

Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.

 

Publisert 19. desember 2019 10:00