Veksten i verdensøkonomien er moderat. Samlet sett ser veksten hos våre handelspartnere ut til å være om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 3/15. I Kina og andre fremvoksende økonomier i Asia er det tegn til at veksten har stabilisert seg, mens det fortsatt er fall i aktiviteten i store råvareproduserende land som Russland og Brasil. I en rekke industrialiserte land er utviklingen innenlands fortsatt god, men svakere vekst i fremvoksende økonomier demper eksportveksten. Energiprisfallet i år har bidratt til at prisveksten i de fleste industriland har avtatt og vært lavere enn anslått. Kjerneinflasjonen har holdt seg oppe.

Siden forrige pengepolitiske rapport har Den europeiske sentralbanken gitt signaler om ytterligere pengepolitiske tiltak, og Sveriges riksbank har besluttet å øke kjøpene av verdipapirer. Markedet priser inn lavere styringsrenter fremover i euroområdet og Sverige enn i september. I USA og Storbritannia er forventningene til pengepolitikken lite endret. Samlet sett har forventede styringsrenter hos handelspartnerne falt noe.

Oljeprisen har den siste tiden vært noe under 50 dollar per fat, i tråd med det som ble lagt til grunn i september. Prisene på leveranser fram i tid er lite endret og reflekterer fortsatt forventninger om en viss oppgang i oljeprisen.

Hittil i fjerde kvartal har kronekursen i gjennomsnitt vært svakere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 3/15.

Påslaget i det norske pengemarkedet har økt og vært litt høyere enn anslått. Også risikopåslagene på bankenes obligasjonsfinansiering har steget noe. Reduksjonen i styringsrenten i september synes å ha fått gjennomslag i bankenes utlånsrenter. I Norges Banks utlånsundersøkelse melder bankene om noe strammere utlånspraksis.

Norsk økonomi ser så langt ut til å utvikle seg litt svakere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 3/15. Den registrerte arbeidsledigheten har økt i tråd med anslagene fra september, mens ledigheten målt ved AKU har steget noe mer. Husholdningenes varekonsum har vært lavere enn ventet. Industriproduksjonen ser ut til å ha falt videre i tredje kvartal, mens eksporten av tradisjonelle varer som ventet økte moderat.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år legges det opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 195 milliarder kroner i 2016. Det inkluderer tilleggsbevilgningene som følge av asyltilstrømmingen. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er det strukturelle underskuddet anslått å øke med 0,7 prosentenheter, som er mer enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Boligprisveksten i september var noe lavere enn ventet, og det er fortsatt store regionale forskjeller i boligmarkedet. Husholdningenes kreditt har vokst om lag som anslått.

Prisveksten har vært som anslått i forrige rapport. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 3,1 prosent i september. Økningen i tolvmånedersveksten i KPI-JAE de siste månedene skyldes i hovedsak høy prisvekst på importerte konsumvarer. Etter hvert
som virkningene av en svakere krone fases ut, ventes prisveksten å avta.

Styringsrenten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent.
På møtet 23. september vedtok hovedstyret å redusere styringsrenten med 0,25
prosentenheter til 0,75 prosent. Hovedstyret uttrykte samtidig at styringsrenten kan bli satt ytterligere ned i løpet av det nærmeste året.

Virkningene av fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene kommer gradvis til syne, og er særlig tydelige i regioner med nær tilknytning til oljevirksomheten. Siden forrige rentemøte har utviklingen i norsk økonomi vært litt svakere enn ventet, og forventede styringsrenter ute har fortsatt å falle noe. På den andre siden har kronekursen vært svakere enn forutsatt, og en mer ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. En samlet vurdering av ny informasjon tilsier at styringsrenten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak

Styringsrenten holdes uendret på 0,75 prosent.