Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten.

I sin vurdering i dag la hovedstyret særlig vekt på følgende forhold:

Med en rente på 5½ prosent og kronekursen lik gjennomsnittet for februar ble konsumprisveksten i den inflasjonsrapporten som ble lagt fram 5. mars anslått til 2¼ prosent om to år. Det ventes lav prisvekst de nærmeste månedene som følge av den sterke kronen og lav prisstigning internasjonalt.

Prisveksten i første kvartal var i gjennomsnitt om lag som anslått i inflasjonsrapporten, mens marstallet var noe lavere enn ventet. I mars var 12-månedersveksten i konsumprisene, målt ved KPI-JAE, 1,5 prosent. Den sterke kronen i fjor, og lav prisstigning ute, bidrar til nedgang i prisene på importerte konsumvarer. Den effektive kronekursen har svekket seg i år, og den er nå 2-3 prosent lavere i verdi enn forutsatt i referansealternativet i den siste inflasjonsrapporten.

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester preges av at lønnsveksten i Norge har vært høy. Lønnsveksten i 2003 vil bli lavere enn i fjor. Resultatene så langt i årets lønnsoppgjør tyder på at lønnsveksten i år også kan bli noe lavere enn anslaget i inflasjonsrapporten, som var på 5 prosent.

Den økonomiske utviklingen internasjonalt er svak. Aktiviteten blir søkt holdt oppe ved lave renter og skattelettelser i flere land. Det er usikkert når den økonomiske veksten kan bli selvdrevet. I USA er det risiko for at forbruksveksten faller før investeringene igjen begynner å vokse. Utviklingen i kontinental-Europa har vært svak. Her er det særlig utviklingen i Tyskland som trekker veksten ned. Siden vårt forrige rentemøte er styringsrenten satt ned i euroområdet, Sverige, Danmark og New Zealand, mens den er økt i Canada. I flere land er det forventninger om enda noe lavere renter.

Etter at det tidligere regimet i Irak falt, har kursene i aksjemarkedene tatt seg noe opp. Oljeprisen har falt til 23 dollar per fat.

Også i norsk økonomi er veksten nå trolig lav. Utviklingen i deler av næringslivet blir preget av høyt kostnadsnivå, lav lønnsomhet og dårlige tider ute. Investeringene kan bli lavere enn anslått i inflasjonsrapporten. Den høye lønnsveksten har svekket økonomien i statlige og kommunale virksomheter og fører trolig til at sysselsettingen i offentlig sektor stagnerer. Arbeidsledigheten øker. Målt ved Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) har arbeidsledigheten kommet opp i 4,1 prosent som er på linje med gjennomsnittet for 1990-tallet. Veksten i det private forbruket som har vært høy, ser ut til å bli noe dempet av de høye strømregningene som nå forfaller til betaling.

Informasjonen fra vårt regionale nettverk bekrefter en forholdsvis svak utvikling. Etterspørsel og produksjon i den eksportrettede industrien faller, men utsiktene oppfattes ikke som like negative som ved forrige rapportering. Bygg- og anleggsbransjen i Sør-Norge melder om svak ordreinngang. Tjenesteyting rettet mot næringslivet er inne i en kraftig lavkonjunktur, og produksjonen stagnerer i tjenesteyting rettet mot husholdningene. Konsumvareindustrien og varehandelen fortsetter i følge vårt nettverk å vokse.

Veksten i kreditt er i ferd med å avta. Det kommer særlig til uttrykk i lavere låneetterspørsel fra bedriftene. Boligprisene flater nå ut. Det vil normalt etter hvert også føre til lavere låneetterspørsel fra husholdningene, men veksten i deres gjeld er fortsatt svært høy.

Samlet sett gir utviklingen de siste ukene utsikter til lav prisstigning framover. Med en rente på 5,0 prosent ser Norges Bank det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

Figurer brukt i tilknytning til hovedstyrets rentemøte:

Internasjonal økonomi (175 kB)

Finansielle markeder (285 kB)

Etterspørsel og produksjon (72 kB)

Arbeidsmarkedet (74 kB)

Priser (67 kB)