Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om virkemidlene i pengepolitikken. Analysene i den inflasjonsrapporten som er lagt frem i dag, tyder på at det med dagens rentenivå er utsikter til å nå inflasjonsmålet i løpet av to år. Det er imidlertid et sammensatt risikobilde. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy kapasitetsutnyttelse. Det er mangel på arbeidskraft, og lønnskostnadene stiger temmelig sterkt. Konsumprisveksten har tiltatt og økte i mai med 4,3 prosent fra året før. Korrigert for avgifter og energivarer var prisveksten om lag 2,7 prosent. Husholdningenes formuesstilling er god, og kredittveksten holder seg høy. Det er derfor en risiko for at presset innenlands kan komme til uttrykk i sterkere prisimpulser enn vi anslår.

På den annen side har veksten i verdensøkonomien avtatt vesentlig, og det er risiko både for at den faller ytterligere og for at en lavkonjunktur varer ved. I større grad enn vanlig har norsk næringsliv så langt vært skjermet fra den internasjonale utviklingen. Det gjelder oljenæringen, men også eksportnæringer som aluminiumsproduksjon og havbruk. Prisutviklingen på importvarer har blitt påvirket av olje- og energiprisene. Får vi en ny bølge av negative nyheter internasjonalt, vil norsk økonomi trolig komme til å bli sterkere påvirket. Det vil også kunne dempe prisveksten sammenlignet med våre anslag. Kronen er nå sterkere enn den beregningsmessige forutsetningen som ligger til grunn for analysene i inflasjonsrapporten.

Med uendret rente framover er det, slik Norges Bank nå ser det, like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere.