Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2,5 prosent. Pengepolitikken virker med et temmelig langt tidsetterslep, og banken må derfor se framover i rentesettingen. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt et par år fram i tid.

Endringer i renten vil normalt foretas gradvis slik at banken kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Dersom prisutsiktene avviker vesentlig fra målet, vil Norges Bank sette renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes tilbake til målet. Doseringen av virkemidlene kan være kraftigere om økonomien og utsiktene for inflasjonen blir utsatt for større forstyrrelser for eksempel fra internasjonal økonomi eller oljemarkedet. Det kan også være riktig med kraftigere virkemiddelbruk hvis for eksempel sterk uro i finansmarkedene eller et forhandlingsdrevet kostnadssjokk tyder på at tilliten til pengepolitikken står i fare. Norges Bank vil bestrebe seg på å klargjøre sitt reaksjonsmønster. Med tillit til inflasjonsmålet, har Norges Bank større mulighet til også å ivareta hensynet til stabilitet i realøkonomien.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert i inflasjonsrapporten 8. mars. Der ble prisstigningen anslått til 2 prosent i 2003 med forutsetning om uendret rente. Anslagene for den økonomiske utviklingen må imidlertid vurderes i lys av at retningslinjene for den økonomiske politikken ble lagt om 29 mars, jf. Norges Banks pressemelding den dagen. Det nye inflasjonsmålet vil i seg selv kunne påvirke anslagene gjennom inflasjonsforventningene. Opplegget i Langtidsprogrammet for innfasingen av oljeinntektene fra 2002 vil også få betydning. I våre anslag i siste inflasjonsrapport la vi som en teknisk forutsetning til grunn nøytral finanspolitikk.

Internasjonalt skjer det en avdemping av veksten, og det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Den amerikanske sentralbanken har senket målet for renten med til sammen 2,5 prosentpoeng siden årsskiftet. Det har også vært rentereduksjoner i flere andre land.

Norsk økonomi er preget av høy kapasitetsutnyttelse. Arbeidsmarkedet er svært stramt. Det øker risikoen for at kostnadsveksten blir høyere enn anslått. Boligprisene øker mer enn ventet. Tilførselen av kreditt holder seg høy. Konsumprisindeksen økte i april med 3,8 prosent fra året før. Korrigert for avgifter, strøm- og bensinpriser var prisveksten om lag 2½ prosent. Målt ved den importveide kronekursen har kronen styrket seg med 1,8 prosent i forhold til forutsetningen i forrige inflasjonsrapport. Det vil isolert sett bidra til å dempe prisimpulsene fra utlandet.

Samlet sett trekker innenlandske forhold i retning av en strammere pengepolitikk. På den annen side kan utviklingen internasjonalt, med mulighet for et markert og langvarig tilbakeslag, føre til at prisveksten kan bli lavere enn antatt. Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.