I vårt brev til Finansdepartementet 27. mars sa vi om praktiseringen av pengepolitikken at: ”Banken må derfor være fremoverskuende i sin rentesetting. Virkningene av renteendringer er usikre og vil variere over tid. Endringer i renten vil bli foretatt gradvis, slik at banken får anledning til å vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Dersom prisstigningen i en periode avviker vesentlig fra målet, vil Norges Bank sette renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes tilbake til målet. Norges Bank vil søke å unngå unødige svingninger i produksjon og etterspørsel.”

Anslagene i vår siste inflasjonsrapport tydet på at prisstigningen i Norge etter hvert vil avta. Med om lag uendret rente ble konsumprisveksten anslått til 2 prosent i 2003. Det nye mandatet for pengepolitikken vil imidlertid i seg selv kunne påvirke anslagene gjennom inflasjonsforventingene. Inflasjonsmålet på 2½ prosent, som ligger over ESBs mål, kan bidra til å trekke inflasjonsforventningene noe opp. På den annen side kan en tallfesting av inflasjonsmålet virke klargjørende. Opplegget for innfasing av oljeinntektene kan isolert sett tilsi at finanspolitikken blir noe mer ekspansiv enn hva vi har lagt til grunn som beregningsmessig forutsetning i siste inflasjonsrapport. Regjeringen har imidlertid også sagt at finanspolitikken fortsatt skal brukes til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.

Internasjonalt skjer det en avdemping av veksten, og det er knyttet usikkerhet til den videre utviklingen. Den amerikanske sentralbanken har senket målet for renten med til sammen 1½ prosentpoeng siden årsskiftet. Den japanske sentralbanken har i praksis gjeninnført nullrentepolitikken. Det har også vært rentereduksjoner i flere andre land.

Det er fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi. Arbeidsmarkedet er stramt. Tilførselen av kreditt er fortsatt høy. Prisveksten er høy. Konsumprisindeksen økte i februar med 3,6 prosent fra året før. Korrigert for avgifter, strøm- og bensinpriser var prisveksten 2,9 prosent. Målt ved den importveide kronekursen har kronen styrket seg med 1,5 prosent i forhold til forutsetningen i siste inflasjonsrapport, og vil derfor isolert sett bidra til noe lavere importerte prisimpulser.

Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.