Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, fra årsskiftet definert som euro. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre kronekursen. I innretningen av virkemidlene legger banken vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet over tid. Pris- og kostnadsveksten må derfor bringes ned på det nivået eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, grunnlag for beslutninger om innretningen av virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert i Inflasjonsrapport 1999/3.

Norges Bank venter at lønns- og prisveksten etter hvert vil avta og komme ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. Den sterke økonomiske oppgangen Norge har hatt siden 1992, er nå blitt avløst av en periode med svakere vekst. Vi regner med at veksten i fastlandsøkonomien blir lavere både i år og neste år enn veksten i produksjonspotensialet, slik at presset blant annet i arbeidsmarkedet avtar noe. Det er trolig nødvendig for at pris- og kostnadsveksten ikke skal bli høyere enn i eurolandene. Utviklingen peker i retning av at veksten i fastlandsøkonomien i løpet av 2001 vil være på vei tilbake til et mer normalt nivå.

Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen bygger på en del sentrale forutsetninger om blant annet renten, valutakursen og finanspolitikken. Som en teknisk forutsetning antas det i siste inflasjonsrapport at pengemarkedsrentene følger markedets renteforventninger, representert ved terminrentene. Det er lagt til grunn en kronekurs på 8,30 per euro. Anslagene bygger også på en reell vekst i offentlige utgifter på om lag 2 prosent de neste to årene.

Utviklingen siden denne rapporten ble lagt frem gir ikke grunnlag for å foreta vesentlige justeringer i analysene. Vi holder fast ved hovedbildet fra denne rapporten.

Regjeringens budsjettforslag er i hovedsak på linje med de tekniske forutsetningene Norges Bank la til grunn i siste inflasjonsrapport. Kronekursen har variert mellom 8,17 og 8,37 per euro. De langsiktige rentene har økt noe, men dette reflekterer internasjonale forhold.

Konsumprisindeksen økte med 2,1 prosent fra september i fjor. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for bidragene fra elektrisitetspriser og avgifter, økte også med 2,1 prosent den siste tolvmånedersperioden.

Den innenlandske kredittveksten holder seg godt oppe, og boligprisene har økt. Utviklingen på arbeidsmarkedet har den siste måneden vært som forventet. Importen av tradisjonelle varer har imidlertid falt mer enn forventet, og tyder på at nedgangen i realinvesteringene inneværende år kan bli noe større enn anslått i siste inflasjonsrapport.

Hittil i år har Norges Bank redusert sine renter overfor bankene ved fem anledninger, med i alt 2,5 prosentpoeng. Dersom økonomien utvikler seg om lag som anslått i den siste inflasjonsrapporten, vil rommet for ytterligere rentenedgang være lite. Sannsynligheten for at den neste endringen vil være en reduksjon, er likevel fortsatt større enn for at det blir en økning.