Norges Bank

Innledning til pressekonferanse 22. september

Norges Banks Hovedstyre har i dag besluttet å redusere bankenes innskudds- og utlånsrenter med 0,50 prosentpoeng med virkning fra i morgen 23. september. Foliorenten og D-lånsrenten er etter dette henholdsvis 5,5 prosent og 7,5 prosent.

Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, fra årsskiftet definert som stabilitet overfor euro. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre kronekursen. I innretningen av virkemidlene må banken legge vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet over tid. Pris- og kostnadsveksten må derfor bringes ned på det nivået eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapport er et viktig grunnlag for bankens beslutninger i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av konjunktursituasjonen og utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 16. september i Inflasjonsrapport nr. 3 1999.

Kronekursen har holdt seg stabil mot euro. De langsiktige rentene har økt noe, men dette reflekterer internasjonale forhold. Veksten i konsumprisindeksen har den siste tiden avtatt noe, og var lavere enn ventet i august. Konsumprisene økte med 1,9 prosent i tolvmånedersperioden fram til utgangen av august. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for bidragene fra elektrisitet og avgifter, var 2,2 prosent. Til tross for økende etterspørsel etter tjenester, har det private forbruket vist avtakende vekst i det siste. Importen er lav og investeringene i næringslivet viser nedgang.

På den annen side er de internasjonale vekstutsiktene lysere. Dette reflekteres også i økende råvarepriser, som over noe tid vil kunne medføre høyere importert prisstigning. Høy oljepris gir økt optimisme i Norge. Den innenlandske kredittveksten holder seg godt oppe, og boligprisene har økt. Reservene i arbeidsmarkedet ser ut til å være uttømt, og økonomien har en tid vært nær en kapasitetsgrense. Dette gjenspeiles i at veksten i arbeidsstyrken har stoppet opp. Arbeidsledigheten ser ikke ut til å øke like mye som tidligere anslått.

Norges Banks anslag i inflasjonsrapporten for utviklingen i fastlandsøkonomien er om lag de samme som i de rapportene som ble lagt fram tidligere i år. Likevel har det skjedd et skifte i de økonomiske utsiktene. Risikoen for nedgangstid med deflasjon er redusert det siste halve året. Nedgangen ser ut til å bli begrenset til visse sektorer i økonomien, særlig i bygg- og anleggsbransjen og i verkstedindustrien. Anslagene for lønnsveksten er lite endret. På den ene siden venter vi nå et mer markert konjunkturforløp for industrien, med større nedgang i produksjon og lønnsomhet neste år og en noe sterkere gjeninnhenting i 2001. På den annen side ventes arbeidsmarkedet i skjermede næringer å bli noe strammere enn tidligere anslått.

Inflasjonsrapporten tilsier at pris- og kostnadsveksten i Norge etter hvert kommer ned mot det nivået eurolandene sikter mot. Det er da blant annet forutsatt at veksten i offentlige utgifter blir om lag på linje med den trendmessige veksten i fastlandsøkonomien.

Vi har vurdert om rentenedsettelsen denne gangen burde begrenses til 0,25 prosentpoeng, men ble stående ved 0,5 prosentpoeng. Dermed vil imidlertid, med den utvikling som ligger inne i våre analyser, rommet for ytterligere rentenedgang være lite. Sannsynligheten for at den neste endring vil være en reduksjon er større enn for at det blir en økning. Men vi ser for oss, dersom utviklingen blir om lag som forventet, at en eventuell reduksjon vil være mindre enn de reduksjoner vi hittil har gjennomført.

Publisert 29. april 2003 17:37
Publisert 29. april 2003 17:37