Motsyklisk kapitalbuffer
– et kapitalkrav til bankene som fastsettes av Norges Bank
Lenker
Motsyklisk kapitalbuffer
2,5%
Gjelder fra 31. mars 2023
Hva er motsyklisk kapitalbuffer?
Motsyklisk kapitalbuffer er en del av det samlede kapitalkravet til bankene. Denne bufferen er et virkemiddel innen makrotilsyn for å sikre finansiell stabilitet.
Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er todelt:
- Gjøre bankene mer solide – Ved å kreve at bankene bygger opp kapital under gode økonomiske tider, vil de være bedre rustet til å håndtere økonomiske kriser og tap.
- Sikre kredittilførselen – Bufferen skal motvirke at bankenes utlånspraksis forsterker økonomiske tilbakeslag, ved å bidra til at bankene kan opprettholde kredittilførselen selv under kriser.
Norges Bank fastsetter nivået på denne bufferen hvert kvartal. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer baseres på prinsipper og et informasjonsgrunnlag som omfatter analyser og vurderinger av økonomiske og finansielle forhold, som syklisk sårbarhet, kredittilgang, og bankenes evne til å tåle tap. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved økonomiske tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, kan kravet reduseres for å motvirke at bankene strammer inn på sin til utlånspraksis.
Nyeste beslutning
Norges Bank fastsetter nivået på bufferen fire ganger i året.
Prinsipper og informasjonsgrunnlag for beslutningen
Prinsipper for Norges Banks beslutning
Norges Bank beslutter kravet til motsyklisk kapitalbuffer i henhold til følgende prinsipper:
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal reflektere vurderingen av syklisk sårbarhet i det finansielle systemet. Erfaring viser at tilbakeslag i økonomien gjerne blir kraftigere etter en periode med høy vekst i kreditt og formuespriser. Vurderingen av syklisk sårbarhet baseres på et bredt sett av indikatorer, empiriske modeller og analyser.
Bankene bør som hovedregel holde en motsyklisk kapitalbuffer. En slik buffer bidrar til å gjøre bankene mer solide, og demper risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Bufferkravet er ikke et virkemiddel for å styre kredittvekst eller formuespriser. Ifølge regelverket skal kravet til motsyklisk kapitalbuffer i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Bufferkravet bør normalt ligge i øvre del av dette intervallet. Analyser av behov for tidsvarierende kapitalbuffere, som stresstester, understøtter dette. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at syklisk sårbarhet avtar. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent.
Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. En buffernedsettelse reduserer risikoen for en strammere utlånspraksis som kan forsterke tilbakeslaget. Ved en reduksjon i bufferkravet vil det angis et anslag for når bufferkravet tidligst forventes økt igjen, for å gi forutsigbarhet for bankene.
Informasjonsgrunnlag for beslutningen
Beslutninger om nivået på krav til motsyklisk kapitalbuffer baseres på fire ulike vurderinger. De fire vurderingene er:
- Syklisk sårbarhet i det finansielle systemet. Vurdere sykliske trekk som kan utløse eller forsterke et kraftig tilbakeslag.
- Tilgang på kreditt. Vurdere om det er eller kan bli behov for å redusere bufferkravet fordi kredittverdige foretak og husholdninger ikke får kreditt.
- Bankenes evne til å tåle tap. Vurdere om bankene har tilstrekkelige buffere til å tåle et økonomisk tilbakeslag, gitt vurderingen av syklisk sårbarhet.
- Effekten av en endring i bufferkravet på bankene og økonomien. Vurdere betydningen av en endring i bufferkravet for bankene og økonomien før det tas beslutning om å endre bufferkravet.
