100-kroneseddel
Utgave VIII, gyldig fra 30.05.2017
Format: 133 x 70 mm
Forside
Bakside
Om seddelen
Sjekk at 100-kroneseddelen er ekte
Se
Sikkerhetstråd
Når du holder seddelen opp mot lyset, ser du sikkerhetstråden som en gjennomgående, mørk strek som er integrert i papiret. Teksten «NB» og valørtallet 100 er lagt inn i tråden med liten skrift.
Vannmerke
Vannmerket i papiret blir synlig når du holder seddelen opp mot lyset. Vannmerket viser hodet på en lundefugl og valørtallet 100. Lundefuglmotivet benyttes på samtlige valører.
Vend
Flytende ring
Nede til venstre på seddelen kan du se et rektangel med en ring. Når du beveger seddelen i ulike retninger, ser det ut som ringen flyter, og du kan se et fargespill. Se video
Ankerkjetting
Til høyre på seddelen kan du se en ankerkjetting som er integrert i papiret. Når du vipper på seddelen, ser det ut som kjettingen beveger seg. Se video
Kjenn
Papirkvalitet
Sedlene er trykket på bomullspapir, som kjennes annerledes enn vanlig papir. Papiret har et smussavvisende belegg som gir en glatt overflate.
Følbart trykk
Hovedmotivet og flere detaljer på forsiden er trykket med kobbertrykk som er følbart.
Merker for blinde og svaksynte
Langs kortendene er det trykket streker som blinde og svaksynte kan bruke til å skille valørene fra hverandre. Jo høyere valør, jo flere streker. På 100-kroneseddelen finnes det to samlinger med fire streker, tilsammen åtte streker.
Motivene på 100-kroneseddelen
Forside
Hovedmotivet på 100-kroneseddelen er Gokstadskipet. Dette er Norges største bevarte vikingskip. Skipet er bygget cirka år 900 og ble funnet i en gravhaug i 1880. I bakgrunnen skimter du den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS.
Disse ulike båtkonstruksjonene vitner sammen om at evnen og viljen til å finne nye, bedre måter å komme seg fram på, alltid har stått sentralt i norsk kyst- og næringsliv.
I vikingtiden kunne en med farkoster som Gokstadskipet seile langs hele kysten og ut i handel, sjørøveri, strid eller landnåm. I dag gir vikingskipet oss en mulighet til å reise på helt andre måter. Vi kan seile tilbake til fortiden, og leve oss inn i våre forfedres verden.
Som nordmenn bærer vi med oss en lang og rik historie i det å overleve langs kysten og ute på havet med fiske, handel og frakt – fra farmennene i sagatiden fram til dagens internasjonale skipsfart.
Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.
Bakside
I mønsteret på 100-kroneseddelen kan du skimte et lasteskip i horisonten. Det er lett bris, symbolisert ved litt lengre rektangulære former enn på 50-kroneseddelen.
Bølgene i det organiske mønsteret begynner å toppe seg litt. Du kan også se en globus, samt deler av stjernebildet Orion.
Skipsleden var lenge livsnerven i landet vårt, og ikke bare for folk som bodde langs kysten. Via vassdragene i innlandet ble varer fra hele landet fraktet ut til kysten, og derfra videre til andre landsdeler og andre land. I retur kom varer fra fjern og nær.
Skipsfart og maritimt næringsliv er også i dag en viktig drivkraft i norsk økonomi. Mesteparten av varene vi handler med utlandet, fraktes fortsatt med båt.
Tema for 100-kroneseddelen
Tema for 100-kroneseddelen: "Havet som bringer oss ut i verden"
Vikingskipet symboliserer skandinavenes utferdstrang. For oss nordmenn er polarforskere som Nansen og Amundsen viktige identitetsmarkører, og ekspedisjonene til Heyerdahl, Thorseth og andre oppdagere minner oss om at eventyrlysten og utforskertrangen stadig lever blant oss. Helt fram til det siste er det imidlertid kampen for levebrødet som har fått nordmenn til å krysse nære og fjerne hav.
Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng, Per K. Sebak og Frans-Arne Stylegar
Havet brakte folk på våre kanter i kontakt med omverdenen langt tilbake i forhistorisk tid. Fra begynnelsen av vikingtiden (ca. 800) fikk skipene seil. Aksjonsradiusen ble mye større. Vikingferdene var dels røver- og erobringstokt, men også fredelige handelsekspedisjoner. Mange bønder utvandret dessuten til De britiske øyer eller øyene i Nord-Atlanteren.
Fra 1300-tallet var det mest utenlandske skip som sto for kontakten mellom Norge og utlandet. Spesielt i «hollendertiden» på 1600- og 1700-tallet fulgte arbeidssøkende norske menn og kvinner i tusentalls med trelastskutene til nederlandske byer. Der tok mennene gjerne hyre på skip som seilte til Asia eller Amerika. Mange døde, andre ble igjen der ute. Det var nordmenn i nesten alle nederlandske kolonier, inkludert Nieuw Amsterdam (nå New York).
Samtidig foregikk en omfattende skutehandel mellom Norge og Danmark. Mange nordmenn tjenestegjorde i den danske orlogsflåten, og også Danmark-Norge hadde oversjøiske kolonier. Etter hvert fikk Norge en betydelig handelsflåte, særlig som følge av en voksende trelasteksport. Både norske og danske skip deltok i handelen med slaver fra Vest-Afrika til Karibia. Fra midten av 1700-tallet til revolusjonen i 1917 var det betydelig handel mellom Nord-Norge og Nord-Russland.
Den norske handelsflåten vokste med økende verdenshandel utover 1800-tallet, og seilte mellom fremmede havner på alle verdenshav. Fra 1860-årene kom masseutvandringen. Nordmenn kom dessuten med i oversjøisk sel- og hvalfangst.
De fleste utvandrerne dro til USA, der de kunne få gratis jord i Midtvesten. Samtidig krevde industrialiseringen mye arbeidskraft i byene. I perioden 1825-1925 utvandret rundt 800.000 nordmenn. Sett i forhold til folketallet, som f.eks. i 1900 var på 2,2 millioner, hadde Norge det nest høyeste antall utvandrere til USA før 1930.
Fra 1827 gikk det dampskip i rute mellom Christiania og København, få år senere også til Kiel. I 1850-årene ble det etablert dampskipsruter over Nordsjøen fra Øst- og Vestlandet. Fra 1879 var det mulig å reise direkte til USA fra Norge med danske ruteskip, og i 1913 ble Den Norske Amerikalinje (NAL) opprettet.
En betydelig del av den mannlige befolkningen i Norge fikk frem til siste fjerdedel av 1900-tallet oppleve fremmede land som sjøfolk. Norske handelsskip seiler fremdeles på alle hav, men det er ikke mange nordmenn igjen i utenriksfarten. Den oversjøiske rutetrafikken med passasjerer måtte gi tapt for konkurransen fra flyene utover i 1960-årene. Likevel er det stadig mye trafikk sjøveien til kontinentet, nå med lasteskip og kombinerte passasjer- og bilferger.
Vikingskipet symboliserer skandinavenes utferdstrang. For oss nordmenn er polarforskere som Nansen og Amundsen viktige identitetsmarkører, og ekspedisjonene til Heyerdahl, Thorseth og andre oppdagere minner oss om at eventyrlysten og utforskertrangen stadig lever blant oss. Helt fram til det siste er det imidlertid kampen for levebrødet som har fått nordmenn til å krysse nære og fjerne hav.
Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng, Per K. Sebak og Frans-Arne Stylegar
Havet brakte folk på våre kanter i kontakt med omverdenen langt tilbake i forhistorisk tid. Fra begynnelsen av vikingtiden (ca. 800) fikk skipene seil. Aksjonsradiusen ble mye større. Vikingferdene var dels røver- og erobringstokt, men også fredelige handelsekspedisjoner. Mange bønder utvandret dessuten til De britiske øyer eller øyene i Nord-Atlanteren.
Fra 1300-tallet var det mest utenlandske skip som sto for kontakten mellom Norge og utlandet. Spesielt i «hollendertiden» på 1600- og 1700-tallet fulgte arbeidssøkende norske menn og kvinner i tusentalls med trelastskutene til nederlandske byer. Der tok mennene gjerne hyre på skip som seilte til Asia eller Amerika. Mange døde, andre ble igjen der ute. Det var nordmenn i nesten alle nederlandske kolonier, inkludert Nieuw Amsterdam (nå New York).
Samtidig foregikk en omfattende skutehandel mellom Norge og Danmark. Mange nordmenn tjenestegjorde i den danske orlogsflåten, og også Danmark-Norge hadde oversjøiske kolonier. Etter hvert fikk Norge en betydelig handelsflåte, særlig som følge av en voksende trelasteksport. Både norske og danske skip deltok i handelen med slaver fra Vest-Afrika til Karibia. Fra midten av 1700-tallet til revolusjonen i 1917 var det betydelig handel mellom Nord-Norge og Nord-Russland.
Den norske handelsflåten vokste med økende verdenshandel utover 1800-tallet, og seilte mellom fremmede havner på alle verdenshav. Fra 1860-årene kom masseutvandringen. Nordmenn kom dessuten med i oversjøisk sel- og hvalfangst.
De fleste utvandrerne dro til USA, der de kunne få gratis jord i Midtvesten. Samtidig krevde industrialiseringen mye arbeidskraft i byene. I perioden 1825-1925 utvandret rundt 800.000 nordmenn. Sett i forhold til folketallet, som f.eks. i 1900 var på 2,2 millioner, hadde Norge det nest høyeste antall utvandrere til USA før 1930.
Fra 1827 gikk det dampskip i rute mellom Christiania og København, få år senere også til Kiel. I 1850-årene ble det etablert dampskipsruter over Nordsjøen fra Øst- og Vestlandet. Fra 1879 var det mulig å reise direkte til USA fra Norge med danske ruteskip, og i 1913 ble Den Norske Amerikalinje (NAL) opprettet.
En betydelig del av den mannlige befolkningen i Norge fikk frem til siste fjerdedel av 1900-tallet oppleve fremmede land som sjøfolk. Norske handelsskip seiler fremdeles på alle hav, men det er ikke mange nordmenn igjen i utenriksfarten. Den oversjøiske rutetrafikken med passasjerer måtte gi tapt for konkurransen fra flyene utover i 1960-årene. Likevel er det stadig mye trafikk sjøveien til kontinentet, nå med lasteskip og kombinerte passasjer- og bilferger.