Omtalen er basert på tekst av Jo van der Eynden

Utvær fyr ble bygd i 1900 som et av de større kystfyrene langs kysten, og skulle gi både fiskeflåten og handelsfartøyene sikker landkjenning ytterst ute i øyhavet mot vest. For å gi lyset lengst mulig rekkevidde, ble det reist et 31 meter høyt støpejernstårn. I lyktehuset på toppen ble det montert en moderne, fransk fyrlinse av første orden, det vil si en linse av den kraftigste typen som fantes på den tiden. For at hele linseapparatet skulle kunne rotere, hvilte den flere tonn tunge konstruksjonen av glassprismer, messing og støpejern i et bad av flytende kvikksølv. Rotasjonshastigheten sammen med linsas konstruksjon, bestemte hvilken lyskarakter fyret fikk. Samtidig med at fyrtårnet ble reist, ble det også bygget en egen bolig med tre leiligheter til fyrbetjeningen.

Selve tårnet består av prefabrikkerte elementer fra jernstøperiet S.H. Lundh & Co i Kristiania. Selv om elementene var tunge, gikk det raskt å bygge når først fundamenteringen var klar. Dette var viktig på de mange vanskelige og værutsatte stedene der fyr skulle bygges. Derfor ble støpejernsfyr nærmest en norsk spesialitet. Det første jerntårnet ble riktignok produsert i England i 1842, men allerede i 1853 fikk Bærums Verk i oppdrag å støpe et 33 meter høyt fyrtårn til Eigerøy. I løpet av en hundreårsperiode ble det levert og oppført i alt 40 jerntårn fra norske jernstøperier.

Under andre verdenskrig inntok tyske tropper de fleste større kystfyrene. Fyrene skulle bare tennes når tyske skip og konvoier hadde behov for det. Våren 1945 ble Utvær fyr beskutt av allierte fly. Lyktehuset og fyrlinsa ble ødelagt, og boligen og uthuset som var bygget i tilknytning til fyret, brant ned til grunnen. Først i 1948 kom arbeidet med gjenoppbyggingen i gang, og et nytt lyktehus med et tredje ordens lynblinkapparat kom på plass.

I 1954 ble det etablert et radiofyr på Utvær. Det sendte ut identifiserbare lydbølger som kunne fanges opp og peiles av skip i farvannet utenfor. En kunne også kjenne igjen de enkelte fyrene ut fra deres spesifikke lyskarakter. På nordsiden av tårnet ble det anlagt et bifyr. Dette sektorlyset skulle sikre farleden utenfor det urene farvannet på nordsiden av Utvær.

Norge fikk, som et av de første land i verden, en nasjonal verneplan for fyrstasjoner i 1997. Utvær fyrstasjon ble vedtatt fredet som nasjonalt kulturminne i 1999. Våren 2004 ble fyret automatisert og avbemannet. Fyrstasjonen eies fortsatt av staten ved Kystverket, men Solund kommune har avtale om bruk av bygningene på stedet. Kommunen samarbeider med den frivillige foreningen «Vener av Utvær fyr», som arbeider med å ta vare på bygningene og kulturmiljøet på Utvær.