Norge er mindre utsatt for ekstremvær enn mange andre land, men også norsk økonomi blir påvirket av klimaendringer. Vi blir særlig påvirket gjennom globale effekter på prisene på energi og andre råvarer. En vellykket omstilling krever dessuten at fossil energi i stor grad erstattes av fornybar energi. Norges Bank følger derfor utviklingen i energimarkedene tett.  

Omstilling til mer klimavennlig produksjon krever store investeringer i fornybar energi og lavutslippsteknologi. Disse investeringene kan igjen påvirke priser og aktivitetsnivå så vel som produktivitet og strukturen i økonomien. Omstillingen kan også påvirke prisene, blant annet ved at klimagassutslipp blir dyrere.    

Klimahensyn er ikke en del av mandatet for pengepolitikken. Men fordi klimaendringer og omstilling påvirker den økonomiske utviklingen, har det også betydning for de pengepolitiske avveiingene. For eksempel kan hyppigere og kraftigere ekstremvær gi midlertidig oppgang i priser og nedgang i produksjon av varer, såkalte negative tilbudssjokk. 

Det er politiske myndigheter som har ansvaret – og de mest effektive virkemidlene – for å redusere klimagassutslippene. Styringsrenten er et lite målrettet virkemiddel for å bidra til omstillingen.  

Det viktigste bidraget pengepolitikken kan gi til klimaomstillingen, er å sørge for lav og stabil inflasjon over tid. Lav og stabil inflasjon gjør det tryggere å foreta investeringene som klimaomstillingen krever. Når prisveksten er lav, er det dessuten lettere å skille prisendringer på enkeltvarer fra den generelle prisveksten. Virkningen av for eksempel økte karbonavgifter blir tydeligere. En tilstrekkelig fleksibel og framoverskuende inflasjonsstyring gir rom for slike nødvendige justeringer i relative priser.   

For å øke kunnskapen om effektene av klimarelaterte endringer gjennomfører Norges Bank årlige undersøkelser om hvordan bedriftene i vårt regionale nettverk påvirkes av klimaendringer og klimaomstilling. Norges Bank høster også lærdom fra andres erfaringer, og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid gjennom blant annet Network for Greening the Financial System (NGFS), International Banking Research Network (IBRN), Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS), Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre sentralbanker.