1976 - 1986 Devalueringstiåret
I perioden fra 1972 til slutten av 1976 styrket kronen seg med 17 prosent. Deltakelse i det europeiske slangesamarbeidet, hvor den stadig sterkere tyske mark var den viktigste valuta, bidro til dette. Dette var i stor grad også en politikk med sikte på å dempe den innenlandske prisstigningen.
Den første perioden etterpå skjedde nedskrivingene av kronen innenfor slangesamarbeidet. Der ble det nå ble foretatt mye hyppigere justeringer av kursene. De skandinaviske valutaene ble nedskrevet gjentatte ganger i perioden 1976-1978 før Sverige trakk seg ut i august 1977 og ble etterfulgt av Norge i desember 1978.
Etter at det europeiske valutaslangesamarbeidet brøt sammen i desember 1978 innførte Norge en valutakurvordning der kronens internasjonale verdi ble bestemt av verdien av en valutakurvindeks. Denne hadde faste vekter der kursen på hver valuta i kurven ble målt i forhold til gjennomsnittskursen i august 1978 (basiskursene). Vektene reflekterte de ulike lands betydning for norsk økonomi. Svingningsmarginene ble ikke offentliggjort, men holdt seg i praksis innenfor +/- 2 til 3 prosent. Endringer i kronens internasjonale verdi kunne skje gjennom endringer i vektene og endringer i basiskursene.
Devalueringene som fulgte skjedde rent teknisk gjennom endringer i vektene (august 1982), endringer i basiskursene (september 1982), endring fra å beregne kurvindeksen ved hjelp av en aritmetisk til en geometrisk indeks (juli 1984) og ved at kronen ble holdt innenfor den svakeste delen av svingningsmarginene (september 1984). I august 1985 ble svingningsmarginene på +/- 2 ¼ prosent offentliggjort og det ble kommunisert at ordningen med at kursleiet ville ligge i den svakeste fjerdedelen av svingningsmarginene (101,13, 102,25) ville bli videreført. Den siste devalueringen fant sted i mai 1986 da pariteten for kurvindeksen ble endret fra 100 til 112. Siden kronen var nær det svakeste ytterpunktet i intervallet var den effektive devalueringen på 9,5 prosent.
Litteratur
Barry Eichengreen (2008), Globalizing capital. A history of the international monetary system, 2nd edition, Princeton University Press
Qvigstad, Jan F. og Arent Skjæveland (1994), Valutakursregimer – historiske erfaringer og fremtidige utfordringer, i Berg, S. A., J. F. Qvigstad og K. Storvik (red), Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Aschehoug
Ragna Alstadheim: Exchange rate Regimes in Norway 1816-2016. Staff memo 2016/15, Norges Bank