Norges Bank

1816 Norges Bank etableres

Norges Bank ble opprettet ved lovsanksjon den 14. juni 1816. Forut for dette hadde en rekke komiteer oppnevnt av Stortinget vært i arbeid. Tilsammen seks lover om Norges Bank og pengevesenet ble vedtatt.

Allerede under grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll ble det vedtatt å opprette en egen bank for det frie Norge. Dette ble videreført i grunnloven fra november 1814. Der sies det i § 110: -Norge beholder sin egen Bank, og sit eget Penge- og Myntvesen, hvilke Indretninger ved Lov bestemmes.

Det var krise i pengevesenet. Årene med blokade og krisetid under Napoleonskrigene hadde ført til kraftig fall i pengeverdien og i 1812 var prisveksten hele 152 prosent. De gamle pengeenhetene ble devaluert både i 1813, 1814 og 1816. Etableringen av Norges Bank skulle nå gjenreise tilliten til pengevesenet.

Pengeenheten skulle være speciedaler, delt i 120 skilling eller 5 ort ("rigsort") a 24 skilling. Sølvinnholdet i den nye speciedaleren skulle være det samme som i den gamle rigsdaler species. Av en mark fint sølv, kølnsk vekt 233,855 gram, skulle utmyntes 9 1/4 speciedaler. Hver speciedaler inneholdt dermed 25,28 gram fint sølv.

Bankens sølvfond på minst 2 millioner speciedaler skulle i utgangspunktet skaffes ved frivillig tegning, men dette ble en gedigen fiasko. Fondet måtte derfor over de påfølgende år inndrives ved tvungne innskudd som skulle betales med mynt eller edelt metall - den såkalte "Sølvskatten". For innskuddene ble det utstedt aksjebrev.

Det ble tatt sikte på fri sølvinnløsning av speciedaleren i 1819. Norges Banks sølvinnløsningsplikt ble utsatt ved lov av 13. august 1818, og  valutakursen sank ytterligere.

Fra starten var diskontoen 8 %  både ved hovedkontoret og ved alle avdelingene. Dette kan ha vært godt under markedsrentene. 

Norges Bank var fra starten eneste bank i landet, og ga lån til private låntakere. For å beskytte bankens sølvfond, ble det gitt bestemmelser som krevde god sikkerhet for bankens utlån, både i form av pant som skulle gi god dekning og være lett omsettelige, samt i form av utlån med inntil 6 måneders løpetid. En stor del av lånene ble gitt mot pant i fast eiendom, og størstedelen av de kortsiktige lån ble forlenget. Blücher har påpekt at  dette ikke var i samsvar med lovgiverens prinsipper.

Litteratur:

Per Bang og Jon Petter Holter: Norges Bank 175 år. Mennesker og begivenheter. Oslo 1991

Ola Honningdal Grytten: Financial crisis and monetary expansion. Working paper 2011/21, Norges Bank

Jan F. Qvigstad og Arent Skjæveland: Valutakursregimer - historiske erfaringer og fremtidige utfordringer. I Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994

Øyvind Eitrheim: Fra Peder Anker til stabilitet i pengevesenet.I Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red): Tilbakeblikk på norske pengehistorie. Konferanse 7. juni 2005 på Bogstad gård. Norges Banks skriftserie nr. 37, Oslo 2005 

Martin Austnes: Kampen om banken. Et historisk perspektiv på utformingen av det nye Norges bank- og pengevesen, ca.1814-1816. Norges Banks skriftserie nr. 49, Oslo 2016.

Eugenia Blücher: Rettslige sider ved utlåns- og diskonteringsvirksomheten til Norges Bank 1816-1824. Staff memo 2012/1, Norges Bank.