1822 Stortinget vedtar kurs for sølvinnløsning

Stortinget vedtok 15. november 1822 at sedler skulle innløses i sølv fra 1. januar 1823. Kursen var imidlertid dårligere enn den pari kurs som var besluttet ved etableringen av Norges Bank

Stortinget fastsatte et intervall for sølvinnveksling. Fra starten måtte man betale 175-190 speciedalersedler for å få sølv svarende til 100 speciedaler etter pari kurs. Dette intervallet skulle gradvis justeres til pari.

Innenfor dette intervallet skulle Norges Banks styre, representantskap og direksjon i samlet møte, avgjøre når og på hvilket nivå kursen skulle fastsettes. Den gradvise styrkingen av speciedalersedlene bidro imidlertid til perioder med deflasjon.

Politikken for å føre speciedaleren helt tilbake til pari kurs var omdiskutert. Den fremste kritiker i samtiden var professor Anton Martin Schweigaard som i 1832 argumenterte sterkt for at speciedaleren skulle bli stabilisert på det nivå den da hadde mot sølv, ca. 75% av den lovte verdien. Schweigaards første debattinnlegg var et svar på en avhandling av jernverseier Jacob Aall, som var kritisk til at man ennå ikke hadde oppnådd den stabilitet i pengevesenet som var lovt ved bankens etablering 16 år tidligere.

Litteratur:

Øyvind Eitrheim, Ib E. Eriksen og Arild Sæther (red): Kampen om speciedaleren. Debatten 1832-1836 om paripolitikken mellom Jacb Aall og Anton Martin Schweigaard. Norges Banks skriftserie nr. 50, Oslo 2016.

Se hele norges banks historie