Norges Bank

Christian IV og merkantilismen

Merkantilismen var det dominerende økonomiske system i Europa fra midten av 1500-tallet og de neste to hundre årene. I Danmark-Norge er det Christian IV (1588-1624) som først og fremst forbindes med merkantilismen. 

Bærums Verk Smeltehytta

Jernproduksjon ved Bærums Verk. Tegning/kobberstikk fra 1788. Hoffmaler Christian August Lorentzen er oppgitt som kunstner. Kilde: Bærum lokalsamling.

Internasjonal handel ble gjort opp i internasjonalt akseptert mynt som hadde sin verdi i sølv eller gull. Når et land eksporterte varer eller tjenester, kom det edelt metall til landet. Import ble betalt på tilsvarende måte. Da ble sølv eller gull sendt ut av landet. Ved et eksportoverskudd økte landets beholdning av edelt metall. Kongen innførte høy toll for å redusere importen. Merkantilismen regnet et lands velstand ut fra landets beholdning av sølv og gull.

Kongen styrte over store landområder. Kommunikasjonen la begrensninger for hvordan kongen kunne styre. En praktisk måte var å dele ut rettigheter i form av privilegier. Kjøpsteder fikk enerett på handel. Enkeltpersoner fikk enerett til næringsvirksomhet mot å gi kongen «sitt». Et eksempel er utbyggingen av Bærums Verk. I 1621 ble den første masovnen bygget på Bærums Verk på ordre av Christian IV. Etter få år fant han ut at det var komplisert å fjernstyre jernverksdrift fra København og i 1624 ble verket overdratt til private eiere. 

Handelen var strengt regulert gjennom de kongelige privilegiene. Enkelte handelsselskaper fikk privilegium til eksklusiv handel med kolonier og dermed kontroll over import/eksport av varer som sukker, kaffe og tekstiler. Enerett til produksjon eller salg av strategiske varer som salt, tømmer, jern eller fisk ble tildelt aktører som kunne garantere forsyning til landet og til eksport. Norge fikk fra 1730 eksportere sitt jern til Danmark på bekostning av den svenske jerneksporten. Fra 1735 fikk ikke sønnafjelske Norge lenger kjøpe billig korn fra Baltikum, men måtte kjøpe det fra Danmark.

I dag kan det virke fremmed at det var om å gjøre å samle opp en beholdning av edelt metall i et hvelv i kongens slott, men det hadde nok sin rasjonelle forklaring. Det var en urolig tid med mange kriger. Soldatene i krig krevde betaling i «ordentlige» penger. Da var det godt å ha en krigskasse fylt med edelt metall. Merkantilismen må derfor forstås som en politikk for å holde på makt i gode og vanskelige dager.

 

Publisert 2. juni 2025 09:38