Norges Bank

Hovedfunn

Eierskap og kjennskap til kryptoeiendeler:

• 97 % av befolkningen i Norge 16 år og over kjenner til kryptoeiendeler.
• 12 % av befolkningen eier kryptoeiendeler, opp fra 11 % i 2024.
• 17 % av befolkningen har eid eller eier kryptoeiendeler.
• Bitcoin er den kryptoeiendelen som flest kjenner til, etterfulgt av Dogecoin og Ether.
• 70 % av de som kjenner til kryptoeiendeler, vurderer egen kunnskap om kryptoeiendeler som veldig liten eller ganske liten.
• De mest vanlige grunnene for ikke å ha eid kryptoeiendeler, er manglende kunnskap, manglende interesse og høy risiko.
• Markedsverdien av norske privatpersoners beholdning av kryptoeiendeler anslås til minst 37 milliarder kroner, opp fra 35 milliarder kroner i 2024. Den faktiske verdien er trolig høyere.

Tidligere og nåværende kryptoeiendeleiere:

• De kryptoeiendelene som flest eier, er Bitcoin, Ether, Ripple, Solana og Cardano.
• 77 % av nåværende eiere av kryptoeiendeler har en beholdning med markedsverdi på 50 000 kroner eller mindre.
• 4 av 5 nåværende kryptoeiendeleiere har mindre enn 5 % av sin finansielle sparing i kryptoeiendeler.
• Den mest vanlige måten å finansiere kjøp av kryptoeiendeler på, er ved å bruke egen disponibel inntekt.
• 38 % av nåværende kryptoeiere planlegger å ha en beholdning av kryptoeiendeler på samme nivå som nå de nærmeste årene, mens 21 % planlegger å øke beholdningen. 13 % planlegger å redusere beholdningen, mens 28 % er usikre/vet ikke.
• De mest populære handelsplassene for kryptoeiendeler er sentraliserte kryptobørser i Norge og i utlandet (henholdsvis 49 % og 30 % av respondentene i denne gruppen).1 Kun 3 % rapporterte om bruk av DeFi (desentralisert finans) til handel av kryptoeiendeler.
• 29 % av tidligere og nåværende kryptoeiendeleiere er veldig fornøyd eller ganske fornøyd med investeringen i kryptoeiendeler, mens 23 % er ganske misfornøyd eller veldig misfornøyd.
• 35 % av tidligere og nåværende eiere har hatt negative erfaringer. Av disse peker 66 % på verdifall, 19 % på tyveri/bedrageri og 17 % på manglende bruksområder.2
• Kun 17 % av kryptoeiendeleierne kjenner til kryptoeiendelsloven, som ble innført i 2025.

DeFi, stablecoins og NFT («Non-fungible token»):

• 17 % av befolkningen har hørt om DeFi, og 19 % har hørt om stablecoins.
• Av de som kjenner til DeFi, har en høy andel (74 %) aldri brukt DeFi.
• Av de som kjenner til stablecoins, har en høy andel (72 %) aldri brukt stablecoins.
• De tre hovedgrunnene for å kjøpe stablecoins, er til bruk ved handel med annen kryptovaluta (55 %), til verdioppbevaring (30 %) og for å lære mer om og/eller teste teknologien (22 %).
• 1 % av befolkningen har kjøpt NFT.

1. 1 Det var mulig å velge flere svaralternativer.

2. 2 Det var mulig å velge flere svaralternativer.

1. Innledning

Dette memoet presenterer resultatene fra en ny runde av Norges Banks spørreundersøkelse om den norske befolkningens kjennskap til, eierskap og bruk av kryptoeiendeler. Undersøkelsen ble gjennomført av Norges Bank med hjelp av Ipsos i perioden januar-mars 2026. Dette er andre gang Norges Bank gjennomfører en slik undersøkelse; forrige gang var i 2024 (se Norges Bank, 2024).

Undersøkelsen gir kunnskap om utviklingen og betydningen av kryptoeiendeler i Norge. Norges Bank bruker denne kunnskapen blant annet i analyser av hvilke konsekvenser kryptoeiendeler kan ha for et effektivt og sikkert betalingssystem og for finansiell stabilitet. Oppsettet for undersøkelsen er i hovedsak likt med forrige undersøkelse, men med noen få nye spørsmål.3 Se Norges Bank (2024) for definisjoner av sentrale begreper knyttet til kryptoeiendeler.

1. 3 Vedlegg A viser spørsmålene i undersøkelsen, med nye spørsmål merket.

2. Metode

2.1 Studiedesign

Figur 1 viser strukturen i spørreundersøkelsen. Undersøkelsen skal gi mer kunnskap om de som kjenner til kryptoeiendeler – både de som eier eller har eid kryptoeiendeler og de som ikke har det. En betydelig andel spørsmål i undersøkelsen knyttes til gruppen «tidligere og nåværende kryptoeiendeleiere».

Undersøkelsen ble gjennomført i to trinn med to ulike utvalg, hvor «n» tilsvarer antall respondenter i utvalget hvor spørsmålet ble stilt. Samme metodikk som i 2024 ble benyttet, se Norges Bank (2024) for mer informasjon.

Hovedutvalg: Hovedutvalget er et representativt utvalg på landsbasis (n=1268). Dette utvalget fikk spørsmål om kunnskap om kryptoeiendeler. De som svarte at de kjenner til kryptoeiendeler, fikk oppfølgingsspørsmål knyttet til deres erfaringer.

Tilleggsutvalg (såkalt «booster sample»): Denne delen av undersøkelsen ble gjennomført etter den første runden med hovedutvalget. Tilleggsutvalget er respondenter rekruttert fra samme panel, men her er spørsmålene kun rettet mot nåværende og tidligere eiere av kryptoeiendeler. Et tilleggsutvalg muliggjør tilgang til et større og representativt utvalg for nåværende og tidligere eiere av kryptoeiendeler.4 I analysen slås tilleggsutvalget (n=503) sammen med de som svarte at de har eid eller eier kryptoeiendeler i hovedutvalget (n=215). Samlet utvalg blir da på 718.5 Figur 2 viser fordeling av respondenter per gruppe av interesse i studien.6

Figur 2 Antall respondenter per gruppe av interesse

Kilde: Norges Bank

Spørreskjemaet bestod av 29 spørsmål knyttet til kryptoeiendeler. I tillegg var det seks spørsmål knyttet til utvalgsbeskrivelse (kjønn, alder, respondentens bosted, høyeste fullførte utdannelse, husstandens bruttoinntekt og IT-kunnskaper).

Det tok på det meste 5 minutter å svare på undersøkelsen. På noen spørsmål var det mulig å velge flere svaralternativer.

1. 4 Tilleggsutvalget er et pragmatisk valg: ved å ikke øke hovedutvalgets størrelse, tilfredsstilles krav om representative funn også for undergrupper som hører til nåværende og tidligere eiere av kryptoeiendeler.

2. 5 Undersøkelsen med hovedutvalget ble gjennomført i perioden 29. januar – 5. februar 2026, mens undersøkelsen med tilleggsutvalget ble gjennomført i perioden 25. februar – 10. mars 2026.

3. 6 14050 deltakere i panelet ble spurt og 1268 svarte (hovedutvalget). Dette tilsvarer en svarprosent på 9 %.

2.2 Datainnsamlingsmetode

Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos i henhold til avtale med Norges Bank etter en anbudskonkurranse. Respondentene ble kontaktet via e-post eller SMS, og innhenting av svar i undersøkelsen var nettbasert. Boks 1 nedenfor beskriver datainnsamlingsmetoden.

2.3 Grunnlag for generalisering av funn og begrensninger

Hovedutvalget (i vektet form) er representativt for den norske befolkningen som er 16 år og over.7 Tilleggsutvalget gir grunnlag for å generalisere funn for de som eier eller har eid kryptoeiendeler i Norge.

Hovedutvalget analyseres videre basert på vekting av svar for å tilfredsstille representativitet.

Der det i memoet vises til signifikante funn, betyr det statistisk signifikans på minst 95 %.

Vanlig markedspraksis er fulgt i gjennomføringen av denne spørreundersøkelsen. Generelt er det flere mulige svakheter ved slike undersøkelser.8 Feil kan derfor ikke utelukkes.

1. 7 Vedlegg B gir en beskrivelse av hovedutvalget.

2. 8 For mer om kvalitetssikring i metodikken se Norges Bank (2024), Vedlegg E.

3. Funn

3.1 Generell kjennskap til kryptoeiendeler

Figur 3 oppsummerer funnene om generell kjennskap og eierskap til kryptoeiendeler.

Ifølge undersøkelsen kjenner 97 % av befolkningen til kryptoeiendeler. 17 % av befolkningen har på et eller annet tidspunkt eid kryptoeiendeler, mens 12 % eide kryptoeiendeler på tidspunktet for undersøkelsen. På undersøkelsestidspunktet var det 80 % av befolkningen som kjente til kryptoeiendeler, men som aldri hadde eid kryptoeiendeler.

Andelen kryptoeiere har økt noe siden forrige undersøkelse i 2024. Da var det 11 % som eide kryptoeiendeler og 15 % som på et eller annet tidspunkt hadde eid kryptoeiendeler.

Figur 4 viser at flere menn enn kvinner både eier og har eid kryptoeiendeler.9 Når det gjelder generell kjennskap til kryptoeiendeler, er andelen høy for både kvinner og menn (97 %).

Figur 5 viser at aldersgruppen 60+ er underrepresentert som kryptoeiere, mens aldersgruppene 16–29 og 30–39 er overrepresenterte (sammenlignet med andelen av samme aldersgruppe i befolkningen).11 Andre studier både for Norge og andre land12 har påpekt en overrepresentasjon av menn i ung alder blant eierne av kryptoeiendeler.

I tillegg til å bli spurt om kjennskap til kryptoeiendeler generelt, ble også respondentene spurt om kjennskap til bestemte kryptoeiendeler ved hjelp av eksempler. Eksemplene var en blanding av kryptoeiendeler med egen regneenhet (som for eksempel Bitcoin, Dogecoin og Ether) og kryptoeiendeler denominert i/stabilisert mot en bestemt valuta (som for eksempel Tether, USD Coin, Ethena og Binance USD). Siste kategori er kjent som stablecoins.

* Nye valgalternativer for 2026

Kilde: Norges Bank

Figur 6 viser utvalgsandelen som gjenkjenner ulike kryptoeiendeler. Bitcoin er den desidert mest kjente kryptoeiendelen, etterfulgt av Dogecoin, Ether og Litecoin.13 Selv om det er flere endringer siden 2024, er rekkefølgen det samme for de fem mest kjente kryptoeiendelene. Undersøkelsen viser at det fortsatt er generelt lav kjennskap til flere stablecoins. Tether er den mest kjente, etterfulgt av USD Coin, Binance USD, Ethena og DAI/USD Sky.

Geografisk sett er det de som bor i Oslo som har høyest kjennskap til bestemte kryptoeiendeler. De som bor i Nord-Norge har lavest kjennskap (ikke vist i figur).14 Mønsteret var det samme i 2024.

Figur 7 viser kjennskap til bestemte kryptoeiendeler fordelt på kjønn, mens figur 8 viser andel menn og kvinner for hver gruppe som kjenner til bestemte kryptoeiendeler. Funnene indikerer at det er konsekvent flere menn enn kvinner som kjenner til bestemte kryptoeiendeler.15 Dette er uendret fra 2024.

Respondentene ble også stilt spørsmål om deres kjennskap til bestemte kryptoeiendelbegreper som «DeFi» og «stablecoins». Figur 9 viser at selv om det er totalt 97 % av respondentene som har hørt om kryptoeiendeler, er det betydelig færre som har hørt om stablecoins (19 %) og DeFi (17 %). Flere menn enn kvinner har hørt om de to sistnevnte kategoriene.16

For alle kategoriene17 er det en økning i kjennskapen fra 2024.

Figur 9 Kjennskap til noen kryptoeiendelbegreper totalt og fordelt på kjønn

Kilde: Norges Bank

Figur 10 viser vurdering av egen kunnskap om kryptoeiendeler. 70 % av de i utvalget som kjenner til kryptoeiendeler, vurderer egen kunnskap som «veldig liten» eller «ganske liten». Denne andelen har falt fra 76 % i 2024.

Kun 8 %19 av de som kjenner til kryptoeiendeler, vurderer at de har «veldig mye» eller «ganske mye» kunnskap om dem. Denne andelen var 7 % i 2024.

Figur 11 viser resultatene fordelt på kjønn. Det er betydelig flere kvinner enn menn som vurderer egen kunnskap om kryptoeiendeler som veldig liten eller ganske liten – henholdsvis 88 % av kvinner og 53 % av menn.20 I 2024 var tilsvarende tall henholdsvis 90 % og 61 %.

De som svarte at de kjente til bestemte kryptoeiendeler, ble spurt om de planla å kjøpe, og eventuelt hvilke kryptoeiendeler de planla å kjøpe. Det var mulig å velge flere svaralternativer. Figur 12 viser resultatene for 2026 sammenlignet med 2024.21

83 % av de spurte planlegger ikke å anskaffe kryptoeiendeler. Denne andelen er uendret siden 2024. De kryptoeiendelene som det var mest aktuelt å kjøpe, var Bitcoin (14 % av denne gruppen svarte at de tror at de kommer til å kjøpe Bitcoin), etterfulgt av Ether (5 %), Ripple (3 %) og Cardano (2 %).

Alle som kjente til kryptoeiendeler (n=1227) ble spurt om hva som eventuelt ville gjøre det mer aktuelt å kjøpe kryptoeiendeler. Det var mulig å velge flere svaralternativer. Resultatene vises i figur 13.

Figur 13 Hva ville gjøre det mer aktuelt å kjøpe kryptoeiendeler?

Kilde: Norges Bank

35 % av respondentene pekte på at ingen av de nevnte alternativene ville gjøre det mer aktuelt å kjøpe kryptoeiendeler. 42 % pekte på «informasjon fra myndighetene om kryptovaluta, inkl. risikoer og fordeler», opp fra 37 % i 2024.

1. 9 Det er noen få respondenter som ikke identifiserer seg som kvinne eller mann, og de er ikke tatt med i denne figuren. Data er tatt med i alle relevante analyser, men gitt den begrensede størrelsen på denne respondentgruppen, synliggjøres den kun i noen få tilfeller (som i figur 9).

2. 10 Kategorien «har eid kryptoeiendeler» refererer til de som svarer «ja» på at de på noe tidspunkt har eid kryptoeiendeler. Dermed inkluderer denne gruppen også de som eier kryptoeiendeler i dag.

3. 11 Funnene er signifikante.

4. 12 Se K33 Research (2025, 2026). Se også Financial Conduct Authority (2025).

5. 13 Det er ikke overraskende at Bitcoin og Ether er blant de mest kjente kryptoeiendelene, grunnet deres markedsverdi og omtale i media. For noen andre kryptoeiendeler kan kjennskap blant annet også skyldes markedsføringsaktiviteter internasjonalt og lokalt.

6. 14 Funnene er signifikante.

7. 15 Funnene er signifikante.

8. 16 Funnene er signifikante.

9. 17 Kategorien «annet» var ikke med i undersøkelsen i 2024.

10. 18 Det var ca. 7 respondenter (i vektet form) som svarte at de ikke identifiserer seg som kvinne eller mann. De vises her i egen kolonne.

11. 19 Summen er 8 % grunnet avrunding av tall.

12. 20 Videre er menn overrepresenterte i tre svaralternativer («ganske mye kunnskap», «hverken mye eller lite kunnskap» og «ganske lite kunnskap»), mens de er underrepresenterte for «veldig lite kunnskap». Funnene er signifikante for begge kjønn (med unntak av svaralternativet «veldig mye kunnskap»).

13. 21 Kryptoeiendelene hvor tallet var 0, vises ikke i grafen.

3.2 De som aldri har eid kryptoeiendeler

De som svarte at de kjenner til kryptoeiendeler, men aldri har eid kryptoeiendeler (n=1012, dvs. 80 % av hovedutvalget), ble fulgt opp med spørsmål om grunner til manglende kjøp, se figur 14. Det var mulig å velge flere svaralternativer.

Figur 14 Grunner til at respondentene aldri har eid kryptoeiendeler

Kilde: Norges Bank

De tre hovedgrunnene til at respondentene aldri hadde kjøpt kryptoeiendeler, var manglende kunnskap, manglende interesse og at kryptoeiendeler ble vurdert som for risikable (henholdsvis 45 %, 41 % og 30 % av respondentene). I 2024 var det vanligste svaret «Jeg har ikke interesse av det».

3.3 Tidligere og nåværende kryptoeiendeleiere

Figur 15 viser når respondenter kjøpte kryptoeiendeler for første gang (venstre akse, andel respondenter) og markedsverdien totalt for kryptoeiendeler (høyre akse).

58 % av denne gruppen kjøpte kryptoeiendeler for første gang i perioden 2020–2026. 8 % av gruppen rapporterer at de kjøpte kryptoeiendeler i 2015 eller før.

Figur 16 viser i hvilken grad respondentene er fornøyde eller misfornøyde med egen investering i kryptoeiendeler.

Det er 29 % som svarer at de er ganske fornøyde eller veldig fornøyde med egen investering i kryptoeiendeler (en nedgang fra 41 % 2024). 23 % svarer at de er ganske misfornøyde eller veldig misfornøyde, opp fra 19 % i 2024. 48 prosent er hverken fornøyde eller misfornøyde.

Nåværende og tidligere kryptoeiendeleiere ble spurt om hva som påvirker deres beholdning, se figur 17. 21 % pekte på det globale politiske bildet, mens 13 % pekte på bekjente som eier kryptovaluta, etterfulgt av inflasjon (10 %), rentenivå (10 %) og medieoppslag (9 %). 22 % av respondentene valgte «ingen av disse».

Figur 17 Forhold som påvirker egen beholdning av kryptoeiendeler

Kilde: Norges Bank

Alle nåværende eller tidligere kryptoeiendeleiere ble også spurt om de hadde opplevd noe negativt tilknyttet kryptoeiendeler. Figur 18 samler i en infografikk informasjon om fordeling av svarene.

35 % av de som ble spurt, har opplevd noe negativt i tilknytning til kryptoeiendeler. Denne gruppen (n=254) ble fulgt opp med spørsmål om konkretisering av den negative erfaringen. Det var mulig å velge flere svaralternativer.

Søylene viser omfanget av forskjellige negative erfaringer med kryptoeiendeler. To av tre (66 %) i denne gruppen peker på verdifall. 19 % viser til at de har opplevd tyveri/bedrageri og 17 % peker på mangel på bruksområder som betalingsmiddel i tradisjonell økonomi.

Sammenlignet med 2024 er det en oppgang i de som valgte «verdifall» (fra 52 % i 2024, ikke vist i figur).

Respondentene ble spurt om hvilke kryptoeiendeler de eier. Figur 19 viser at 73 % av nåværende kryptoeiendeleiere eier Bitcoin, mens 39 % eier Ether. Ripple, Solana og Cardano følger etter. Eierskap samvarierer med markedsverdi. Bitcoin er den største kryptoeiendelen etter markedsverdi, etterfulgt av Ether.23 Sammenlignet med i fjor er det samme rekkelfølge i eierskap for de topp tre valgene, med små variasjoner for de andre valgene.

Av de som fortsatt eier kryptoeiendeler, er det overrepresentasjon av de med høyeste fullførte utdannelse «Universitet/ høyskole, lavere grad», de som har en samlet bruttoinntekt i husholdningen på over 1.500.000 og de som bor i Oslo (ikke vist i figur).24

De fleste eiere av kryptoeiendeler har en nokså liten beholdning, se figur 20. Om lag 77 % av nåværende kryptoeiendeleiere hadde en beholdning med verdi på 50 000 kroner eller mindre. 3 % hadde en beholdning på over 1 000 000 kroner på undersøkelsestidspunktet. Tilsvarende tall i 2024 var henholdsvis 66 % og 5 %. 6 % av respondentene ønsket ikke å oppgi verdien på beholdningen.

Basert på disse svarene kan det anslås at samlet markedsverdi på norske enkeltindividers beholdning av kryptoeiendeler var på minst 36,6 milliarder kroner på undersøkelsestidspunktet.25 Den faktiske verdien er trolig høyere.26 Dette er en liten oppgang fra 2024, da vi anslo beholdningen til minst 35 milliarder kroner, se Norges Bank (2024).

Figur 21 viser hvordan kjøp av kryptoeiendeler finansieres.

Den mest populære måten å finansiere kjøp av kryptoeiendeler på er ved å bruke egen disponibel inntekt (75 %). Det er kun 1 % som rapporterer at de lånefinansierer kjøp av kryptoeiendeler. Det er 4 % som svarer «annet». De mest vanlige eksemplene i denne kategorien er egen utvinning (mining) eller gaver. Resultatene ligner på funnene fra undersøkelsen i 2024.

Figur 22 viser svarene på spørsmålet «Hvordan vil du endre din beholdning de nærmeste årene?». Det er ca. 38 % kryptoeiendeleiere som oppgir at de skal beholde sin kryptoeiendelbeholdning på samme nivå, mot 33 % i 2024. Det er 21 % som oppgir at de planlegger å øke beholdningen, mot 30 % i 2024. 13 % av gruppen ønsker å redusere egen beholdning, opp fra 10 % i 2024.

Nåværende kryptoeiendeleiere ble også spurt om hvilken andel av deres finansielle sparing som var i kryptoeiendeler.27 Figur 23 viser funnene. Om lag 4 av 5 nåværende kryptoeiendeleiere har mindre enn 5 % av sin finansielle sparing i kryptoeiendeler. Dette er en økning fra 2024, da rundt 2 av 3 hørte til samme kategori. Andelen av de som har over 70 % av sparingen i kryptoeiendeler falt fra 6 % i 2024 til 1 % i 2026.

Figur 24 viser svar på hvor kjøp og salg av kryptoeiendeler finner sted. Det var mulig å velge flere svaralternativer. De mest populære stedene å handle kryptoeiendeler er sentraliserte kryptobørser i Norge (49 %) og sentraliserte kryptobørser i utlandet (30 %). I 2024 ble sentraliserte kryptobørser i utlandet rapportert som mest brukt.28 Rundt 18 % av respondentene ønsket ikke å oppgi informasjon om handelssted.

Figur 25 viser opplevd investorvern for forskjellige grupper.29

Over halvparten av respondentene mente at de har opplevd investorvern ved kjøp av kryptoeiendeler blant nåværende kryptoeiendeleiere. Situasjonen er omvendt for de som har eid kryptoeiendeler tidligere, hvor 2 av 3 mener at de ikke har opplevd nok investorvern. For hele gruppen av nåværende og tidligere kryptoeiendeleiere er det 52 % som svarer «nei» på om de opplevde nok investorvern knyttet til kjøp av kryptovaluta.

Respondentene fikk også spørsmål om de kjenner til loven om kryptoeiendeler innført i Norge i fjor, i kraft fra 1. juli 2025 (kryptoeiendelsloven30). Kun 14 % av alle nåværende og tidligere kryptoeiendeleiere svarte «ja» på spørsmålet. Dette tallet var 17 % for nåværende kryptoeiendeleiere.

Figur 26 viser resultatene av oppfølgingsspørsmål tilknyttet de som kjenner til DeFi.31 Av alle de som kjenner til DeFi, hadde en høy andel (74 %) aldri brukt DeFi.

Respondentene ble også presentert for noen av de største DeFi-plattformene og spurt om de hadde benyttet dem. Polymarket32 er den mest brukte plattformen i år, etterfulgt av Uniswap. Den mest populære DeFi-plattformen i 2024 var Uniswap (17 % hadde brukt denne plattformen).33

De som svarte at de kjenner til stablecoins (n=406), ble fulgt opp med spørsmål om de har kjøpt stablecoins. Resultatene vises i figur 27.

Figur 27 viser at 72 % av denne gruppen svarte at de aldri har kjøpt stablecoins, opp fra 56 % i 2024.34

Den mest populære stablecoinen var Tether USD (18 % av denne gruppen hadde erfaring med å eie denne stablecoinen, som også er den største i verden etter markedsverdi), etterfulgt av USD Coin (14 %).

De som svarte at de hadde erfaring med å kjøpe stablecoins (n=112), ble spurt om hensikten med kjøpet. Figur 28 viser at de tre hovedgrunnene for å kjøpe stablecoins er til bruk ved handel med annen kryptovaluta (55 %), til verdioppbevaring (30 %) og for å lære mer om og/eller teste teknologien (22 %). Rekkefølgen av de tre hovedgrunnene er den samme som for funnene i 2024. Samtidig er det en betydelig økning i andelen som har svart at hovedgrunnen er «Til bruk ved handel med annen kryptovaluta» (opp fra 44 % i 2024 til 55 % i 2026).

Figur 29 viser resultater basert på oppfølging av de som svarte at de kjenner til NFT (n=53). Det var mulig å velge flere svaralternativer. De mest populære grunnene til å eie NFT er å bruke NFT som digitale samleobjekter (60 %) og som investeringsobjekter (42 %). 1 % av befolkningen har kjøpt NFT (ikke vist i figuren).

Figur 29 Hva NFT brukes til

Kilde: Norges Bank

1. 22 Svaralternativ lagt til i 2026.

2. 23 Se for eksempel coinmarketcap.com.

3. 24 Funnene er signifikante.

4. 25 Beregningsmetoden gir et anslag på minimum verdi. Utregningen er basert på vektet kalkulering av minimal beholdning basert på minimumsverdiene i hvert intervall/segment. For gruppen med en beholdning med markedsverdi på 10000 kroner eller mindre ble en beholdning på 1 krone antatt og ganget opp med gruppens størrelse. For neste gruppe, med en beholdning på 10001–50000 kroner, ble det ganget opp med et beløp på 10001 kroner osv.

5. 26 Skatteetatens egne anslag tyder på at det kun er 15 prosent av dem som eier kryptovaluta som oppgir dette i skattemeldingen (se Skatteetaten, 2024).

6. 27 For å konkretisere spørsmålet ble respondenten gitt følgende forklaring av finansiell sparing: «Med finansiell sparing mener vi sparing i form av bankinnskudd, eller andre finansobjekter som for eksempel aksjer.»

7. 28 Merk at dette ikke skal tolkes som de børsene som brukes oftest, siden spørsmålet ikke spesifiserer det.

8. 29 Begrepet «investorvern» ble ikke nærmere definert i spørreskjemaet, i likhet med 2024.

9. 30 Lov om kryptoeiendeler (kryptoeiendelsloven), lov 27. mai 2025 nr. 20.

10. 31 DeFi opplevde en stor nedgang i markedsverdi i april 2026, men dette var etter datainnsamlingen og påvirker derfor ikke funnene her.

11. 32 Polymarket, i tillegg til Ether.fi, ble lagt inn i spørsmålsalternativene først i år, derfor finnes det ikke referanse til dem i undersøkelsen for 2024.

12. 33 Uniswap er en desentralisert plattform lansert i 2018. Uniswap er en populær plattform som brukes som AMM («Automatic Market Maker»). Mer om denne plattformen kan finnes i Norges Bank (2024).

13. 34 Økningen må ses i sammenheng med at andelen av befolkningen som kjenner til stablecoins har økt fra 10 % i 2024 til 19 % i 2026.

4. Avsluttende kommentarer

Dette er andre gang Norges Bank gjennomfører en slik undersøkelse. Til nå er dette den mest detaljerte studien om enkeltindividers eierskap av, kjennskap til og erfaringer med kryptoeiendeler i Norge. Undersøkelsen supplerer andre undersøkelser gjennomført av private og offentlige aktører, se for eksempel K33 Research (2026 og 2025) og Skatteetaten (2026 og 2024).

Vår undersøkelse gir informasjon om individuelle kryptoeiendeleiere i Norge. Den dekker ikke institusjonelle aktørers eierskap og bruk av kryptoeiendeler. Funnene kan brukes sammen med funn fra andre datakilder, som kan gi et nyttig mangfold i metodikk, datakilder og utforskningsomfang.

Referanser

K33 Research (2026). Nordic Crypto Adoption Survey 2026. Tilgjengelig under: K33.

K33 Research (2025). Nordic Crypto Adoption Survey 2025. Tilgjengelig under: K33.

Financial Conduct Authority (2025). Research Note: Cryptoassets consumer research 2025 (Wave 5). Tilgjengelig under: FCA.

Lov om kryptoeiendeler (kryptoeiendelsloven), lov 27. mai 2025 nr. 20, ikraft 1. juli 2025. Tilgjengelig under: Lovdata.

Norges Bank (2024). Undersøkelse om kryptoeiendeler. Norges Bank Memo 2/2024. Tilgjengelig under: Norges Bank.

Skatteetaten (2026). Flest kryptoeiere i de største byene – store forskjeller mellom kommunene. Pressemelding, publisert 19. april 2026. Tilgjengelig under: Skatteetaten.

Skatteetaten (2024). 48 155 har oppgitt at de eier kryptovaluta – Skatteetaten tror mange ikke er klar over at det skal føres i skattemeldingen. Pressemelding, publisert 22. april 2024. Tilgjengelig under: Skatteetaten.

Vedlegg

Vedlegg A: Spørreskjema

* Nye spørsmål

Vedlegg B: Beskrivelse av hovedutvalget

Figurene nedenfor beskriver hovedutvalget etter flere parametere, som aldersgruppe, bosetting og husholdningens samlede bruttoinntekt og IT-kunnskaper.

Figur 31 Fordeling av respondenter per bosetting

Antall. Basis: Hovedutvalget (n=1268, uvektet)

Kilde: Norges Bank