- Det norske finansielle systemet er robust. Husholdninger og foretak har god gjeldsbetjeningsevne, og bankene er solide. Samtidig har risikoen for alvorlige hendelser som kan svekke finansiell stabilitet, økt, sier visesentralbanksjef Pål Longva.

Geopolitiske spenninger og cybertrusler, høy og voksende statsgjeld i mange land, samt usikkerhet om konsekvensene av kunstig intelligens preger risikobildet. I et globalt og sammenkoblet finansielt system kan forstyrrelser ute raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet.

De fleste har økonomi til å håndtere nye økonomiske forstyrrelser

Norske husholdninger har høy gjeld, men de siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av ulike grupper, og mest blant de med høyest gjeld.

- De siste to årene har lønningene steget mer enn prisene. Mange husholdninger har fått bedre gjeldsbetjeningsevne og økt kjøpekraft, også når vi tar hensyn til at rentene har økt, sier Longva.

Det er tegn til at husholdningenes likvide buffere samlet sett øker, etter å ha avtatt i årene etter pandemien. Samlet er Norges Banks vurdering at sårbarheten knyttet til høy gjeld er noe redusert.

Høyere renter legger press på eiendomsverdier

Norske banker har mye utlån til næringseiendom. Soliditeten i næringen har styrket seg noe de to siste årene, og andelen næringseiendomsforetak med høy gjeld og lav gjeldsbetjeningsevne falt i fjor. Høyere renter legger imidlertid press på eiendomsverdiene.

Høye bygge- og finansieringskostnader har dempet etterspørselen etter nye boliger og næringsbygg de siste årene og gjort situasjonen krevende for eiendomsutviklere. Konkursene har steget markert, og bankene rapporterer økt risiko for mislighold.

Kapitalkravene bidrar til god motstandskraft

Bankene har lave tap og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Det er viktig for finansiell stabilitet. Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal. Komiteen besluttet på møtet 4. november å holde dette kravet uendret på 2,5 prosent. 

- Kravene til kapitalbuffere i norske banker bidrar til god motstandskraft i det norske finansielle systemet, avslutter visesentralbanksjefen.