Økt risiko for alvorlige hendelser som kan svekke finansiell stabilitet

Geopolitiske spenninger, høy og økende statsgjeld i mange land og den raske utviklingen innen kunstig intelligens preger risikobildet for verdensøkonomien. Det er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi, og risikoen for alvorlige hendelser som kan svekke finansiell stabilitet har økt. I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan nye forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet. God motstandskraft i det finansielle systemet demper faren for at sårbarheter vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.

Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2026 rapporterte bankene om lag uendret kredittpraksis, om lag uendret etterspørsel etter lån fra husholdninger og litt lavere etterspørsel fra foretak. I fjerde kvartal venter bankene om lag uendret etterspørsel fra husholdninger og at etterspørselen fra foretak faller litt videre. Aktiviteten i obligasjonsmarkedet er på et normalt nivå. Kredittpåslagene for foretak med høy kredittvurdering har økt noe i oktober, men ligger nær snittet for de siste ti årene. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene, og mest for de med høyest gjeldsbelastning, se Finansiell stabilitet 2026 – 2. halvår. Fremover venter vi at husholdningenes gjeld vil vokse om lag i takt med inntektene.

Økt rente og høy prisvekst ga husholdningene strammere økonomi i årene etter pandemien. De fleste har imidlertid med god margin klart å både betjene gjelden og dekke nødvendige utgifter med løpende inntekt. De siste to årene har lønningene steget mer enn prisene. Mange husholdninger har fått bedre gjeldsbetjeningsevne og økt kjøpekraft, også når vi tar hensyn til at rentene har økt.

Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger har så langt i år vært stabil på nær 4,6 prosent etter en periode med oppgang siden våren 2024. Husholdningenes kredittvekst er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Kredittveksten er normalt nært knyttet til utviklingen i boligmarkedet. Etter en periode med moderat boligprisvekst og høy omsetning i bruktboligmarkedet i fjor høst, har boligprisveksten avtatt og vært lav i 2026. Samtidig er det store regionale forskjeller. Den siste tiden har boligprisveksten vært særlig svak i Oslo-området, mens prisveksten har vært høy i flere andre store byer.

Høyere renter legger press på eiendomsverdier

Bankene har høy eksponering mot næringseiendom. Salgsprisene på næringseiendom steg ved starten av fjoråret, men har falt tilbake igjen i år. Vi venter en nokså flat utvikling i salgsprisene de neste årene, se Finansiell stabilitet 2026 – 2. halvår. Høyere langsiktige renter vil trolig trekke avkastningskravet på næringseiendom opp. Økt kontorledighet demper leieprisveksten, men få nye kontorprosjekter ventes ferdigstilt de neste årene. Det vil trolig bidra til å holde leieprisene oppe, særlig i Oslo sentrum.

Høye bygge- og finansieringskostnader har dempet etterspørselen etter nye boliger og næringsbygg de siste årene og gjort situasjonen krevende for eiendomsutviklere. Konkursene har steget markert, og flere av konkursene har vært blant eiendomsutviklere med høy bankgjeld. Flere bedrifter i Norges Banks regionale nettverk peker på at bunnen i boligbyggingen er nådd, men mange forteller samtidig at oppgangen stadig skyves ut i tid. Selv om flere finansielle nøkkeltall bedret seg i fjor, tærer den nåværende situasjonen på likviditeten i mange eiendomsutviklingsforetak, og fortsatt lav byggeaktivitet ventes å gi økte tap på bankenes utlån til næringen, se Finansiell stabilitet 2026 – 2. halvår.

Robuste banker er sentralt for finansiell stabilitet

Norske banker er solide og oppfyller kapital- og likviditetskravene med god margin. Samlet er utlånstapene i bankene fortsatt lave, og vi venter at bankene vil ha lave tap og god lønnsomhet også fremover. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2026 – 1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer det norske finansielle systemet som robust. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til god motstandskraft i det finansielle systemet. 

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden

4. november 2026