På rentemøtet i mars var komiteens vurdering at det trolig ville være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. En overraskende høy prisvekst og utsikter til høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn tilsa at prisveksten fremover ville bli høyere enn komiteen tidligere hadde sett for seg. Økte priser på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten kunne løfte prisveksten ytterligere. Samtidig la komiteen vekt på at det var vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og usikkerheten om utviklingen i olje- og gassprisene var uvanlig stor. Komiteen ønsket derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.

– Komiteen mente det var riktig å sette renten opp nå. Prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år. Informasjonen vi har fått om inflasjonsutsiktene de siste ukene støtter opp under analysene vi la frem i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Siden rentemøtet i mars har komiteen merket seg følgende:

• Konflikten i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Den midlertidige avtalen om våpenhvile mellom USA og Iran har foreløpig ikke ført til normal skipstrafikk gjennom Hormuzstredet. Spotprisen på olje har holdt seg oppe, og fremtidsprisene er lite endret siden mars. Prisene på gass har falt, mens flere andre råvarepriser har steget. Prisimpulsene fra utlandet synes samlet sett å være litt sterkere enn anslått i mars.
• I Norge har prisveksten vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) tiltok til 3,6 prosent i mars, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var uendret på 3 prosent. I lønnsoppgjøret ble det enighet om en ramme for lønnsveksten i industrien som er nær vårt anslag for den samlede årslønnsveksten fra mars. Kronen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
• Utviklingen i arbeidsmarkedet har samlet sett vært om lag som ventet, og kapasitetsutnyttingen synes fortsatt å være nær et normalt nivå. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget videre de siste månedene, mens den registrerte arbeidsledigheten har vært uendret. Arbeidskraftundersøkelsen indikerer at ledigheten har økt litt hittil i år.

Komiteens vurdering er at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden rentemøtet i mars. Prisveksten er for høy, og det er utsikter til at den holder seg oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli vanskeligere å få ned igjen. Komiteen mener det er behov for en høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.

Renteprognosen som ble lagt frem i mars indikerte at renten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden da.

– I renteprognosen vi la frem i mars, åpnet vi for at det kunne bli behov for å sette renten videre opp senere i år. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden mars, men krigen i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene, sier Bache.

Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen i forrige rapport skulle tilsi.

Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 2/26 publiseres sammen med rentebeslutningen 18. juni 2026.