Rentebeslutning mai 2026
På møtet 6. mai 2026 besluttet komiteen å sette styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent.
Pressemelding
Styringsrenten settes opp til 4,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 6. mai å sette styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden rentemøtet i mars, men det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen.
På rentemøtet i mars var komiteens vurdering at det trolig ville være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. En overraskende høy prisvekst og utsikter til høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn tilsa at prisveksten fremover ville bli høyere enn komiteen tidligere hadde sett for seg. Økte priser på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten kunne løfte prisveksten ytterligere. Samtidig la komiteen vekt på at det var vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og usikkerheten om utviklingen i olje- og gassprisene var uvanlig stor. Komiteen ønsket derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.
– Komiteen mente det var riktig å sette renten opp nå. Prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år. Informasjonen vi har fått om inflasjonsutsiktene de siste ukene støtter opp under analysene vi la frem i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Siden rentemøtet i mars har komiteen merket seg følgende:
- Konflikten i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Den midlertidige avtalen om våpenhvile mellom USA og Iran har foreløpig ikke ført til normal skipstrafikk gjennom Hormuzstredet. Spotprisen på olje har holdt seg oppe, og fremtidsprisene er lite endret siden mars. Prisene på gass har falt, mens flere andre råvarepriser har steget. Prisimpulsene fra utlandet synes samlet sett å være litt sterkere enn anslått i mars.
- I Norge har prisveksten vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) tiltok til 3,6 prosent i mars, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var uendret på 3 prosent. I lønnsoppgjøret ble det enighet om en ramme for lønnsveksten i industrien som er nær vårt anslag for den samlede årslønnsveksten fra mars. Kronen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
- Utviklingen i arbeidsmarkedet har samlet sett vært om lag som ventet, og kapasitetsutnyttingen synes fortsatt å være nær et normalt nivå. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget videre de siste månedene, mens den registrerte arbeidsledigheten har vært uendret. Arbeidskraftundersøkelsen indikerer at ledigheten har økt litt hittil i år.
Komiteens vurdering er at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden rentemøtet i mars. Prisveksten er for høy, og det er utsikter til at den holder seg oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli vanskeligere å få ned igjen. Komiteen mener det er behov for en høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Renteprognosen som ble lagt frem i mars indikerte at renten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden da.
– I renteprognosen vi la frem i mars, åpnet vi for at det kunne bli behov for å sette renten videre opp senere i år. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden mars, men krigen i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene, sier Bache.
Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen i forrige rapport skulle tilsi.
Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 2/26 publiseres sammen med rentebeslutningen 18. juni 2026.
Rentesatser gjeldende fra 8. mai 2026:
- Styringsrente: 4,25 %
- Døgnlånsrente: 5,25 %
- Reserverente: 3,25 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Pressekonferanse - video
Pressekonferanse kl 10.30 ved sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med offentliggjøring av rentebeslutningen.
Pressekonferanse - sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg
Renten settes opp til 4,25 prosent
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 7. mai 2026.
Plansje: Renten settes opp til 4,25 prosent
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent.
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Plansje: Prisveksten har ligget over målet i flere år
Arbeidsledigheten er nå verken spesielt høy eller uvanlig lav, og kapasitetsutnyttingen i økonomien synes å være nær et normalt nivå. Men prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år. For noen uker siden fikk vi tall som viste at konsumprisveksten var 3,6 prosent. Ser vi bort fra energipriser, som kan svinge mye fra måned til måned, har prisveksten ligget rundt 3 prosent i ett og et halvt år.
Det er prisene på det vi produserer her i Norge som stiger raskest. De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at den innenlandske prisveksten vil holde seg oppe lenger enn vi så for oss ved inngangen til året. Krigen i Midtøsten har ført til økte priser på olje og flere andre råvarer, og det vil trolig føre til at også den importerte prisveksten blir høyere fremover. At kronen har styrket seg, vil dempe oppgangen i den importerte prisveksten.
Mange stiller spørsmål ved om det er riktig å heve renten i en situasjon som nå, hvor mye annet blir dyrere og temperaturen i økonomien ikke er spesielt høy. Noen mener at vi ikke bør reagere på økt prisvekst som er utløst av oppgang i prisen på olje eller andre forhold vi ikke kan påvirke.
La meg si litt om det.
Plansje: Lønningene har økt mye de siste årene
At vi mener det er nødvendig å heve renten, skyldes ikke bare krigen i Midtøsten og at prisene på olje og andre råvarer har økt. En viktig grunn til at prisveksten holder seg høy, er at lønningene har økt mye de siste årene.
Lønnsveksten er på vei ned, og den er ikke høy sammenliknet med lønnsomheten i industrien. Prinsippet i den norske modellen for lønnsdannelse er jo nettopp at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapingen i industrien. Men lønnsveksten gir økte kostnader for bedriftene, og det vil i neste omgang bidra til å holde prisveksten oppe.
At de internasjonale prisimpulsene har blitt sterkere, kommer på toppen av dette.
Plansje: Oljeprisen har steget mye
Oljeprisen steg kraftig etter USA og Israels angrep på Iran i slutten av februar, og siden har den holdt seg høy. Også prisene på flere andre råvarer, som aluminium og gjødsel, har steget som følge av krigen.
Norges Bank kan selvfølgelig ikke påvirke prisene på verdensmarkedet. Men det betyr ikke at vi kan se bort fra dem når vi setter renten. Økte priser på energi og andre råvarer kan smitte over i andre priser her hjemme og bidra til at inflasjonen holder seg oppe. Økte energipriser treffer husholdningene direkte gjennom økte priser på bensin og diesel, og indirekte ved at flyselskaper og andre virksomheter får høyere kostnader, som i neste omgang kan veltes over i prisene forbrukerne betaler. Økte priser på varer Norge eksporterer, kan også gi økt lønnsomhet i deler av industrien, og i sin tur gi økt lønnsvekst.
Ved å heve renten bidrar vi til at prisveksten kommer ned. At en høyere rente virker dempende på inflasjonen, har vi godt belegg for både i norsk og internasjonal forskning.
I finansmarkedene er det mange som tar for gitt at vi vil reagere med høyere rente når det blir utsikter til økt prisvekst. Den tilliten er verdifull og hjelper oss med å holde prisveksten lav og stabil.
Virkningen av renten kan ikke bare måles ut fra hvordan én enkelt renteendring påvirker økonomien. Hvis vi over tid ikke reagerer systematisk på utsikter til høy inflasjon, kan vi risikere at tilliten til inflasjonsmålet glipper. Da kan kronen svekke seg mye og prisene fortsette å stige raskt. Skulle det skje, ville vi måttet heve renten mye for å få inflasjonen ned igjen, og kostnadene i form av tapte arbeidsplasser kunne blitt høye.
Tilliten til inflasjonsmålet er bygget over tid. For å bevare troverdigheten må løftet om å få prisveksten tilbake til målet holdes. Med tillit til at inflasjonen vil være lav og stabil, er vi bedre rustet til å møte nye forstyrrelser og perioder med uro i fremtiden.
Plansje: Komiteen mente det var riktig å sette renten opp nå
På vårt forrige rentemøte, i mars, mente vi at det trolig ville være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. Informasjonen om inflasjonsutsiktene vi har fått de siste ukene, støtter opp under analysene vi la frem i mars, og en samlet komité mente det var riktig å sette renten opp nå.
Renteprognosen vi la frem i mars, indikerte at styringsrenten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. I renteprognosen åpnet vi altså for at det kunne bli behov for å sette renten videre opp senere i år. Vi har ikke utarbeidet nye prognoser nå, men renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden mars.
Prognosene fra mars indikerer at prisveksten avtar til 2,0 prosent i 2029. En høyere rente vil kjøle ned økonomien, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien. Det er utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene, og til at de fleste vil få bedre råd – også når vi tar hensyn til de økte renteutgiftene.
Krigen i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen skulle tilsi.
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innlegg ble publisert kl. 10.30, samtidig med oppstart av pressekonferansen.
Begrunnelse for rentebeslutningen
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet enstemmig på møtet 6. mai å sette styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden rentemøtet i mars, men det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
På rentemøtet i mars var komiteens vurdering at det trolig ville være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. En overraskende høy prisvekst og utsikter til høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn tilsa at prisveksten fremover ville bli høyere enn komiteen tidligere hadde sett for seg. Økte priser på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten kunne løfte prisveksten ytterligere. Samtidig la komiteen vekt på at det var vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og usikkerheten om utviklingen i olje- og gassprisene var uvanlig stor. Komiteen ønsket derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.
Siden rentemøtet i mars har komiteen merket seg følgende:
- Konflikten i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Den midlertidige avtalen om våpenhvile mellom USA og Iran har foreløpig ikke ført til normal skipstrafikk gjennom Hormuzstredet. Spotprisen på olje har holdt seg oppe, og fremtidsprisene er lite endret siden mars. Prisene på gass har falt, mens flere andre råvarepriser har steget. Prisimpulsene fra utlandet synes samlet sett å være litt sterkere enn anslått i mars.
- I Norge har prisveksten vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) tiltok til 3,6 prosent i mars, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var uendret på 3 prosent. I lønnsoppgjøret ble det enighet om en ramme for lønnsveksten i industrien som er nær vårt anslag for den samlede årslønnsveksten fra mars. Kronen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.
- Utviklingen i arbeidsmarkedet har samlet sett vært om lag som ventet, og kapasitetsutnyttingen synes fortsatt å være nær et normalt nivå. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget videre de siste månedene, mens den registrerte arbeidsledigheten har vært uendret. Arbeidskraftundersøkelsen indikerer at ledigheten har økt litt hittil i år.
Komiteens vurdering er at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden rentemøtet i mars. Prisveksten er for høy, og det er utsikter til at den holder seg oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli vanskeligere å få ned igjen. Komiteen mener det er behov for en høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Komiteen besluttet å sette styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent. Renteprognosen som ble lagt frem i mars indikerte at renten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden da.
Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen i forrige rapport skulle tilsi.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden
6. mai 2026
Sammendrag av komiteens diskusjoner
Rentemøtet 6. mai 2026
I møtet 6. mai 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å sette styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonen og vurderingene som ledet frem til rentebeslutningen.
Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 1/26, som ble publisert 26. mars 2026. Renteprognosen i rapporten indikerte at styringsrenten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. Med en slik renteutvikling var det utsikter til at prisveksten ville avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029 og at den registrerte arbeidsledigheten ville øke noe.
Internasjonal økonomi og finansmarkedene
Komiteen var opptatt av at det fremdeles er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Den midlertidige våpenhvilen mellom Iran og USA, som ble kunngjort 8. april, har foreløpig ikke ført til normal skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.
Spotprisen på olje har holdt seg oppe, og fremtidsprisene er lite endret siden rentemøtet i mars. Prisene på gass har falt. Fremtidsprisene indikerer at olje- og gassprisene vil avta fremover, men at de vil være høyere enn før utbruddet av krigen i Midtøsten. Samtidig har fraktrater og priser på flere andre råvarer, blant annet aluminium, steget. Komiteen merket seg at prisimpulsene fra utlandet samlet sett synes å være litt sterkere enn anslått i mars.
De høye energiprisene ventes å løfte prisveksten hos våre handelspartnere fremover, mens den økonomiske veksten trolig vil dempes. Noen komitemedlemmer var opptatt av risikoen for et langvarig bortfall av olje på verdensmarkedet, og at det kunne gi store utslag i oljeprisen og få store konsekvenser for den økonomiske aktiviteten globalt. Veksten hos Norges handelspartnere i første kvartal ser ut til å bli litt lavere enn anslått i forrige rapport. Internasjonale prognosemakere har nedjustert sine anslag for den økonomiske veksten hos våre handelspartnere siden mars, og anslagene for BNP-veksten i år er i gjennomsnitt nær vårt anslag i forrige pengepolitiske rapport. Samtidig er anslagene for prisveksten justert opp.
Etter at våpenhvilen trådte i kraft, har ulike indikatorer for usikkerhet avtatt noe, men de er fremdeles høyere enn før krigen. Ledende internasjonale aksjeindekser har steget siden mars.
Styringsrenteforventningene ute, slik de prises i markedet, er lite endret siden mars, mens de kortsiktige renteforventningene her hjemme har økt litt. Det prises inn renteøkninger i flere land fremover, også i Norge. Komiteen merket seg at kronekursen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn i forrige rapport. Målt ved den importveide kursen, I-44, er kronen nå på sitt sterkeste nivå siden slutten av 2022.
Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet
I diskusjonen av utviklingen i norsk økonomi merket komiteen seg at den registrerte arbeidsledigheten har vært uendret på 2,1 prosent de siste månedene, som er litt høyere enn anslått. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har arbeidsledigheten økt litt hittil i år. Noen medlemmer viste til undersøkelser som kunne tyde på at det har blitt vanskeligere for nyutdannede å få jobb. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget om lag som ventet i første kvartal. Antall ledige stillinger har også økt litt de siste månedene. Samlet ser det ut til at arbeidsmarkedet utvikler seg om lag som ventet.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Norge eksporterer råvarer som nå har økt mye i pris, og det vil trolig bidra til økt lønnsomhet og høyere aktivitet i deler av industrien. På den annen side ventes høyere råvarepriser å dempe veksten hos Norges handelspartnere, og dermed dempe etterspørselen etter andre norske eksportvarer. Analysene fra mars tydet på at de samlede virkningene på aktiviteten i norsk økonomi av de økte råvareprisene trolig vil være begrensede.
Siden mars har det kommet lite ny informasjon om etterspørselen fra husholdninger og bedrifter. Indikatorer som har kommet, blant annet detaljhandelen og førstegangsregistreringen av biler, tyder på at utviklingen ikke har vært vesentlig annerledes enn anslagene fra mars skulle tilsi. Kapasitetsutnyttingen synes fortsatt å være nær et normalt nivå. Enkelte medlemmer var særlig opptatt av den svake utviklingen i byggeaktiviteten. Siden rentemøtet i mars har boligprisene steget om lag som anslått, mens salg av nye boliger og antall igangsettingstillatelser fortsatt er på lave nivåer.
Prisveksten
Komiteen var opptatt av at prisveksten har vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,6 prosent i mars, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent. Medlemmene merket seg at prisveksten er bredt basert. Et gjennomsnitt av indikatorer for underliggende inflasjon har økt og var høyere enn KPI-JAE i mars.
I diskusjonen av utsiktene for prisveksten var medlemmene opptatt av at ny informasjon tilsier at prisveksten holder seg oppe fremover. I prognosesystemet SMART, som vekter anslag fra et bredt sett av modeller, er anslagene for prisveksten de nærmeste kvartalene lite endret siden mars. Styrkingen av kronen siden mars vil isolert sett dempe prisveksten på importerte konsum- og innsatsvarer fremover. Medlemmene var opptatt av at styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, ligger over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og at kronen kunne svekke seg dersom renten ikke settes opp.
Komiteen merket seg at det i årets lønnsoppgjør ble avtalt en ramme for lønnsveksten i industrien på 4,4 prosent, nær anslaget på samlet årslønnsvekst i forrige rapport. Høy vekst i bedriftenes lønnskostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
De økte petroleumsprisene vil løfte den samlede konsumprisveksten, både direkte og gjennom økte priser på importerte konsum- og innsatsvarer. Komiteen merket seg at oppdaterte analyser av virkningene av endringer i oljeprisen på norsk økonomi støtter opp om inflasjonsanslagene fra mars. Samtidig ble det pekt på at de historiske sammenhengene fra tidligere oljeprissjokk ikke nødvendigvis vil være representative nå, blant annet fordi sammensetningen av energibruken og energiintensiteten i produksjonen har endret seg over tid.
Komiteen merket seg at prisene på enkelte raffinerte oljeprodukter, som flybensin, har steget mye og at også priser på noen energiintensive varer, som kunstgjødsel, har økt. Høyere priser på kunstgjødsel kan gi høyere matvarepriser fremover. Medlemmene mente det var viktig å følge med på utviklingen i ulike råvarepriser og hvordan de spiller over i priser på andre varer og tjenester fremover.
Økte priser på drivstoff bidro til høyere vekst i KPI i mars. Stortinget har vedtatt å redusere avgiftene på drivstoff frem til september i år. Det vil midlertidig dempe veksten i KPI noe.
Innretningen av pengepolitikken
I diskusjonen av innretningen av pengepolitikken var medlemmene opptatt av at prisveksten har ligget over målet i flere år. Høy prisvekst over tid kan føre til at husholdninger og bedrifter venner seg til at prisene stiger raskt og planlegger for det når de fastsetter priser og avtaler lønninger. Da kan inflasjonen bli vanskeligere å få ned igjen. Samtidig var medlemmene opptatt av å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig.
I diskusjonen av beslutningen på dette møtet tok medlemmene utgangspunkt i analysene og kommunikasjonen fra rentemøtet i mars. Komiteens vurdering av inflasjonsutsiktene tilsa da at det trolig ville være nødvendig med en høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Samtidig la komiteen vekt på at det var vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og at usikkerheten om utviklingen i olje- og gassprisene var uvanlig høy. Komiteen ønsket derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene, men signaliserte at renten trolig ville bli satt opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Komiteens vurdering er at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden rentemøtet i mars. Medlemmene var enige om at ny informasjon om det underliggende inflasjonspresset støtter opp under analysene fra marsrapporten og tilsier at prisveksten vil holde seg oppe fremover. Medlemmene la vekt på at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i olje- og gassprisene fremover, men at det, slik det ser ut nå, trolig vil ta tid før forholdene i energimarkedene normaliseres. De økte råvareprisene vil øke inflasjonspresset ytterligere.
En samlet komite mente at det var behov for en høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen besluttet å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent.
---------------------
Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden