Fortsatt forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet 

Geopolitiske spenninger og endringer i rammene for internasjonal handel preger risikobildet for verdensøkonomien. Det er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi, og risikoen for uventede hendelser som kan svekke finansiell stabilitet er fortsatt høyere enn normalt. I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan nye forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene. 

Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt 

I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2025 rapporterte bankene om uendret kredittpraksis, noe økt etterspørsel etter lån fra husholdninger og litt lavere etterspørsel fra foretak. Bankene venter uendret kredittpraksis og låneetterspørsel i fjerde kvartal. Aktiviteten i obligasjonsmarkedet har vært høy i høst, og kredittpåslagene for foretak med høy kredittvurdering ligger nær snittet for de ti siste årene. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt. 

Gjelden vokser mindre enn inntektene 

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2025 viser noe økning i gjeldsgrad for nye lån og at en større andel nye lån ligger nær 90 prosent av boligverdien. Utviklingen må ses i sammenheng med at kravet til maksimal belåningsgrad i utlånsforskriften økte ved nyttår fra 85 til 90 prosent. Samtidig har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene de siste årene. I fjor var oppgangen i husholdningenes disponible inntekter den sterkeste på over ti år. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeld, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår. 

Når gjeldsbelastningen avtar over tid, blir husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. Sårbarheten kan stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.    

Kredittveksten til husholdninger har økt noe det siste året, og var 4,4 prosent i september. Oppgangen kommer etter en periode med avtakende vekst, og kredittveksten er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Kredittveksten er normalt nært knyttet til vekst i boligprisene. Boligprisveksten var høy i starten av året, men har siden vært moderat.  

Stabile utsikter for næringseiendom 

Etter et kraftig fall gjennom 2023 steg beregnede salgspriser på næringseiendom litt mot slutten av fjoråret som følge av økte leiepriser. I første kvartal i år steg salgsprisene videre uten at vi så en tilsvarende økning i leieprisene. I andre og tredje kvartal var salgsprisene uendret, og vi venter en stabil utvikling de neste årene, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår. Egenkapitalfinansierte investorer, som forsikringsselskaper og pensjonsfond, har preget transaksjonsmarkedet gjennom året.    

De siste årene har andelen konkurser i norske foretak økt. Det må blant annet ses i sammenheng med en normalisering etter uvanlig lave konkurstall under pandemien. I de fleste næringer er konkursene nå om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene.  

Innen eiendomsutvikling har konkursene imidlertid steget markert. Byggeaktiviteten er lav, og inntjeningen har falt. I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal rapporterte halvparten av bankene om økt risiko for brudd på lånevilkår og mislighold. Fremover vil trolig noe lavere finansieringskostnader og økte boligpriser bidra til å bedre lønnsomheten i byggenæringen. Det kan føre til at flere prosjekter realiseres.  Vi venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen det neste året. 

Motstandskraften i det finansielle systemet er god og må opprettholdes 

Det norske finansielle systemet har vist seg robust i møte med økte renter og høy prisvekst i årene etter pandemien. De fleste husholdninger og foretak har klart å betjene gjeld og dekke normale utgifter med løpende inntekt. Samtidig har norske banker høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Det har vært noe økning i utlånstap til foretak hittil i år, men tapene er fortsatt lave.  Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2025–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.   

Det er viktig at motstandskraften i det finansielle systemet opprettholdes, slik at sårbarheter ikke forsterker et økonomisk tilbakeslag. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til at bankene bevarer denne motstandskraften.  

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.  

Ida Wolden Bache 
Pål Longva 
Øystein Børsum 
Ingvild Almås 
Steinar Holden 

5. november 2025