Økt risiko for forstyrrelser

Usikkerhet om rammene for internasjonal handel har ført til store bevegelser i finansmarkedene. Ledende aksjeindekser falt markert i begynnelsen av april, mens risikopåslagene i obligasjonsmarkedet og flere indikatorer for usikkerhet steg. Siden er disse bevegelsene i stor grad reversert. USA har økt tollsatsene på en rekke varer, og noen land har svart med mottiltak. USA varslet ytterligere økninger i tollsatsene, men det er usikkert om, og eventuelt når, de trer i kraft. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er større enn normalt, og det er økt risiko for forstyrrelser som kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.

Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal 2025 rapporterte bankene om noe lettelse i kredittpraksisen knyttet til førstehjemslån som følge av endringer i utlånsforskriften. Etterspørselen etter lån fra husholdninger og foretak økte noe. Utlånsrentene på foretakslån har falt noe mer enn ventet, og bankene meldte om økt konkurranse på lån til foretak. Bankene venter ingen endringer i kredittpraksis og om lag uendret låneetterspørsel fra både husholdninger og foretak i andre kvartal. Kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet for foretak med høy kredittvurdering falt gjennom første kvartal, og det var høye utstedelsesvolumer. Som følge av usikkerhet rundt handels- og geopolitikk har påslagene steget noe i april, og aktiviteten i obligasjonsmarkedet har falt noe tilbake. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Kredittveksten til husholdninger har økt det siste året

Høy gjeld i mange husholdninger er en viktig sårbarhet i det norske finansielle systemet. Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. Gjelden vokste lenge mer enn husholdningenes inntekter. De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene.

Kredittveksten til husholdninger har økt noe det siste året etter å ha falt over lengre tid. Kredittveksten er normalt nært knyttet til vekst i boligprisene. Boligprisene vokste mye i januar og februar, men veksten avtok i mars og april. Omsetningsvolumet i bruktboligmarkedet har vært høyt de siste månedene. Det er fortsatt lav aktivitet i nyboligmarkedet, men antallet igangsettelser av nye boliger tok seg opp i mars.  

Dersom gjeldsbelastningen avtar over tid, kan det gjøre husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. Sårbarheten kan stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.

Stabile utsikter for næringseiendom, fortsatt krevende for eiendomsutvikling

Foretakenes finansielle stilling har svekket seg noe i takt med økte renter, særlig for eiendomsbransjen, men soliditeten i foretakssektoren er samlet sett god. Lån til næringseiendom utgjør den største andelen av bankenes lån til ikke-finansielle foretak. Næringseiendomsforetakene har samlet sett høy gjeld i forhold til inntektene. Økningen i rentenivået de siste årene har ført til høyere finansieringskostnader. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste foretak klarer å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. 

Salgsprisene på næringseiendom har steget litt det siste året som følge av en økning i leieprisene, og vi venter en moderat vekst i salgsprisene fremover. Samtidig har kredittpåslag falt, og refinansieringsrisikoen for gjelden som forfaller de neste årene, er redusert. Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen. Dersom etterspørselen etter kontorlokaler skulle falle markert, og leieinntektene blir klart lavere enn vi ser for oss, vil mange foretak kunne få problemer med å betjene gjelden.

Siden starten av fjoråret har andelen konkurser i norske foretak økt. Det har vært en særlig sterk økning blant eiendomsutviklere, som har fått svekket lønnsomhet på grunn av økte renter og høye byggekostnader, og fordi det har blitt bygget og solgt få nye boliger. Eiendomsutvikling er den næringen som siden pandemien har hatt størst relativ økning i antall konkurser, med en økning på over 50 prosent. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, og samlet er antall konkurser nå nær sitt historiske snitt. Andelen bedrifter med inkassosaker har vært høy så langt i år, og vi venter at andelen konkurser i norske foretak vil øke noe videre gjennom året, særlig for eiendomsbransjen.

Bufferkrav gir det finansielle systemet motstandskraft mot tilbakeslag

Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og har høy lønnsomhet. Det var noe økning i utlånstap til foretak gjennom fjoråret, men tapene er fortsatt lave, og det er utsikter til lave tap fremover, se rapporten Finansiell Stabilitet 2025 første halvår. Soliditetsstresstesten i rapporten illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut. For at sårbarheter i det finansielle systemet ikke skal forsterke nedgangstider, er det viktig at motstandskraften i bankene opprettholdes. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft.

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

7. mai 2025

Om motsyklisk kapitalbuffer

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.