Vi holder styringsrenten uendret nå
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 18. juni 2026.
Plansje: Vi holder styringsrenten uendret nå
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.
Norges Bank har fått i oppdrag å sørge for at prisveksten over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss. Vi tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.
La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.
Plansje: Prisveksten har ligget over målet i flere år
Prisveksten har ligget over målet i flere år. De nyeste tallene viser en konsumprisvekst på 3,1 prosent. Prisveksten på det vi produserer i Norge, har avtatt litt, mens prisveksten på importerte varer har steget de siste månedene. Prisene stiger raskt på mange varer og tjenester, og selv om vi holder enkelte priser utenom, som energi og husleier, er prisveksten fortsatt høy.
Plansje: Lønningene har økt mye de siste årene
En viktig grunn til at prisveksten har holdt seg oppe, er at bedriftenes lønnskostnader har økt mye de siste årene. Vi anslår at lønnsveksten avtar til 4,5 prosent i år, som er nær rammen for lønnsoppgjøret i industrien. Neste år vil trolig lønnsveksten avta videre, men lønnsforventningene til bedriftene og partene i arbeidslivet har økt litt siden mars, som var sist vi la frem prognoser.
Krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet har ført til økte priser på olje og flere andre råvarer. Siden mars har prisene på olje og gass falt, mens prisene på noen andre råvarer, slik som aluminium og kobber, har steget noe. Prisimpulsene til varer vi importerer fra utlandet, synes å være litt sterkere enn ventet.
Kronekursen styrket seg gradvis gjennom våren, men de siste ukene har den svekket seg noe igjen, og den er nå om lag som vi la til grunn i mars.
Plansje: Trolig behov for å sette renten noe videre opp
Tidligere i år fikk vi informasjon som tydet på at inflasjonen ville bli klart høyere fremover enn vi hadde sett for oss før årsskiftet, og i mai hevet vi renten. Vi ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig. Men i en situasjon som nå, hvor prisveksten har ligget lenge over målet, er vi særlig på vakt når vi ser tegn til at inflasjonspresset øker. Prognosen for styringsrenten som vi har publisert i dag, er litt høyere enn i mars og ligger i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av året.
Plansje: Prisveksten ned til målet innen rimelig tid
Med den renteutviklingen vi nå ser for oss, anslår vi at prisveksten kommer tilbake til 2 prosent i 2029. Kapasitetsutnyttingen i økonomien synes å være nær et normalt nivå, men i ferd med å avta. En høyere rente vil kjøle økonomien videre ned, og vi venter at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, til litt over nivåene den var i perioden før pandemien.
Vi anslår at lønnsveksten vil avta videre i årene fremover, men med lavere prisvekst er det utsikter til at husholdningenes kjøpekraft vil øke videre – også når vi tar hensyn til de økte rentekostnadene.
Konflikten i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. De siste dagene har det kommet nyheter om at USA og Iran har inngått en avtale som innebærer å gjenåpne Hormuzstredet. Dersom forholdene i energimarkedene normaliseres, og prisene på olje og andre råvarer faller raskt tilbake, kan prisimpulsene fra utlandet bli svakere enn vi nå legger til grunn. Virkningen på prisveksten her hjemme vil også avhenge av hvordan kronekursen utvikler seg.
Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen. Skulle det bli utsikter til høyere prisvekst enn anslått, kan renten bli høyere enn vi nå ser for oss. Hvis økonomien på den annen side skulle kjøle seg mer ned enn vi anslår eller inflasjonspresset avtar raskere, vil renten kunne bli lavere.