God formiddag, og tusen takk for invitasjonen hit til forbundsstyret i Fellesforbundet.

Plansje: Agenda

Innledningen min i dag handler om tre temaer

• Norges Banks rolle i den økonomiske politikken
• Sammenhengen mellom lønnsveksten, prisveksten og renten
• Hvordan vi tar hensyn til målet om høy og stabil sysselsetting

La meg starte med det første – Norges Banks rolle.

Plansje: Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

På dette bildet ser dere Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Det er vi fem som i fellesskap tar beslutninger om renten. Ytterst på hver side sitter visesentralbanksjefene Pål Longva og Øystein Børsum. Ved siden av dem ser dere de to eksterne medlemmene, professorene Steinar Holden og Ingvild Almås. 

Jobben vår er å sikre lav og stabil inflasjon. Oppdraget har vi fått fra Stortinget og regjeringen. 

Prisstabilitet er en forutsetning for at økonomien skal fungere godt. Når prisene stiger raskt og uventet, blir det krevende å planlegge og ta gode beslutninger. Høy prisvekst gjør for eksempel at det blir vanskelig å vite om prisen på en vare eller tjeneste er rimelig, og lønnstillegg som ser rause ut når de avtales, kan etter noen måneder vise seg å bli spist opp av høy prisvekst. Raske og uventede prisøkninger rammer særlig dem som tjener minst.

Målet Norges Bank har fått, er å sørge for en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

De siste årene har ikke det vært en så rent liten oppgave. Økonomien har blitt truffet av store forstyrrelser, og vi i Norges Bank har måttet navigere i ukjent terreng. La oss ta et kort tilbakeblikk.

Plansje: Vi hevet renten mye og raskt

Ved inngangen til 2020 var norsk økonomi nær det vi kan kalle en normalsituasjon. I mars endret bildet seg dramatisk da pandemien førte til at regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Arbeidsledigheten steg fra to til ti prosent i løpet av et par uker. For å dempe tilbakeslaget satte vi renten til null. Vi var ikke bekymret for høy prisvekst. Men vi fryktet at arbeidsledigheten ville bite seg fast, og holdt renten på dette historisk lave nivået i mer enn ett år.

Høsten 2021 begynte vi å heve renten gradvis mot et mer normalt nivå. Så – etter noen måneder – ble norsk økonomi truffet av et internasjonalt kostnadssjokk. Pandemien og Russlands invasjon av Ukraina førte til høyere priser på energi, metaller og frakt av varer mellom land. Prisveksten skjøt fart også her hjemme, og vi skjønte at rentenivået var for lavt. Etter hvert steg rentene kraftig i landene rundt oss, og kursen på norske kroner svekket seg. Vi ville ikke bremse økonomien mer enn nødvendig. Samtidig måtte vi hindre at prisene fortsatte å stige raskt. I løpet av to og et halvt år hevet vi styringsrenten fra 0 til 4,5 prosent, og først i juni i år begynte vi å lette litt på bremsen.

Rentehevingene kunne ikke påvirke prisveksten i utlandet. Men økte renter demper prisveksten på det vi produserer i Norge og bidrar til å styrke kronen. Hadde vi ikke hevet renten, kunne kronekursen svekket seg mer og prisveksten blitt enda høyere enn den ble.

I mange av landene vi handler med, har sentralbankene satt styringsrentene ned det siste året. Selv om vi også har lettet litt på bremsen her hjemme, mener vi det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. På vårt forrige rentemøte, som var for tre uker siden, holdt vi renten uendret på 4 prosent, og vi så ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Vår ferskeste prognose, som er fra september, indikerer ett rentekutt i året de neste tre årene. Vi må altså være forberedt på at renten ikke skal ned igjen til nivåene den var på i tiåret før pandemien.

Plansje: De innenlandske prisene stiger fortsatt raskt 

Rentehevingene har bidratt til å bremse prisveksten, men inflasjonen er fortsatt over målet. Prisveksten på det vi kjøper fra utlandet, har kommet ned. Men de innenlandske prisene stiger fortsatt raskt. Det gjenspeiler blant annet at bedriftenes kostnader har steget mye de siste årene.

Plansje: Sammenhengen mellom lønnsveksten, prisveksten og renten

Dette bringer meg over til det andre temaet mitt i dag.

Plansje: Lønnsveksten har vært høy de siste årene

Lønnsveksten i fjor ble den høyeste på 16 år. I år ligger det an til at lønnsveksten blir lavere, men fortsatt høy sammenliknet med produktivitetsveksten.

Lønnsveksten har ikke vært høy målt opp mot inntjeningen i deler av næringslivet. Prinsippet i den norske modellen for lønnsdannelse er jo nettopp at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapingen i industrien. Høye råvarepriser og en svekket kronekurs har gjort at mange eksportbedrifter har fått godt betalt for varer de selger til utlandet.

Som dere selvfølgelig er godt kjent med, så danner rammen for oppgjøret i frontfaget norm for oppgjørene som følger. Når det går godt i industrien, blir lønnstilleggene høye også i de delene av næringslivet der lønnsomheten er lavere. Bedrifter som er mer skjermet fra konkurranse fra utlandet, vil i større grad kunne velte økte lønnskostnader over i prisene.

Lønnsevnen i industrien er likevel ikke det eneste som påvirker lønnsveksten. Våre analyser av lønnsutviklingen over tid viser at også forventningene til prisveksten, slik TBU anslår den, har betydning. I tillegg ser vi at lønnsveksten påvirkes av stramheten i arbeidsmarkedet. Når arbeidsledigheten er lav og bedriftene konkurrerer om å få tak i folk med kompetansen de trenger, har lønningene en tendens til å stige raskere.

En koordinert lønnsdannelse som den norske, der partene legger vekt på sysselsettingen, reduserer risikoen for at det oppstår lønns- prisspiraler. Det gjør at vi ikke trenger å heve renten like mye som det ellers ville vært behov for når det blir utsikter til høy prisvekst. Men vi kan ikke la være å reagere – heller ikke når prisveksten er utløst av et internasjonalt kostnadssjokk. Når prisene øker internasjonalt, vil ofte sentralbankene i landene rundt oss reagere med å heve sine renter. Hvis vi ikke hever renten her hjemme, kan kronen svekke seg. En svakere krone gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Det kan også øke lønnsomheten i eksportnæringene, som igjen kan bidra til økt lønnsvekst.

Selv om lønnsveksten har vært høy de siste årene, har det ikke gitt seg utslag i en særlig bedring av kjøpekraften. Verken i 2022 eller 2023 holdt lønnsveksten tritt med prisveksten. Når renteutgiftene samtidig økte, fikk mange mindre å rutte med.

Siden har prisveksten kommet ned, og kjøpekraften har steget. Vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene også i årene fremover. Sammen med lavere renter vil det gjøre at folk får bedre råd.

Plansje: Hvordan vi tar hensyn til målet om høy og stabil sysselsetting

Så til det siste temaet mitt her i dag.

Samtidig som vi skal sørge for lav og stabil prisvekst, skal vi bidra til at flest mulig har en jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

et langsiktig perspektiv er det ingen konflikt mellom disse målene. I det lange løp kan vi ikke bytte til oss flere arbeidsplasser mot å godta at prisene stiger raskere. Tvert imot. Lav og stabil prisvekst gir et best mulig grunnlag for høy produksjon og sysselsetting på lang sikt. Hvor høy sysselsettingen vil være i det lange løp, avgjøres av blant annet sammensetningen av befolkningen, lønnsdannelsen og arbeidsmarkedspolitikken. Jo flere som inkluderes i arbeidslivet og kan tilby sin arbeidskraft, jo høyere kan sysselsettingen være over tid.

På kort sikt kan det derimot være en motsetning mellom målene våre. En høyere rente fører til at folk og bedrifter strammer inn på forbruk og investeringer, slik at etterspørselen etter varer og tjenester reduseres. Det bidrar til å dempe prisveksten. Men det fører også til at behovet for arbeidskraft blir mindre, og flere kan bli stående uten jobb.

Denne avveiingen har vi stått overfor de siste årene. Hensynet til å få bukt med prisveksten har tilsagt en høyere rente, mens hensynet til at flest mulig skal ha en jobb, har trukket i motsatt retning.

I rentesettingen har vi vært opptatt av å balansere disse hensynene. En forutsetning for å gjøre gode avveiinger er at vi følger nøye med på utviklingen i økonomien, og ikke minst på utviklingen i arbeidsmarkedet.

Plansje: Arbeidsledigheten har økt fra et lavt nivå

I Norge måler både Nav og Statistisk sentralbyrå hvordan arbeidsledigheten utvikler seg. Ledighetstallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse – AKU –ligger normalt over den registrerte ledigheten, blant annet fordi den fanger opp personer som ønsker jobb, men som ikke har registrert seg som ledige hos Nav. Begge målene viser at ledigheten har økt siden den var på det laveste for tre år siden. Mens Nav-ledigheten nå er tilbake på samme nivå som før pandemien, har AKU-ledigheten steget noe mer. Det er særlig blant dem under 25 år at AKU-ledigheten har steget.

Plansje: Flere er i jobb enn før pandemien

Også sysselsettingen har utviklet seg svakere etter at vi begynte å heve renten. Andelen av befolkningen som er i jobb, er litt lavere nå enn for et par år siden. Sysselsettingen er likevel klart høyere nå enn den var i perioden før pandemien.

Plansje: Bygg og anlegg ble truffet hardt av renteøkningene

For å få en best mulig forståelse av situasjonen i norsk økonomi snakker vi jevnlig med bedrifter i ulike næringer, rundt i hele landet. Bedriftene setter ord på det vi også kan lese ut av offisiell statistikk – at det er store forskjeller mellom næringer. Utviklingen har vært særlig svak i næringer hvor renten virker kraftigst. Gjennom de tre siste årene har det blitt færre jobber i bygg- og anleggsnæringen. Renteøkningene har kommet på toppen av en kraftig oppgang i byggekostnadene etter pandemien.

I andre deler av økonomien har utviklingen vært sterkere. Høy investeringsaktivitet i Nordsjøen har holdt sysselsettingen oppe i den oljerelaterte delen av økonomien. Overnatting og servering, som ble truffet hardt av nedstengingene under pandemien, har hatt god jobbvekst de siste årene – trolig hjulpet av en svakere krone og flere turister fra inn- og utland.

Norges Bank kan ikke styre utviklingen i enkeltsektorer. Verktøyet vårt er renten, og den virker på mange deler av økonomien samtidig. Når vi setter renten, må vi se på det samlede bildet for hele økonomien. At vi sørger for lav og stabil prisvekst, er noe som kommer alle til gode.

Og vi legger stor vekt på hensynet til at flest mulig skal være i jobb. Det har vi gjort også i perioden med høy inflasjon. Derfor forsøker vi ikke å få prisveksten raskest mulig tilbake til målet. Hadde vi bare vært opptatt av inflasjonen, ville vi hevet renten mer.

Plansje: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten øker mye

Prognosene våre for styringsrenten viser den utviklingen i renten som vi mener vil gi den beste avveiingen mellom hensynet til prisveksten og hensynet til sysselsettingen.

Med den renteutviklingen vi så for oss i september, venter vi at inflasjonen vil avta og komme ned mot målet i løpet av tre år – og uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.

La meg oppsummere.

• Vår rolle i den økonomiske politikken er å sørge for at prisveksten i Norge er lav og stabil. Det gir et best mulig grunnlag for høy produksjon og sysselsetting på lang sikt.
• Den koordinerte lønnsdannelsen reduserer risikoen for lønns- prisspiraler, slik at behovet for renteøkninger blir mindre enn det ellers ville blitt. Men vi kan ikke la være å reagere med renten når det blir utsikter til høy prisvekst.
• Så stirrer vi ikke enøyd på inflasjonen. Når vi setter renten, legger vi stor vekt på hensynet til at flest mulig skal ha en jobb. Vi ønsker ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet.

Går det slik vi nå ser for oss, vil kjøpekraften til norske husholdninger fortsette å øke i årene fremover, og det private forbruket vil stige. Vi venter at boligbyggingen vil ta seg opp, mens oljeinvesteringene trolig blir lavere fremover.

Så er det usikkerhet om utsiktene. Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen. De siste årene har vi blitt minnet på at utsiktene kan skifte brått. Klimaomstillingen og ny teknologi kan sette eksisterende arbeidsplasser i fare, men også gi vekstmuligheter og etterspørsel etter arbeidskraft på nye områder. Verdensøkonomien preges av økte spenninger mellom land og endrede rammer for internasjonal handel. Det er usikkerhet om konsekvensene av økte tollsatser, men virkningene på norsk økonomi synes så langt å være begrenset.  

Norge har et godt utgangspunkt for å møte utfordringene som vil komme. Vi har ansvarlige parter i arbeidslivet og en klar arbeidsdeling i den økonomiske politikken. Vi har tradisjon for samarbeid i arbeidslivet og på tvers av politiske skillelinjer. Det er ikke en selvfølge i alle land.

Nå ser jeg frem til å svare på spørsmålene deres.