Norges Bank viser til brev fra Finansdepartementet 4. september 2026 med forslag til ny bestemmelse om pengepolitikken, som er forelagt Norges Bank til uttalelse i samsvar med sentralbankloven § 1-4 første ledd.

Uttalelsen ble behandlet i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet i møte 8. september 2026.

Norges Banks erfaringer med den gjeldende bestemmelsen om pengepolitikken er gode.[1] Den konkretiserer det overordnede målet om lav og stabil inflasjon gjennom et tallfestet mål for konsumprisveksten. Bestemmelsen har samtidig gitt Norges Bank et godt rammeverk for å foreta avveiinger mellom lav og stabil inflasjon og høy og stabil produksjon og sysselsetting i møte med ulike forstyrrelser.

Finansdepartementets tilråding innebærer at § 2 og § 4 i bestemmelsen utgår, mens innholdet i § 1 og § 3 består med samme ordlyd. Etter Norges Banks vurdering inneholder ikke § 2 og § 4 noen substansiell presisering utover det sentralbankloven sier om virkemiddeluavhengighet og krav til rapportering. Norges Bank legger stor vekt på åpenhet om vurderingene og avveiingene i pengepolitikken. 

§ 1 i forslag til ny bestemmelse slår fast at lav og stabil inflasjon er det overordnede målet for pengepolitikken. Lav og stabil inflasjon over tid er en forutsetning for at økonomien kan fungere godt. Det gir også et best mulig grunnlag for høy produksjon og sysselsetting på lang sikt.

§ 2 første punktum i forslag til ny bestemmelse spesifiserer selve inflasjonsmålet. Målvariabelen for inflasjonen er konsumprisindeksen (KPI), og måltallet er 2 prosent. Slik Norges Bank tolker ordlyden, må «over tid» og «nær» ses i lys av at inflasjonen ikke kan finstyres, og at hensynet til å stabilisere inflasjonen på kort sikt må avveies mot andre hensyn.

Etter § 2 andre punktum skal pengepolitikken bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Høy sysselsetting er et overordnet mål for den økonomiske politikken, og pengepolitikken skal understøtte dette. 

Hensynet til produksjon og sysselsetting har betydning for hvor raskt Norges Bank sikter mot å bringe inflasjonen tilbake når den har avveket fra målet. Samtidig har Norges Bank ingen holdepunkter for at man med ekspansiv pengepolitikk kan oppnå høyere sysselsetting over tid ved å tillate høyere inflasjon. Banken tolker derfor «høy» som det høyeste nivået på sysselsettingen som er opprettholdbart over tid. Dette nivået er først og fremst bestemt av strukturelle forhold som lønnsdannelsen, skatte- og trygdesystemet og befolkningssammensetningen.

Finansielle ubalanser øker risikoen for et kraftig tilbakeslag i økonomien frem i tid. Slik Norges Bank tolker det, er hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser derfor i stor grad avledet av hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting over tid. Pengepolitikken kan ikke ta hovedansvaret for å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Regulering og overvåking av finansinstitusjoner er de viktigste virkemidlene mot forstyrrelser i det finansielle systemet.

Den nye bestemmelsen vil ikke innebære noen endringer i utøvelsen av pengepolitikken.

Med hilsen

Ida Wolden Bache
Sentralbanksjef

Ole Christian Bech-Moen
Direktør avdeling for pengepolitik

[1] I forbindelse med evalueringen av bestemmelsen ba Finansdepartementet Norges Bank om å legge frem en skriftlig vurdering av erfaringen med den nåværende bestemmelsen om pengepolitikken samt gi en vurdering av internasjonale erfaringer, herunder erfaringer med forstyrrelser i tilbudssiden av økonomien, og nyere internasjonal forskning om pengepolitikk. Notatet med Norges Banks innspill ble oversendt Finansdepartementet 27. mars 2026 og offentliggjort på Norges Banks nettsider.