Det vises til brev 4. september 2025 fra Norges Banks representantskap med spørsmål om oppfølgingen av Statens pensjonsfond utlands (SPUs) investeringer i Israel.

Det vises videre til brev fra Finansdepartementet 5. august 2025. Departementet skriver at situasjonen på Vestbredden og i Gaza har forverret seg den senere tiden, og at flere på denne bakgrunn har stilt spørsmål ved enkeltinvesteringer i fondet. I lys av dette ble Norges Bank bedt om en fornyet gjennomgang av bankens arbeid med å følge opp mandatet, fondets investeringer i israelske selskaper og eventuelle nye tiltak som banken mener er nødvendige. Norges Bank svarte Finansdepartementet i brev 18. august 2025.

I dette brevet følger Norges Banks svar på spørsmålene fra representantskapet.

1. Menon Economics utførte i 2024, på vegne av representantskapet, et tilsyn med etterlevelse av rammeverk for observasjon og utelukkelse, og godkjenning av markeder og land. Rapporten slo fast at Norges Bank fulgte de retningslinjer og mandat gitt av Finansdepartementet. Representantskapet har i fem av seks ordinære møter i 2024 stilt spørsmål knyttet til SPUs investeringer i Israel. Svarene fra Norges Bank på disse spørsmålene var at de forholdt seg til retningslinjene fra Finansdepartementet. Retningslinjene da og nå er de samme. De siste ukene har vist at banken har et handlingsrom utover det som har vært kjent tidligere. Hvorfor har ikke representantskapet blitt opplyst om dette handlingsrommet?
   
   

Finansdepartementet har fastsatt bestemmelser for forvaltningen av fondet. Det følger av mandatet § 1-2 at banken skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader, innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. I tråd med mandatet § 1-3 (2) skal banken foreta investeringsbeslutninger og utøve eierrettigheter uavhengig av departementet. Mandatets kapittel 2 angir et bredt investeringsunivers og spesifiserer en referanseindeks, samt en rekke risikorammer. Rammen for forventet relativ volatilitet i mandatet § 2-4 (6) setter en begrensning på hvor mye porteføljen kan avvike fra referanseindeksen. Mandatet § 1-3 (3) stiller krav om at ansvarlig forvaltning skal være en integrert del av forvaltningen.

Innenfor forvaltningsmandatet og retningslinjer fastsatt av hovedstyret foretar Norges Bank Investment Management (NBIM) en rekke løpende tilpasninger av investeringsporteføljen for å oppnå målet om høyest mulig avkastning etter kostnader til akseptabel risiko.

Banken redegjorde for investeringene i israelske selskaper 12. august 2025, ifm. NBIMs pressekonferanse om resultatene i første halvår, og i Norges Banks brev til Finansdepartementet 18. august 2025. Det ble da gitt mer detaljert informasjon enn det vi normalt gir. Beslutningene og tilpasningene vi har redegjort for er i tråd med mandatet for forvaltningen, etablerte retningslinjer og gjeldende ansvars- og rolledeling mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank. Nedenfor beskriver vi både tilpasninger av investeringsporteføljen for israelske selskaper og utelukkelser av selskaper.

Tilpasninger av investeringsporteføljen

Hovedstyret og NBIM har i lang tid hatt høy bevissthet om selskaper som opererer i områder med krig og konflikt. Som ledd i dette arbeidet startet NBIM i 2024 med særskilte risikogjennomganger av israelske selskaper som fondet var investert i. Resultatene fra risikogjennomgangene ble delt med interne og eksterne porteføljeforvaltere. Porteføljeforvalterne foretar investeringsbeslutninger innenfor delegerte mandater og har basert på disse risikogjennomgangene i perioden 2024 og frem til sommeren 2025 solgt flere israelske selskaper. Dette var små selskaper. Salgene påvirker derfor i liten grad relativ avkastning og risiko i porteføljene som enkeltforvalterne har ansvaret for.

I perioden fra 2020 var fondets investeringer i israelske selskaper i hovedsak forvaltet av eksterne forvaltere. Hvorvidt NBIM benytter intern eller ekstern forvaltning i et marked er en investeringsbeslutning. Med økte krav til aktsomhet i områder med krig og konflikt, og den forverrede situasjonen på Gazastripen, var NBIMs vurdering at det var behov for å forenkle forvaltningen av den israelske aksjeporteføljen. NBIM besluttet 5. august 2025 å ta hjem forvaltningen av fondets israelske aksjeinvesteringer.[1] I tråd med vanlig praksis når eksterne mandater avsluttes, ble selskapene utenfor referanseindeksen solgt. I tillegg ble noen mindre selskaper i referanseindeksen solgt etter vurderinger av blant annet endringer i referanseindeksen ved neste månedsslutt, jf. svar på spørsmål 8 og 9.

Da NBIM redegjorde for investeringene i israelske selskaper 12. august, ble det samtidig kommunisert at beslutningen om å ta hjem forvaltningen av den israelske aksjeporteføljen var et grep som kunne vært gjort tidligere. Samlet er retningslinjene for forvaltningen av fondet omfattende, og innebærer en rekke løpende skjønnsmessige vurderinger. Det vil alltid være en risiko for at det gjøres skjønnsmessige vurderinger som en i ettertid ville gjort annerledes.

Utelukkelser av selskaper i tråd med retningslinjene

Departementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse. Det følger av retningslinjene § 1 at formålet er å unngå at fondet er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser av grunnleggende etiske normer som fastsatt i retningslinjene § 3 og § 4. Utelukkede selskaper tas ut av referanseindeksen som forvaltningen måles mot. Det uavhengige Etikkrådet overvåker porteføljen og vurderer løpende selskaper opp mot kriteriene i retningslinjene.

Etikkrådet avgir tilrådninger til Norges Bank om observasjon eller utelukkelse av selskaper. Norges Banks hovedstyre fatter beslutninger basert på Etikkrådets tilrådninger. Med unntak av det produktbaserte kullkriteriet og det atferdsbaserte klimakriteriet skjer utelukkelser etter retningslinjene bare etter tilråding fra Etikkrådet. I henhold til retningslinjene § 5 (3) kan imidlertid Norges Bank anmode Etikkrådet om å ta opp saker. Norges Bank anser etikkrådsmekanismen som en viktig del av det samlede arbeidet med aktsomhetsvurderinger, og som det sentrale virkemiddelet for å unngå at fondet er investert i selskaper som potensielt medvirker til grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Norges Banks hovedstyre besluttet 8. august 2025 å utelukke seks selskaper med tilknytning til Vestbredden og Gaza, basert på tilrådninger fra Etikkrådet 25. juni og 2. juli. Navnene på disse selskapene, og tilrådningene fra Etikkrådet, ble offentliggjort 25. august 2025.

2. Det er uttalt at saken har betydning for bankens omdømme. Hvordan og når er omdømmerisikoen vurdert?

Det er alvorlig hvis det sås tvil om utøvelsen av mandatet Norges Bank har fått for forvaltningen av fondet. Det er viktig at det norske folk har tillit til rammeverket for investeringene og måten fondet forvaltes på. Det er videre viktig at fondet ikke oppfattes som en politisk aktør, særlig av hensyn til fondets omdømme i utlandet.

NOU 2022:12 Fondet i en brytningstid (Sverdruputvalget) drøftet fondets omdømme. Utvalget skrev blant annet: «Det kan være et dilemma at noen av tiltakene som kan være egnet til å styrke fondets omdømme hjemme, samtidig kan bidra til å svekke fondets omdømme i utlandet. For eksempel kan utelukkelser av selskaper fra fondets portefølje, som følge av brudd med de etiske retningslinjene, styrke fondets legitimitet og omdømme i Norge. Samtidig kan slike utelukkelser av noen oppfattes som politisk motiverte og svekke fondets omdømme og tilgang på muligheter som finansiell investor i utlandet».                  

Hovedstyrets prinsipper for risikostyring i NBIM spesifiserer at omdømmekonsekvenser skal vurderes for alle risikoklasser – strategisk risiko, investeringsrisiko og operasjonell risiko. Mulige omdømmekonsekvenser vurderes kontinuerlig og rapporteres kvartalsvis til hovedstyret. Omdømmekonsekvenser knyttet til fondets investeringer i Israel er noe både hovedstyret og NBIM har vært bevisst i lengre tid.

I kvartalsrapporten for etterlevelse og kontroll for første kvartal 2025 ble risikovurderingen av organisasjon og ledelse økt fra moderat til betydelig som følge av økt bekymring for at ekstern kommunikasjon og eierskapsaktiviteter kunne medføre at fondet oppfattes som en politisk eller aktivistisk investor. Rapporten for andre kvartal 2025 inneholder en vurdering av omdømmekonsekvenser der investeringene i israelske selskaper fremheves. Rapporten gir også en oversikt over hendelser i andre kvartal som inkluderer medieomtalen av fondets investeringer i israelske selskaper. Hovedstyret behandlet og tok rapporten til etterretning i møtet 27. august 2025.

3. Hovedstyret skal ifølge mandatet for SPU godkjenne og jevnlig vurdere allerede godkjente markeder og land. I brevet til Finansdepartementet 18. august 2025 redegjøres det for at hovedstyret ved siste gjennomgang opprettholdt godkjenningen av det israelske markedet. Hvor ofte gjøres slike vurderinger og når ble siste vurdering gjort? Hvordan ble Israel kategorisert innenfor ulike risikoområder ved siste vurdering og var det en endring fra forutgående gjennomgang? Det antas at det er NBIM som utarbeider saksgrunnlaget for denne vurderingen, men i hvilken grad gjør hovedstyret egne vurderinger før en endelig beslutning tas?
   
   

Forvaltningsmandatet fra Finansdepartementet åpner for at fondet kan investeres i alle aksjer som er notert på anerkjente og regulerte markedsplasser. Mandatet § 3-11 stiller krav om at hovedstyret skal godkjenne alle markeder før fondet investeres i disse.

Godkjenningen har til hensikt å avdekke investeringsrisiko og operasjonell risiko og fungerer som et minimumskrav for at fondet skal kunne investere i nye markeder. Det er en vurdering av hvorvidt det kan investeres i et marked, ikke av hvor mye som skal investeres i markedet.

I tråd med Forretningsorden for hovedstyret forbereder NBIM saker som gjelder forvaltningen av SPU, herunder gjennomgang av godkjente markeder.[2] Rammeverket for godkjenning av markeder er fastsatt av hovedstyret[3] og både rutiner for godkjenning og listen over godkjente markeder er tilgjengelig på bankens nettsider.[4] Rutinene bygger på informasjon om relevant risiko fra en rekke anerkjente, internasjonale organisasjoner og dataleverandører. Investeringsmandatet til daglig leder av NBIM spesifiserer at hovedstyret uten ugrunnet opphold skal informeres dersom et marked ikke lenger oppfyller kravene for godkjenning.[5]

I saksdokumentene til hovedstyret gir NBIM oppdaterte vurderinger av forretningsmessig begrunnelse og eventuelle endringer i risiko for alle godkjente markeder. En av risikokategoriene er «landrisiko». NBIM har definert «landrisiko» som risiko knyttet til stabilitet og bærekraft i landet.

• Stabilitet omfatter vurderinger av politisk stabilitet, faren for krig/terror, overgrep og maktmisbruk fra myndighetene, rettssikkerhet og graden av beskyttelse av private aktørers eiendomsrett.
• Bærekraft omfatter vurderinger av miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer, herunder eksponering for klimaendringer, utslippsintensitet, vannforvaltning og avfallshåndtering, vern av naturressurser/biologisk mangfold, levestandard, arbeidstakerrettigheter og sosiale vilkår, samt selskapsstyring og korrupsjonsrisiko.

Hovedstyret vurderer jevnlig allerede godkjente markeder, sist gang i møtet 13. desember 2024. Det israelske aksjemarkedet har i gjennomgangene tilfredsstilt kravene for godkjenning. I saksdokumentet[6] til møtet 13. desember omtalte NBIM situasjonen i det israelske markedet spesielt. NBIM håndterte investeringene i Israel som om indikatorene for stabilitet viste forhøyet risiko, selv om indikatorleverandøren ikke hadde data klare på dette tidspunktet. For det israelske markedet hadde indikatorene ikke vist forhøyet risiko tidligere.

For markeder kategorisert som forhøyet risiko gjøres det ytterligere vurderinger. NBIM opplyste om at det ble gjennomført ytterligere analyser og vurderinger, samt igangsatt tiltak for å håndtere eventuell risiko for fondets investeringer. NBIM trakk frem økt overvåking av det israelske aksjemarkedet og selskapene fondet var investert i, herunder særskilte vurderinger av alle nye israelske selskaper som kom inn i fondets referanseindeks. Siden 2024 har NBIM stilt krav om at eksterne forvaltere må ha forhåndsgodkjenning for å gjøre investeringer i israelske selskaper som ikke allerede inngikk i porteføljen. Ikke alle nye selskaper som ble vurdert fikk slik godkjenning.

Gjennomgangen av godkjente markeder er ikke den eneste oppfølgingen av landrisiko i hovedstyret. All risiko er gjenstand for jevnlig vurdering og rapportering i tråd med risikorammeverket i NBIM. I den kvartalsvise rapporteringen holdes hovedstyret orientert om utviklingen i strategisk, investeringsrelatert og operasjonell risiko. Hovedstyret involveres i tråd med bestemmelser i stillingsinstruksen til leder for NBIM.[7] NBIM har i tillegg en årlig gjennomgang av geopolitiske scenarioer og risiko i seminar med hovedstyret.

I sak om «SPU – Gjennomgang av markeder og utstederland» i hovedstyrets møte 6. september 2023 var det en vurdering av selve rammeverket for landrisiko, i tillegg til den regulære gjennomgangen av markeder.

4. NBIM solgte alle israelske statsobligasjoner sent høsten 2023, etter krigens start i Gaza. Hvilke vurderinger ble gjort den gang og hvordan skiller disse vurderinger seg fra vurderinger om å fortsatt eie aksjer i samme land?

Til forskjell fra det israelske aksjemarkedet inngår ikke israelske obligasjoner i referanseindeksen fra departementet.

I Meld. St. 20 (2018-2019) besluttet departementet å ta statsobligasjoner utstedt av fremvoksende markeder ut av SPUs referanseindeks. Indeksleverandøren Bloomberg klassifiserer Israel som et fremvoksende marked i sine underliggende obligasjonsindekser. Mandatet for forvaltningen § 2-4 åpner imidlertid for at inntil 5 prosent av markedsverdien til obligasjonsporteføljen kan investeres i fremvoksende markeder.

I strategien for 2023-2025 står det at banken vil investere i utvalgte segmenter utenfor obligasjonsindeksen for å diversifisere obligasjonsporteføljen og høste risikopremier. Det er delegert til NBIM å vurdere hvor mye av fondet som skal være investert i fremvoksende obligasjonsmarkeder, og i hvilke markeder. Fondet hadde frem til høsten 2023 en mindre beholdning israelske statsobligasjoner. Beslutningen om å selge disse var en investeringsbeslutning basert på en helhetlig risikovurdering. NBIM har gått inn og ut av flere fremvoksende obligasjonsmarkeder i perioden etter at slike obligasjoner ble tatt ut av referanseindeksen.

5. Vi viser i denne sammenheng til NOU 2022:12 «Fondet i en brytningstid» og at hovedstyret, ved utgangen av 1. halvår 2022, hadde godkjent alle aksjemarkedene i referanseindeksen med unntak av Pakistan, blant annet på grunn av for svak beskyttelse av minoritetsaksjonærer. Har hovedstyret vurdert om Israel på bakgrunn av krig og konflikt nå er et land med for høy risiko og dermed vurdert å ikke godkjenne landet?

Spørsmål om vurdering av det israelske markedet på bakgrunn av krig og konflikt er dekket under svar på spørsmål 3 om godkjenning av markeder.

Hovedstyret viser til Sverdruputvalget som skrev at å avgrense investeringene mot land eller selskaper, helt eller delvis, kan være ønskelig ut fra visse etiske, sikkerhetsmessige eller politiske kriterier, men at det også kan ha en kostnad i form av dårligere avkastnings- og risikoegenskaper i porteføljen. Banken skrev i høringsuttalelsen til rapporten at «eventuelle avgrensninger knyttet til politiske, etiske og sikkerhetsmessige forhold må gjenspeiles i fondets referanseindeks».^[8]

Fondets referanseindeks fastsettes av Finansdepartementet. Det israelske aksjemarkedet inngår i fondets referanseindeks for aksjer. Aksjeindeksens sammensetning følger i stor grad av indeksleverandørens kategorisering av hvilke markeder som skal inngå.[9] Finansdepartementet besluttet i 2021 å ikke inkludere flere markeder i fondets aksjeindeks, og la i stedet opp til brede gjennomganger av rammene for og sammensetningen av referanseindeksen.

6. Hvilke retningslinjer gjelder for vurdering av ESG-relaterte forhold før en investering i et selskap gjøres?

I mandatet fra departementet stilles det krav om at ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal være en integrert del av forvaltningen. God avkastning på lang sikt antas å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Videre følger det av § 4-2 at Norges Banks hovedstyre skal fastsette prinsipper for ansvarlig forvaltning i tråd med internasjonalt anerkjente standarder, blant annet fra FN og OECD.

Norges Banks hovedstyre har fastsatt prinsipper for ansvarlig forvaltning i Norges Bank.[10] Hovedstyrets prinsipper stiller krav om at NBIM skal gjøre informasjon om blant annet miljømessige og samfunnsmessige forhold tilgjengelig slik at de som tar investeringsbeslutninger kan ta hensyn til slike forhold i sin investeringsprosess.

Prinsippene for ansvarlig forvaltning gjelder for all NBIMs forvaltning, enten det brukes eksterne eller interne forvaltere. NBIMs leder har videre fastsatt mer detaljerte retningslinjer for ansvarlig forvaltning, og integrering av ansvarlig forvaltning er tatt inn i alle investeringsmandater. Porteføljeforvalterne er pålagt å ta hensyn til selskapsstyring og bærekraft i sine analyser, og skal ta utgangspunkt i bankens forventningsdokumenter. Dette gjelder uavhengig av om porteføljeforvalteren beslutter å investere i et nytt selskap eller om beholdningen i et selskap i porteføljen endres.

I tillegg har NBIM en etablert prosess for å kunne selge seg ut av et selskap hvis det vurderes at selskapets markedsverdi kan bli negativt påvirket av måten det håndterer samfunns- og miljømessige spørsmål på. Se også svar på spørsmål 20 om risikobaserte nedsalg. Siden 2021 har prosessen for risikobaserte nedsalg også inkludert en forhånds-screening av selskaper som er på vei inn i referanseindeksen.

7. I brevet til Finansdepartementet 18. august 2025 redegjøres det for tiltak blant annet knyttet til gjennomgang av rutinene i alle ledd i bankens arbeid med observasjon og utelukkelse samt styrende dokumenter for å vurdere kravene som stilles til den eksterne aksjeforvaltningen. Har hovedstyret satt en frist for disse gjennomgangene? Hvorfor ble ikke slike tiltak nevnt eller vurdert under gjennomføringen av tilsynsprosjektet ved Menon Economics i 2024? Har slike tiltak blitt vurdert i forbindelse med representantskapets gjentatte spørsmål om SPUs investeringer i Israel og andre investeringer i selskaper som kan knyttes til landets krigføring og okkupasjon av Vestbredden?

I forvaltningsmandatet for SPU stilles det krav til ansvarlig forvaltning. I tillegg kommer retningslinjene for observasjon og utelukkelse, med krav til Etikkrådets og Norges Banks arbeid. Norges Bank vurderer at rammeverket over tid har fungert godt. Vi vil nå gjennomgå rutinene i alle ledd av bankens arbeid med observasjon og utelukkelse og vurdere tiltak for å ytterligere styrke prosessen for behandling av tilrådninger fra Etikkrådet.

Hovedstyrets styrende dokumenter^[11] legger ytterligere rammer for de oppgaver som Norges Bank er gitt. Hovedstyrets styrende dokumenter gjennomgås jevnlig og ved behov. Hovedstyret vil nå gjennomgå styringsdokumentene og vurdere de kravene som stilles til den eksterne aksjeforvaltningen. Hensikten vil være å styrke Norge Banks overordnede ansvarlige forvaltning og rutinene for å følge opp og velge eksterne forvaltere, særlig i situasjoner som krever økt aktsomhet.

Dette arbeidet pågår og skal behandles av hovedstyret i møte 24. september. Hovedstyret vil følge opp dette arbeidet utover høsten og vurdere behovet for tiltak.

8. I brevet til Finansdepartementet 18. august 2025 redegjøres det for at det ble gjennomført nedsalg i israelske selskaper uten forutgående anbefaling fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (Etikkrådet). Disse selskapene var utenfor referanseindeksen. Nedsalget begrunnes med at det ved avslutning av kontrakter med eksterne forvaltere er vanlig praksis. Kan hovedstyret bekrefte at dette er vanlig praksis der kontrakter med eksterne forvaltere sies opp og hvor mange ganger har dette skjedd tidligere? Er et slikt nedsalg, herunder hurtigheten, i tråd med bankens retningslinjer, og i så fall hvor er det regulert?

Å benytte intern eller ekstern forvaltning i et gitt marked er en investeringsbeslutning. Midlene som forvaltes av eksterne forvaltere står på egne konti i NBIMs depotbank. Dersom NBIM beslutter å avslutte et mandat tar NBIM umiddelbart over konto- og forvaltningsansvaret. NBIM kan når som helst velge å avslutte avtalene med de eksterne forvalterne uavhengig av hvor lenge mandatet har vært på plass.

Dersom NBIM bestemmer seg for å avslutte et mandat med en ekstern forvalter og ta hjem forvaltningen, tar NBIM Equity Trading and Transition (ETT) over ansvaret for den aktuelle eksterne aksjeporteføljen. NBIM ETT vil innenfor sitt mandat gjøre de tilpasninger de mener er nødvendig før porteføljen overføres til indeks-teamet (Equity Enhanced Indexing). Før porteføljen overføres til indeks-teamet, er det vanlig praksis at alle aktive posisjoner utenfor referanseindeksen selges og at forvaltningen legges nær referanseindeksen. Akkurat hvordan porteføljen innrettes ved terminering av mandater er delegert til NBIM ETT og vil avhenge av en rekke forhold i det aktuelle markedet. NBIM kan for eksempel velge å ikke eie aksjer i mindre selskaper med lav omsettelighet for å forenkle forvaltningen eller gjøre vurderinger knyttet til andre pågående tilpasninger i den brede indeksporteføljen, som for eksempel den pågående transisjonen til FTSE 96[12].

NBIM avslutter om lag 10 eksterne mandater årlig. Nedsalg av aksjer utenfor referanseindeksen skjer normalt så raskt som markedsforholdene tillater. Øvrige tilpasninger av porteføljen når mandater termineres er delegerte investeringsbeslutninger og vil avhenge av spesifikke finansielle forhold i det aktuelle markedet.

9. I brevet til Finansdepartementet 18. august 2025 opplyser Norges Bank om nedsalg i seks mindre selskaper, i tillegg til de elleve selskapene utenfor indeks som nevnt ovenfor. Hvilke vurderinger ble lagt til grunn for å selge disse selskapene, som vi antar er i referanseindeksen, utover vurdering av rene finansielle konsekvenser ved fortsatt å eie selskapene? Er det vanlig praksis å selge seg ned i en gruppe selskaper, slik som det ble gjort her?

Salget av disse selskapene i referanseindeksen er investeringsbeslutninger som fulgte av beslutningen om å avslutte kontraktene med de eksterne aksjeforvalterne i Israel, jf. svar på spørsmål 8. NBIM valgte for eksempel å selge noen av disse selskapene ettersom de uansett ville gå ut av referanseindeksen ved månedsslutt.

Det er normalt at flere selskaper selges samtidig, og at NBIM kjøper seg opp i flere selskaper samtidig.

10. Selv om avtalen med forvalterne i Israel er sagt opp antar vi at de er berettiget avkastningsavhengig honorar, dersom underliggende investeringer tilsier det. Gjelder dette også disse forvalterne og hvor stort blir i så fall beregnet avkastningsavhengig honorar? Er det også ansatte internt i NBIM som mottar prestasjonsbasert lønn på bakgrunn av avkastningen hos eksterne forvaltere?

Eksterne aksjeforvaltere benyttes i segmenter og markeder der NBIM mener det vil bidra til målet om høyest mulig avkastning etter kostnader. Ved utgangen av 2024 var det totalt 114 eksterne forvaltningsmandater.

Meravkastning etter kostnader fra denne strategien har vært betydelig. Fra oppstart i 1999 til og med utgangen av 2024 er den akkumulerte meravkastningen etter kostnader 92 milliarder kroner. De samlede kostnadene til ekstern aksjeforvaltning har i samme periode vært 27 milliarder kroner. Avtaler med eksterne forvaltere har to honorarelementer: et fast honorar og et avkastningsavhengig honorar. Avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere beregnes ut fra oppnådd meravkastning over tid. Avtalene sikrer at den vesentligste delen av positiv meravkastning beholdes av fondet. Hovedstyret har i investeringsmandat til leder av NBIM fastsatt et tak for årlig utbetaling av honorarer til eksterne forvaltere.[13]

Norges Bank sa opp avtalene med tre forvaltningsorganisasjoner tilknyttet det israelske markedet i 2025. Med unntak av for ett år er det kun en av disse som har opptjent tilstrekkelig meravkastning til å ha rett på avkastningsavhengig honorar.[14] For denne forvalteren har det siden oppstart i 2015 samlet over ti år blitt utbetalt 235 millioner kroner i avkastningsavhengige honorarer. Siste utbetaling var for 2024. På oppsigelsestidspunktet var det ingen ubetalte avkastningsavhengige honorarer. Det faste honoraret for 2025 frem til terminering var 8 millioner kroner for denne forvalteren.

I strategien for ekstern forvaltning er valg av forvalter den viktigste investeringsbeslutningen. Beslutninger om valg og terminering av eksterne mandater gjøres av avdelingen for ekstern forvaltning. Ansatte i avdelingen for ekstern forvaltning har avtale om prestasjonsbasert lønn knyttet til oppnådd meravkastning fra de eksterne forvalterne.

11. Kan hovedstyret redegjøre for hvordan utvalg av eksterne forvaltere skjer, med fokus på prosessen for å finne aktuelle forvaltere i forskjellige markeder? Det bes om en beskrivelse av hvordan kontakt oppstår og opprettes med forvalter. Hvordan sikres uavhengighet i beslutningene om valg av eksterne forvaltere?

Valg av eksterne forvaltere er den viktigste investeringsbeslutningen i strategien for ekstern forvaltning. NBIM har en aktiv søkeprosess utviklet over mange år og benytter flere kilder for å identifisere eksterne forvaltere. NBIM benytter blant annet lokale investeringsbanker, Investor Relations avdelingene i selskapene hvor fondet er investert og en offentlig søkeprosess på NBIMs nettsider. I tillegg har de eksterne forvalterne som banken benytter inngående kunnskap om sine hovedkonkurrenter og deres investeringsprosesser. Denne informasjonen benyttes aktivt for å identifisere mulige forvaltere.

I rundt 9 av 10 tilfeller er det NBIM som først har tatt kontakt med mulige forvaltere. Forvalterne bes om å skriftlig dokumentere relevante forhold og gi oversikt over sine investeringsporteføljer på ulike tidspunkt. I analysene av historiske porteføljer legger NBIM større vekt på forvalternes investeringsprosess enn oppnådde resultater. Med utgangspunkt i informasjonen og analysene, velger NBIM de som går videre til neste runde.

I neste runde gjennomføres dybdeintervjuer med nøkkelpersonell i ulike avdelinger, avholdt lokalt på forvalterens kontorer. NBIMs vurderinger blir supplert med referansesjekker og due diligence fra tredjeparter. Siden 2010 har NBIM innhentet en integritetsrapport fra en uavhengig tredjepart for mulige eksterne forvaltere. Politisk eksponerte personer vurderes spesifikt av NBIM Compliance. Dette omtales nærmere i spørsmål 13.

Det er lederen for den eksterne aksjeforvaltningen som gir endelig godkjennelse for hvilke eksterne forvaltere som skal tildeles mandat. NBIM Compliance har etablert retningslinjer for håndtering av interessekonflikter og alle ansatte er pålagt å opplyse om potensielle interessekonflikter som beskrevet i denne retningslinjen. Compliance er ansvarlig for å sikre tilstrekkelige kontroller og dokumentasjon for håndtering av interessekonflikter.

12. Hvordan sikres det at eksterne forvaltere etterlever kravene til ansvarlig forvaltning og at forvalterne er bevisste på den særlige oppmerksomheten SPU får som et statlig investeringsfond? I instruks om risikostyring og internkontroll stilles det krav om at Norges Bank skal ha kontroll med utkontraktert virksomhet. På hvilken måte sørger NBIM for å ivareta sitt ansvar for denne delen av forvaltningen?

Ansvarlig forvaltning er en sentral del av prosessen for forvalterseleksjon og oppfølging. Forvalterne må ha kunnskap om, og dokumentere hvordan, NBIMs forventningsdokumenter og krav til ansvarlig forvaltning vil følges opp i investeringsprosessene. I forvaltningsavtalene stilles det krav om at ESG-risiko skal vurderes i investeringsbeslutninger.

Stillingsinstruks til leder av NBIM stiller krav om å utføre overvåking og kontroll med eksterne forvaltningsorganisasjoner. Avdelingen for ekstern forvaltning har jevnlige møter med forvalterne, hvor blant annet tilnærming til ansvarlig forvaltning følges opp. Midlene til ekstern forvaltning står på egne konti i NBIMs depotbank. Dette sikrer daglig oversikt over hvor mye hver forvalter har kjøpt eller solgt av en aksje, til hvilken pris og med hvilken motpart. Disse dataene benyttes for å følge opp porteføljene til de eksterne forvalterne.

 I tillegg skjer overvåking og kontroll gjennom flere avdelinger i NBIM, blant annet:

• NBIM Legal er ansvarlig for å forhandle og vedlikeholde investeringsavtalen. Avtaleverket stiller krav om at forvalterne uten opphold varsler NBIM om betydelige endringer i strategien og organisasjonen, samt om eventuelle hendelser. Avtaleverket sikrer mulighet for tilsynsbesøk og besøk av andre relevante tredjeparter.
• NBIM Compliance er ansvarlig for periodisk integritetskontroll og uavhengige vurderinger av forvalternes etiske retningslinjer (for mer informasjon, se svar på spørsmål 13). Compliance gjennomfører årlige stikkprøver hos et utvalg forvaltere.
• NBIM Risk overvåker alle mandatrestriksjoner og risiko i den eksterne aksjeporteføljen, inkludert ESG-risiko.

Hovedstyrets langtidsplan for internrevisjonen slår fast at internrevisjonen skal se på investeringsprosessen i NBIM årlig. Ekstern forvaltning faller inn under investeringsprosessen. Internrevisjonen gjennomførte sist en revisjon av den eksterne forvaltningen i 2021, og har i tråd med årsplanen[15] startet en ny revisjon i september 2025.

Erfaringen med eksternforvaltningen har vært god. Samtidig vil det kunne oppstå situasjoner hvor de eksterne forvalterne ikke fullt ut er bevisste på den særlige oppmerksomheten SPU får som et statlig investeringsfond. NBIM kan når som helst beslutte å ta hjem aksjeforvaltningen i enkeltmarkeder.

Som vi skrev i brev til Finansdepartementet 18. august 2025 vil hovedstyret nå gjennomgå styringsdokumentene og vurdere de kravene som stilles til den eksterne aksjeforvaltningen. Hensikten vil være å styrke Norge Banks overordnede ansvarlige forvaltning og rutinene for å følge opp de eksterne forvalterne, særlig i situasjoner som krever økt aktsomhet. Dette skal diskuteres i hovedstyret 24. september og følges opp utover høsten, jf. svar på spørsmål 7.

13. Vi ber hovedstyret redegjøre for prosessen og vurderinger som gjøres i forbindelse med kartlegging av personer med nære bånd til politiske myndigheter ved valg av eksterne forvaltere. Er det etablert egne vurderingskriterier i tillegg til det som følger av gitte lover og regler, jamfør informasjon om at en av forvalterne i Israel er deleid av nåværende industri- og økonomiminister i Israel. Ble det i dette tilfellet avdekket nære bånd til politiske myndigheter, og i så fall på hvilket nivå ble denne risikoen håndtert og akseptert?

NBIMs rammeverk sikrer at det gjennomføres grundig vurdering av integritet (Integrity Due Diligence - IDD) før det inngås avtaler med eksterne forvaltere. Gjennom denne prosessen vurderes relasjoner med politisk eksponerte personer (PEP) og offentlige tjenestepersoner. Eventuelle politiske forbindelser resulterer ikke automatisk til diskvalifisering, men utløser ytterligere vurderinger med fokus på korrupsjonsrisiko, samt mulige interessekonflikter og omdømmekonsekvenser. I tråd med rammeverket er det investeringsdirektør for den eksterne aksjeforvaltningen som godkjenner relasjoner som involverer PEP.

I den aktuelle saken ble de politiske forbindelsene identifisert og vurdert i 2020 i forbindelse med at NBIM inngikk avtalen med den eksterne forvalteren. På det tidspunktet opplyste den eksterne forvalteren at en person som var deleier av det børsnoterte holdingselskapet var medlem av parlamentet. Det ble opplyst om at eierposten var på mindre enn ti prosent, og holdt gjennom en struktur som ikke innebar operasjonell involvering i holdingselskapet, den eksterne forvalteren eller datterselskaper. Dette ble vurdert som risikoreduserende forhold.

Som beskrevet under spørsmål 12, er NBIM Compliance ansvarlig for periodisk integritetskontroll. Det ble etter kontraktsinngåelse etablert løpende overvåking av den aktuelle forvalteren i henhold til IDD-rammeverket. Gitt PEP-statusen og tilhørende risikofaktorer, var den eksterne forvalteren gjenstand for månedlige IDD-screeninger.

14. I representantskapet rapport til Stortinget for 2024, dokument 9, skriver representantskapet om prosessen ved behandling av Etikkrådets anbefalinger «…Det kan i seg sjølv verke problematisk at fondet opptrer strengt kommersielt ved å bruke lang tid på å selje seg ned i selskap der risikoen for normbrot blir rekna som uakseptabel, og etter at hovudstyret har fastsett utestenging…» Representantskapet har tidligere fått opplyst at det gjennomsnittlig brukes 164 dager fra Norges Bank mottar anbefalingen fra Etikkrådet til nedsalget blir offentliggjort. I pressemeldingen av 25. august 2025 som omtaler nedsalg av fem israelske og ett amerikansk selskap kan det se ut som at hovedstyret kan gjøre raskere beslutninger. Kan hovedstyret beskrive prosessen for behandling av anbefalingen knyttet til disse seks selskapene? Hvem var involvert i saksbehandlingen sammenlignet med en regulær behandling? Anbefalingene om utelukkelse kom 25. juni og 2. juli. Representantskapet ber om en tidslinje for behandling av sakene, fra mottak av anbefalingene fra Etikkrådet til gjennomført nedsalg.

Norges Bank offentliggjorde den 25. august beslutningene om utelukkelse av seks selskaper. Arbeidet med anbefalingene fra Etikkrådet fulgte regulær behandling. Bakgrunnen for beslutningene var tilrådinger fra Etikkrådet datert 25. juni og 2. juli 2025. Tilrådningene fra Etikkrådet ble gjort tilgjengelige for hovedstyrets medlemmer 30. og 31. juli, og ble behandlet i hovedstyrets eierskapsutvalg 6. august og i hovedstyret 8. august. Både møtet i eierskapsutvalget og hovedstyret var fastsatt i møteplanen for 2025.

Gitt markedsforholdene, vurderte NBIM at nedsalgene kunne gjennomføres noe raskere enn vanlig. I dette tilfellet valgte banken også å offentliggjøre umiddelbart etter at nedsalgene var gjennomført, mens det ellers kan ta noe mer tid mellom nedsalg og offentliggjøring. Banken offentliggjorde i brev til Finansdepartementet 18. august at hovedstyret hadde besluttet å utelukke seks selskaper. Deler av informasjonsinnholdet var derfor offentlig kjent.[16]

15. Når det gjelder nedsalget i det amerikanske selskapet Caterpillar, har hovedstyret diskutert om utelukkelsen kan få konsekvenser for investeringer i selskaper som har indirekte leveranser av produkter som blir benyttet i krig eller konflikt? I så fall, hvor trekkes grensen mot leverandører av produkter/deler lengre ut i verdikjeden?

Norges Bank presiserer i pressemeldinger om observasjon og utelukkelse, inkludert i den som gjaldt Caterpillar Inc, at hovedstyret ikke på selvstendig grunnlag har vurdert alle enkeltheter i tilrådningene, men finner det tilstrekkelig godtgjort at kriteriene for utelukkelse og observasjon er oppfylt. Etikkrådet gir sine råd uavhengig av hovedstyret.

Spørsmålet om hvor grensen trekkes mot leverandører av produkter lengre ut i verdikjeden til et selskap er i første omgang et spørsmål for Etikkrådet. Hovedstyret behandler imidlertid alltid tilrådingene fra Etikkrådet på en grundig måte, og gjør egne vurderinger. I det forberedende arbeidet innhentes det vurderinger fra NBIM, blant annet om eierskapsutøvelse kan være et mer hensiktsmessig virkemiddel. Det gjøres også en gjennomgang av tilgjengelige offentlige kilder med relevans for saken. Videre vurderes det om kriterieanvendelsen (herunder grenser for medvirkning) er konsistent med tidligere saker, eller om Etikkrådet har vurdert en ny problemstilling eller lagt til grunn en skjerpet tolkning.

Det vises for øvrig til vurderingen i kapittel 4 i Etikkrådets tilrådning 2. juli 2025

16. To av tiltakene nevnt i brevet fra Norges Bank til Finansdepartementet 18. august 2025 gjelder Norges Banks samarbeid med Etikkrådet:
    Styrking av samarbeidet med Etikkrådet for bedre utnyttelse av samlede ressurser
    • Innrette analyseverktøy slik at Etikkrådet kan dra nytte av dette i sitt arbeid
    
    I Menons rapport av 2. juni 2024 beskrives samarbeidet mellom Etikkrådet og NBIM som godt og at det har blitt bedre. Vurderingen er basert på intervjuer, dokumenter og korrespondanse. Når nå hovedstyret foreslår å styrke samarbeidet, hva er i så fall de konkrete tiltakene som er tenkt iverksatt, sett opp mot tiltak som allerede er etablert? Hvorfor ble ikke behovet for slike tiltak opplyst da representantskapet gjennomførte tilsynsprosjektet i 2024

Hovedstyret mener at samarbeidet mellom Etikkrådet og Norges Bank fungerer godt. I tråd med de etiske retningslinjene avholdes jevnlig koordineringsmøter og det utveksles løpende informasjon om selskaper, bransjer og tema. Dette arbeidet har pågått over lang tid og er styrket de siste årene. I brev til Finansdepartementet 18. august skriver banken at vi har intensivert utvekslingen av selskapsinformasjon med Etikkrådet, og at NBIM den siste tiden har sendt Etikkrådet informasjon om flere israelske og internasjonale selskaper.

I departementets brev 5. august bes banken om å vurdere eventuelle nye tiltak. Ett av tiltakene vi foreslår kommer på bakgrunn av ny teknologi som det siste året i økende grad er tatt i bruk i NBIM. Her vurderer vi at NBIM kan utnytte sin teknologiske infrastruktur, som er i en annen skala enn systemene Etikkrådets sekretariat har tilgang til. Vi vil innrette disse nye verktøyene slik at Etikkrådet også kan ha nytte av dette i sitt arbeid, spesielt i akutte og skjerpede situasjoner.

Vi merker oss at Etikkrådet i sitt brev til Finansdepartementet 18. august 2025 uttaler seg positivt om de tiltakene som Norges Bank og Etikkrådet beskriver. Etikkrådet skriver:

«Vi mener at tiltakene som Norges Bank og Etikkrådet nå orienterer om, vil gjøre at vi i fellesskap håndterer denne situasjonen bedre gjennom at vi raskere identifiserer og følger opp aktuelle saker. Etikkrådet kan allikevel ikke gi noen garanti for at det til enhver tid har fanget opp, vurdert og agert på all relevant informasjon. Rådets mandat er å vurdere selskaper som allerede er i fondet. Det er altså ikke en svikt i rådets arbeid om det finnes selskaper i porteføljen som burde utelukkes. Dette er tvert imot utgangspunktet for Etikkrådets arbeid. Spørsmålet er hvor lang tid det kan og bør ta før alle skritt i utredningen skal være gjennomført. Vi mener at de tiltakene vi omtaler i dette brevet, vil redusere tiden det tar for Etikkrådet å fange opp og vurdere selskaper som medvirker til folkerettsbruddene i Gaza og på Vestbredden.»

For detaljer om hva informasjonsutvekslingen mellom Etikkrådet og Norges Bank består i viser vi til svar under spørsmål 18.

17. Norges Bank skriver i sitt brev til Finansdepartementet 18. august 2025 at de i tråd med retningslinjene for observasjon og utelukkelse § 5-3 vil vurdere å benytte bankens rett til å formelt anmode Etikkrådet om å vurdere selskaper. Hva betyr dette konkret og i hvilken grad har Norges Bank anmodet Etikkrådet om slike vurderinger tidligere og har dette vært uformelle anmodninger?

I retningslinjene for observasjon og utelukkelse § 5 beskrives Etikkrådets arbeid. I tredje ledd står det at «Etikkrådet tar opp saker på eget initiativ eller etter anmodning fra banken». Dette er den konkrete mekanismen som formuleringen i brevet viser til. Banken har ikke tidligere benyttet seg av anledningen til å «anmode Etikkrådet om å ta opp en sak». Det vil å så fall være snakk om en formell, ikke uformell, anmodning. Banken har lagt til grunn at slik anmodning kun unntaksvis vil være aktuelt.

NBIM og Etikkrådet utveksler imidlertid jevnlig informasjon om selskaper. Vi viser til gjennomgangen under spørsmål 18 for mer detaljer om slik informasjonsutveksling. Slik informasjonsutveksling har også omhandlet israelske selskaper.

18. Vi ber om at det redegjøres konkret for hvordan arbeid med enkeltselskaper koordineres mellom NBIM og Etikkrådet, for eksempel om selskapslister ajourføres og om ansvar for oppfølging fordeles. Etter hovedstyrets vurdering, hvordan ivaretas Etikkrådets uavhengighet i vurderingene hvis koordinering og samarbeid blir for tett?

Ansvarsfordelingen mellom Etikkrådet og Norges Bank følger av retningslinjene for observasjon og utelukkelse. For å oppnå en effektiv ressursbruk og informasjonsflyt, er det egne rutiner for informasjonsutveksling og koordinering mellom banken og Etikkrådet, i tråd med retningslinjene §7.

I tråd med rutinen oversender Norges Bank Etikkrådet ved månedsslutt en liste over selskapene fondet er investert i. Etikkrådet oversender jevnlig en liste til NBIM over selskaper som de undersøker. På samme måte deler NBIM med Etikkrådet en oversikt over pågående selskapskontakt innenfor aktuelle temaer. NBIM og Etikkrådet utveksler også løpende informasjon fra eksterne kilder om enkeltselskaper eller problemstillinger som kan være relevante for hverandres arbeid.

Informasjonsutvekslingen skal bidra til effektiv ressursbruk. Etikkrådet beslutter hvilke selskaper som skal undersøkes og hvordan sakene vurderes. NBIM har verken mulighet til eller ønske om å påvirke denne prosessen. Det er ikke slik at «ansvar for oppfølging [av selskaper] fordeles» mellom Etikkrådet og NBIM, slik det stilles spørsmål om over.

I høringsuttalelsen til rapporten fra Mestad-utvalget[17], uttalte banken at den var «enig i at Etikkrådets og bankens vurderinger skal gjøres uavhengig av hverandre. Informasjonsutveksling og samordning kan kombineres med en slik uavhengighet.»

19. Representantskapet har ved en lang rekke anledninger, i sine møter, tatt opp hvilket handlingsrom det var for å selge seg ut av selskaper med tilknytning til krigshandlingene i Israel. Fra ledelsen i Norges Bank og NBIM, har svaret vært at det ikke er handlingsrom ut over det som måtte komme etter anbefaling fra Etikkrådet. Hva er da forklaringen på at en rekke selskaper nå er solgt ut, uten Etikkrådets medvirkning?

Salgene det vises til var ikke basert på vurderinger av enkeltselskaper opp mot kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. I forbindelse med NBIMs pressekonferanse 12. august og Norges Banks brev 18. august, ga vi mer detaljert informasjon om løpende tilpasninger i porteføljen enn det vi normalt gjør, jf. svar på spørsmål 1, 8 og 9.

20. Videre har representantskapet forstått det slik at risikobaserte nedsalg alltid er finansielt begrunnet, men at utgangspunktet er en vurdering av bærekraftrisiko (ESG-forhold). Vi ber hovedstyret forklare prosessen for risikobaserte nedsalg, herunder i hvilken grad hovedstyret er involvert. Risikovurderingene fremstår nå som sterkt avhengig av utvist skjønn fra NBIMs side. Hvorfor har ikke dette rommet for skjønn blitt opplyst i forbindelse med representantskapets gjentatte spørsmål om forvaltningen av investeringer i og knyttet til Israel?

Innenfor rammene for forvaltningen av fondet, har NBIM etablert en særskilt prosess kalt risikobaserte nedsalg. Beslutninger om risikobaserte nedsalg tas av leder av NBIM i Investeringsmøtet[18]. Prosessen for risikobaserte nedsalg er blant annet beskrevet i NBIMs årlige rapport om ansvarlig forvaltning, som behandles av hovedstyret. Den er også oppsummert i rapporten fra Menon i 2024. Beslutningene beskrevet i svar på spørsmål 1, 8 og 9 er ikke tatt som del av prosessen for risikobaserte nedsalg.

Prosessen for risikobaserte nedsalg er rettet inn mot å identifisere selskaper der markedsverdien kan bli negativt påvirket av måten selskapet håndterer samfunns- og miljømessige spørsmål på, og at andre virkemidler for å redusere fondets risiko anses som uegnet. Risikobaserte nedsalg er finansielle beslutninger. Beslutningene er ikke betinget av råd fra Etikkrådet. Beslutningene baseres på informasjon om bærekraftsrisiko fra eksterne dataleverandører, interne modeller og skjønnsmessige vurderinger. Selskaper NBIM har solgt seg ut av, forblir i referanseindeksen. Risikobaserte nedsalg gir derfor avvik fra referanseindeksen som kan påvirke fondets relative avkastning og risiko, og er begrenset til små selskaper.

NBIM måler effekten av investeringsbeslutninger, herunder risikobaserte nedsalg. Risikobaserte nedsalg har i perioden 2012-2024 bidratt positivt til den kumulative avkastningen på aksjeforvaltningen med 0,64 prosentpoeng, eller 0,02 prosentpoeng årlig.

Beslutninger om nedsalg blir som hovedregel ikke offentliggjort, i likhet med NBIMs øvrige investeringsbeslutninger. NBIM har tatt over 500 beslutninger om risikobaserte nedsalg siden 2012. Hvis omstendighetene endrer seg, kan NBIM oppheve risikobaserte nedsalg og gjøre selskapene tilgjengelig for investeringer. Eksempelvis reverserte NBIM 16 beslutninger om risikobaserte nedsalg i 2024 etter å ha vurdert at den finansielle risikoen for fondet var tilstrekkelig redusert siden nedsalget. Siden 2021 har prosessen for risikobaserte nedsalg også inkludert en forhånds-screening av selskaper som er på vei inn i referanseindeksen.

 

Med hilsen

 

Ida Wolden Bache

Bjarne Gulbrandsen

 

Fotnoter

[1] NBIM opplyste om beslutningen i pressemelding 11. august, da den var gjennomført.

[2] Forretningsorden for Norges Banks hovedstyre, pkt. 3-3

[3] Hovedstyresak 168/20, 28. oktober 2020.

[4] For en nærmere beskrivelse av prosessen for godkjennelse se hovedstyrets rutiner for godkjenning av finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner på norges-bank.no

[5] Investeringsmandat til daglig leder av NBIM, pkt. 2.2.

[6] Hovedstyresak 177/24, 13. desember 2024.

[7] I stillingsinstruksens kapittel 1 Principal duties heter det blant annet at “Matters of particular importance, of principle significance or of major public interest must be brought to the Executive Board for decision.”

[8] Se brev fra Norges Bank til Finansdepartementet 5. januar 2023.

[9] For en nærmere beskrivelse av indeksleverandørens (FTSE Russell) metoder og regler for inkludering av markeder i aksjeindeksen se vedlegg 1 i Norges Banks brev til Finansdepartementet 22. august 2019.

[10] Prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Norges Bank

[11] Disse omfatter Stillingsinstruks til leder av NBIM, Investeringsmandat til leder av NBIM, Rutiner for godkjenning av finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner, Prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Norges Bank, Prinsipper for bidrag til forskning, Prinsipper for godtgjøring til ansatte i NBIM, Prinsipper for investeringer i realaktiva og Prinsipper for risikostyring i NBIM.

[12] Jf. Finansdepartementets beslutning i 2021 om å gå over til en referanseindeks med 96 prosent markedsdekning, mot tidligere 98 prosent.

[13] Investeringsmandatet pkt. 4.1.15

[14] En av de to andre forvalterne oppnådde tilstrekkelig meravkastning til å ha rett på avkastningsavhengige honorarer i 2020. Det ble da utbetalt en million kroner til denne forvalteren.

[15] Hovedstyresak 19/25, 24. januar 2025.

[16] Se Norges Banks brev til Finansdepartementet 18. august 2025.

[17] Brev fra Norges Bank til Finansdepartementet 16. oktober 2020.

[18] Investeringsmøtet avholdes ukentlig med medlemmer av NBIMs ledergruppe og utvalgt investeringspersonell.