Vi sammenligner husholdningers gjeldsbelastning på tvers av land. Spesielt vektlegger vi forskjellene mellom de nordiske landene. Vi finner at forskjeller i nivået på gjeldsbelastning mellom land er systematiske over tid, men at syklene i gjeldsbelastningen er nært korrelert på tvers av land. Dette er uavhengig av nivået på gjeldsbelastningen. Det er ikke tegn på gjeninnhenting eller stabile likevektsnivåer i gjeldsbelastningen. Utviklingen i boligmarkedet er normalt nært knyttet til gjeldsutviklingen, men forklarer i liten grad forskjeller på tvers av land. Finansielle reformer påvirker også gjeldsveksten, men inntreffer i mange land om lag på samme tid. De mest robuste forklaringsfaktorene for det relative nivået på gjelden synes å være knyttet til husholdningens balanse. Faktorer som størrelsen på finansielle aktiva, det relative nivået på BNP per capita og andre mål på velferd synes alle å være nært korrelert med nivåforskjeller på gjeldsbelastningen når vi sammenlikner på tvers av land. Dette kan tyde på at mye av forskjellen i gjeldsbelastning skyldes skaleringseffekter på husholdningens balanse – når husholdningene oppfatter sin fremtid som trygg og godt finansiert, øker de sin gjeldseksponering. Norge kjennetegnes riktignok av at husholdningenes finansielle aktiva er små, men her motsvares høy gjeld i husholdningene av store aktivabeholdninger på offentlig hånd.