Oppsummering

• Fortsatt god vekst innen varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene.
• Bunnen oppfattes å være nådd/tilbakelagt både for industrien og for tjenesteyting rettet mot næringslivet.
• Også aktiviteten innen bygg og anlegg har stabilisert seg, ordretilgangen er svakt økende.
• Stor usikkerhet om styrken og varigheten på oppgangen.
• Foreløpig kun få innen "næringslivstjenester" som melder om økt omsetning, men lønnsomheten er noe bedret pga kostnadskutt.
• Også resten av næringslivet rapporterer om bedret lønnsomhet.
• Fokus i næringslivet virker i noen grad å være skiftet fra kostnadskutt til strategier for inntektsvekst.
• Både offentlig og privat sektor virker noe mer positive i forhold til investeringsplaner, men indikerer fortsatt ikke noe særlig investeringsvekst det nærmeste året.
• Rasjonaliseringsinvesteringer er fortsatt dominerende i industrien.
• Fallet i sysselsettingen avtar, men få - både innen offentlig og privat sektor - som melder om planer for økt sysselsetting.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er fortsatt god, og samtidig svakt økende i alle sektorer.
• Lønnsveksten i 2003 anslås til (3,5)% for privat sektor og (4,5)% for offentlig sektor.

Spesialtema:
Effekter for bedriftene av rentereduksjon på 4,5 prosentpoeng

• Flertallet av bedriftene har positive finanskostnader, rentenedgangen senker dermed kostnadsnivået.
• Investeringsplaner endres eller fremskyndes i beskjeden grad som følge av renteendringene. Større industribedrifter opplever imidlertid reduserte avkastningskrav, som følge av lavere nasjonalt og internasjonalt rentenivå.
• Omsetningen i boligmarkedet har økt, og det forventes at boligbyggingen vil øke for å dekke økt etterspørsel. Markedet for næringseiendom er lite påvirket.
• Lavere rente og økt disponibel inntekt i husholdningene har gitt økt etterspørsel for bedrifter som retter seg mot husholdningene.
• Lavere rentenivå og svakere kronekurs har styrket eksportbedriftene, og dermed indirekte også regioner hvor eksportindustrien er viktig.

Region Sørvest

• Et generelt inntrykk fra bedriftsintervjuene er at nedgangskonjunkturen nådde sitt laveste punkt tidlig i sommer i år.
• En fremgang har allerede manifestert seg i noen bransjer, spesielt varehandel (dagligvarer, hvitevarer og elektronikk).
• Generelt preges næringslivet av en gryende og nøktern optimisme. De er imidlertid tilbakeholdne med investeringer og nyansettelser grunnet usikkerhet og en betydelig risikoaversjon. Inntektene skal økes før det investeres i større kapasitet.
• Bygg og anlegg sektoren som i første kvartal ventet et magert annet halvår, er nå langt mer optimistiske. Byggevarebutikkene har allerede fanget opp husholdningenes økte aktivitet knyttet til oppussing. Nedgangen i boligbygging synes også å ha stoppet opp.
• Eksportindustrien øker produksjonen, og utenlandske eiere av veletablerte foretak velger å investere i Norge framfor andre land. Vi tar dette som en indikator på at Norge som industriland vurderes mer positivt nå enn i vinter/vår.
• De fleste melder om stabil sysselsetting etter omfattende tiltak for å rasjonalisere og omstrukturere organisasjoner og foretak. Oljeindustrien nedbemanner fortsatt, mens varehandel øker bemanningen.
• Olje- og leverandørindustrien viser en stabil eller svakt fallende utvikling, trenden forventes å fortsette i 2004. Riktignok vil investeringene øke, men norskandelen vil sannsynligvis reduseres, dels på grunn av tøffere utenlandsk konkurranse, dels pga investeringenes art. Bransjen forventer en åpning i Barentshavet og endret skatteregime. Det norske skatteregimet er gunstig (relativt til andre land) ved lave oljepriser, men ugunstig ved høye oljepriser.
• Alle næringer melder fortsatt om et arbeidsmarked som flyter over av velkvalifisert arbeidskraft. Større foretak merker ekstra stor tilgang på arbeidskraft som følge av at disse oppfattes som mindre usikre arbeidsgivere i dagens arbeidsmarked.
• Driftsmarginene som i vår var nedadgående for alle sektorer viser nå en svakt oppadgående tendens.
• Rentenedgangen gir positiv effekt på kapitalintensive bedrifter og bransjer, men har foreløpig ikke påvirket investeringsnivået. Investeringsprogrammer settes imidlertid i stigende grad på dagsorden.

 Region Sør

• Totalt sett holdt etterspørselen og produksjon seg nokså stabil fra andre til tredje kvartal. Den sterkeste etterspørselsimpulsen kommer fra innenlandsk privat sektor. Det gjelder både for industri, tjenester og handel. Bedriftsreiser økte i tredje kvartal, og det er en svak optimisme med hensyn til utviklingen i neste kvartal blant bedrifter i hjemmemarkedet.
• Enkelte kontaktbedrifter fra anleggsbransjen, leverandører til oljeindustrien og eksportsektoren melder om oppstart av nye viktige oppdrag den siste tiden. Deler av eksportnæringen har imidlertid fortsatt problemer som både kan knyttes til etterspørselssvikt i internasjonale markeder og et høyt norsk kostnadsnivå. Samtidig senker konkurrenter fra lavkostland sine priser kraftig for å holde sitt volum oppe i det svake markedet.
• De fleste virksomheter har tilpasset sysselsetting til et lavt aktivitetsnivå. De har derfor god utnyttelse av personalets kapasitet og små muligheter til å øke omsetningen uten å tilsette mer personal. Kapasitetsutnyttelsen for maskiner og anlegg er imidlertid lav blant bedriftene som er kontaktet i denne runden.
• Investeringsnivået er noe lavere enn normalt. Svært få bedrifter har planer om investeringer utenom nødvendige fornyelser og kvalitetsforbedringer. Det er bare et fåtall bedrifter som planlegger eller er i gang med å investere for å utvide kapasiteten. Etterspørsel etter kapital til næringslivet fortsatt er liten.
• Med unntak av i offentlig sektor meldes det om lave lønnstillegg.
• Nedgangen i sysselsetting og lave lønnstillegg har redusert driftskostnadene. For varehandel og tjenesteytende næringer har driftsresultatene vært stabile. Eksportindustrien sliter med lave priser og lav utnyttelsesgrad og dermed fallende driftsresultater. Hjemmemarkedsindustriene har hatt en svak styrking av sine driftsresultater.
• Rentenedsettelsene har foreløpig ikke gitt merkbare utslag på investeringer. Bedrifter som leverer konsumvarer melder om økt omsetning som følge av at folk har mer penger mellom hendene. Eksportbedrifter har god nytte av at den norske kronen er svekket, men norske priser er fortsatt for høye til å være konkurransedyktige.

 Region Øst

• Det er god vekst innen varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene. Etterspørselen fra husholdningene synes å være den viktigste drivkraften i norsk økonomi for tiden.
• Bunnen oppfattes å være nådd/tilbakelagt både for industrien og for tjenesteyting rettet mot næringslivet, men det er stor usikkerhet rundt styrken og varigheten på oppgangen.
• Foreløpig er det kun få bedrifter som leverer tjenester til næringslivet som melder om økt omsetning, men lønnsomheten er bedret på grunn av kostnadsreduksjoner.
• Fokus virker i noen grad å være skiftet fra kostnadskutt til strategier for inntektsvekst.
• Aktiviteten innen næringseiendom faller videre. Salget av nye boliger har tatt seg opp, og prisene på brukte bolig øker. Denne utviklingen har ført til en bedring i ordresituasjonen innen boligbygg. I anleggssektoren øker aktiviteten videre.
• Med unntak av i industrien ser fallet i sysselsettingen ut til å avta. Det er imidlertid få, både innen offentlig og privat sektor, som melder om planer for økt sysselsetting fremover.
• Både offentlig og privat sektor virker noe mer positive i forhold til investeringsplaner, men indikerer fortsatt ikke noe særlig investeringsvekst det nærmeste året.
• Rentereduksjonene har bidratt til økt lønnsomhet innen industri og privat tjenesteyting. I enkelte industribedrifter er avkastningskravet senket som følge av rentereduksjonene.

 Region Nordvest

• Aktivitetsnivået er lavt i regionen, men signaler fra næringslivet tyder på at bunnen er nådd, og det er tegn til forsiktig optimisme. Her er en todeling der det er større optimisme knyttet til bedrede rammebetingelser og positiv utvikling i norsk etterspørsel, enn til utviklingen i eksportmarkedene. Sysselsettingsreduksjoner og tilhørende økende ledighet legger en demper på utviklingen i en del områder preget av industri.
• Eksportindustrien begynner i varierende grad å merke en positiv effekt av den svekkede kronekursen, men en rekke markeder, spesielt i Europa, har fremdeles en svak utvikling. Verftsindustrien begynner så smått å få nye ordrer, selv om store deler fremdeles har ordretørke. Antall forespørsler øker, men prisnivået for den amerikanske dollar baserte verftsindustrien er fremdeles lavt, og det ventes ikke vesentlig oppgang i markedene før om 6-12 måneder. Etter at oppdrettsnæringen hadde ett klart bunn nivå i sommer har den positive utvikling i laksepriser og volum i det europeiske marked som vi så tegn til i forrige periode fortsatt.
• Hjemmemarkedsindustrien viser tegn til positiv utvikling, særlig den del som er knyttet til norsk konsum selv om møbelindustrien overfor det norske marked ikke kan regne med å komme tilbake til furumøblenes glanstid og må tilpasse seg en situasjon med sterkere importkonkurranse. Underleveranser til eksportindustri opplever fremdeles et vanskeligere marked. Dels som følge av at industrien tar tilbake tjenester som tidligere var satt ut og presser underleverandørene i vanskelige tider, og dels bortfall av etterspørsel som følge av den outsourcing til lavkostland som har pågått i en tid nå. Det er fokus på nyorientering for deler av leverandørindustrien.
• Det er fortsatt sterk fokus på kostnadsreduksjoner/produktivitetsforbedringer og dette gjør at det vil ta tid før sysselsettingen øker igjen. På sikt vil dette medføre bedret kostnadsmessig konkurransekraft når markedene igjen tar seg opp.
• Sterkt konkurransepress holder prisene nede og årslønnsveksten i konkurranseutsatt og hjemmekonkurrerende industri ser ut til å bli lav, mens den er høyere i offentlig sektor.
• Det tar tid før rentefallet slår ut i økt investeringslyst i næringslivet. Mange er avventende med investeringene, men bedrede rammebetingelser gjør at det raskt kan snu i positiv retning når det blir tydeligere tegn til oppgang innen enkelte sektorer. Industrien vil nok være avventende en stund til. Bankene er svært risikoavers overfor næringslivet. Det er fremdeles overkapasitet på næringsbygg. Offentlig sektor opprettholder en viss etterspørsel, og den lave renta vil etter hvert øke investeringene i denne sektoren. Vi får også rapporter om at nybygg i boligmarkedet er på vei opp igjen, men enkelte deler av regionen er preget av at industrien sliter og dette bremser utviklingen i disse områdene. Trusselen om ledighet holder også tilbake en omsetnings og prisvekst i boligmarkedet, men salg av artikler til oppussing øker. Husholdningene øker sin etterspørsel etter varige konsumgoder som møbler som følge av den lavere renten.

 Region Nord

• Industri for hjemmemarkedet og eksport rapporterer om at nedgangen i etterspørsel har stoppet opp.
• 2003 betegnes generelt som et vanskelig år, men det rapporteres nå om optimisme fremover. Tjenesteyting mot næringslivet rapporterer om positiv utvikling siste tre måneder, og forventninger om fortsatt vekst. Tjenesteyting mot husholdning rapporterer stabil etterspørsel.
• For varehandelen er det fortsatt vekst, og det forventes ingen store endringer med hensyn til etterspørselen. For bygg og anleggsbransjen er det svikt i etterspørselen, men det planlegges igangsettelse av flere prosjekter i landsdelen som gir optimisme.
• Innen privat næringsliv er det generelt liten investeringslyst når det gjelder bygg.
• Innen industri, bygg og anlegg er det fortsatt nedgang i sysselsetting, mens man innen andre næringer ser mulighet for vekst i sysselsettingen fremover. I offentlig sektor fokuseres det på effektivisering ved hjelp av omorganisering.
• Utsalgsprisene i hjemmemarkedsindustrien har gått noe ned. For de øvrige næringene er trekkene lite endret fra foregående periode med fallende priser innen varehandel, stabile priser innen privat tjenesteyting. Intervjuobjektene i tiltakssone 4 tar imidlertid forbehold om økning i arbeidsgiveravgiften etter nyttår som vil gi prisøkning.
• Rentenedsettelsene rapporteres å ha store, positive effekter, både for resultat og markedet for mange av bedriftene.

 Region Midt-Norge

• Industriproduksjonen har hatt en svak økning siste kvartal.
• Veksten innen varehandel fortsetter og er nå på godt over 3%.
• Bygg- og anleggssektoren opplever fortsatt en svak vekst. Økt aktivitet i distriktene har redusert de regionale forskjellene som har vært til stede.
• I de aller fleste markedene er konkurransen mer intens enn tidligere. Det skyldes blant annet økt innslag av import i en del bransjer, og økt kapasitet i handelsnæringen.
• Det reduserte rentenivået har bidratt til en mer positiv holdning til utviklingen framover. Få aktører tror det har vært særlige realeffekter ennå, men mange forventer at de skal komme i tiden vi går inn i.
• Samlet sett er vår vurdering at økonomien vokser svakt, hovedsakelig på grunn av vekst i handelen og tjenesteyting rettet mot husholdninger. Veksten ser nå ut til å være sterk nok til å holde sysselsettingen konstant.
• Bedret ordretilgang for industrien og bygg- og anlegg gir forventninger om at veksten vil fortsette.

 Region Innland

• Industrien rettet mot hjemmemarkedet opplever svak volumøkning i moderat voksende markeder. Noen bransjer sliter, for eksempel den delen av industrien som er rettet mot byggemarkedet.
• De fleste eksportbedriftene ser noe lysere på situasjonen etter fallet i kroneverdien. Det er relativt små sysselsettingsendringer. Fortsatt sliter enkelte bedrifter med ettervirkninger av den sterke krona i 2002.
• De fleste intervjuede bedriftene i bygg og anlegg har opplevd nedgang i etterspørsel og volum siden i vår. Det er store forskjeller mellom ulike områder, aktiviteten i regionen sett under ett holdes oppe av aktiviteten knyttet til Forsvarets utbygging i Sør-Østerdal.
• Deler av tjenesteytende sektor opplever økt etterspørsel både fra næringsliv og husholdninger.
• Sysselsettingen i industrien er noe synkende, selv om det er flere bedrifter i utvalget som ekspandert volummessig. Årsaker er blant annet dårlige konjunkturer ute i Europa, svakt norsk byggemarked, den sterke krona i fjor, kombinert med fortsatt rasjonalisering og kostnadskutt i de fleste bedrifter.
• Lønnstilleggene for 2003 vil bli mindre enn i 2002 for alle bransjer. Lønnsveksten er markert høyest i offentlig sektor. Øvrige kostnader øker fortsatt moderat, med noen få unntak.
• Prisendringene er svært moderate i de fleste bransjer. Bedrifter og bransjer som sliter med nedgang i omsetning må redusere sine priser. For store deler av industrien er prisnivået fallende.
• Tilgangen på arbeidskraft ser ut til å være økende, særlig for industrien.
• Bedriftene oppfatter rentereduksjonene som positive pga økende etterspørsel etter varige forbruksgoder, forventninger om økt aktivitet i bygg og anlegg og økt aktivitet i nærings- og arbeidsliv mer generelt. Relativt få bedrifter tror imidlertid at rentesenkningene så langt har økt etterspørselen etter deres varer/tjenester.
• Hvordan rentereduksjon slår ut på kort sikt avhenger av bedriftenes finansielle posisjon. De fleste bedrifter får lavere kostnader som følge av rentenedgangen. Investeringene påvirkes lite, et par bedrifter melder om at optimal (råvare-) lagerstørrelse nå har økt.