Norges Bank

1 Utsikter for inflasjonen

Veksten i norsk økonomi har forsterket seg i 1996 etter tre år med konjunkturoppgang. Anslagene i denne rapporten tyder på at aktiviteten i økonomien kan holde seg høy fram mot århundreskiftet, men veksttakten ser ut til å avta noe. BNP-veksten for Fastlands-Norge anslås til 31/2 prosent i år og 3 prosent neste år, og om lag 13/4 prosent ved århundreskiftet. Ledigheten kan komme ned i 31/4 prosent ved utgangen av 1990-årene.

Lønnsveksten fremover kan bli høyere enn vi har opplevd tidlig på 1990-tallet. Lønnsveksten er anslått å øke fra 41/4 prosent i år til 43/4 prosent neste år og kan bli enda noe høyere enn dette i årene 1998-2000. Den økende lønnsveksten i fremskrivningene bidrar til å øke prisveksten, men fortsatt moderat vekst i prisene internasjonalt ser ut til å kunne dempe inflasjonstendensene. Vi anslår konsumprisveksten til 11/4 prosent i år og 21/2 prosent neste år og i 1998. Deretter ligger det an til en konsumprisvekst på rundt 3 prosent i 1999 og 2000.

1.1 Nytt siden sist

I siste inflasjonsrapport pekte vi på at aktiviteten i økonomien hadde tatt seg ytterligere opp i løpet av 1996 etter tre år med vekst. Sysselsettingsveksten så også ut til å bli høyere enn vi hadde lagt til grunn tidligere. Vi anslo videre at den underliggende lønns- og prisveksten ville tilta i 1997, etter høy lønnsvekst også i 1996.

Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) for tredje kvartal og de siste korttidsindikatorene bekrefter dette bildet:

  • Både veksten i bruttoproduktet og i etterspørselen fra Fastlands-Norge økte kraftig fra andre til tredje kvartal. I de første tre kvartalene i år var BNP for Fastlands-Norge 3,3 prosent høyere enn ett år tidligere. Korrigert for lav elektrisitetsproduksjon, var den underliggende veksten om lag 33/4 prosent.
  • Sysselsettingen har vokst med 31/2 prosent det siste året, og yrkesdeltakingen er nå høyere enn noen gang tidligere. Det vil ifølge Arbeidsdirektoratet kunne bli mangel på arbeidskraft innen flere yrkesgrupper i løpet av neste år.
  • Forbruksveksten holder seg sterk, og husholdningenes kjøp av varige forbruksgoder har vokst mer enn på mange år.
  • Aksjekursene på Oslo Børs har økt med 28 prosent så langt i år, og boligprisene har steget med 8 prosent.

Som ventet har konsumprisveksten tatt seg opp i løpet av høsten blant annet som følge av økte strømpriser. I november var elektrisitetsprisene nesten 15 prosent høyere enn for ett år siden. Tolvmånedersveksten har økt fra 1,3 prosent i september til 1,8 prosent i november. Tjenesteprisene har gjennomgående økt mer enn vareprisene i år, og lå i november 2,4 prosent høyere enn året før. Dersom konsumprisindeksen korrigeres for økning i strømprisene og avgiftsendringer i år, var prisveksten 1,5 prosent i november.

Siden siste inflasjonsrapport har det også skjedd visse justeringer i den økonomiske politikken:

  • I salderingsproposisjonen er det lagt til grunn at den innstrammende effekten av finanspolitikken neste år vil bli om lag som foreslått ved fremlegget av budsjettforslaget i oktober. Noe høyere utgifter på enkelte områder er blitt motvirket ved reduserte utgifter på andre områder, og gjennom noe høyere skatter og avgifter. Dersom dette budsjettopplegget går gjennom i Stortinget, vil finanspolitikken isolert sett kunne bidra til en innstramming i etterspørselen tilsvarende 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge.
  • Den 5 november satte Norges Bank ned signalrentene med 0,5 prosentpoeng. Etter rentenedsettelsen falt rentene i pengemarkedet med om lag 3/4 prosentpoeng, og tremåneders eurokronerente falt til et nivå i rundt 41/4 prosent. Flere banker har satt ned sine utlånsrenter med om lag 1/2 prosentpoeng.

1.2 Utsiktene for pris- og kostnadsutviklingen

Veksten i lønningene i år ser ut til å bli om lag som vi la til grunn sist. Industrilønningene vil øke med om lag 41/2 prosent, mens det ser ut til å bli noe lavere vekst i offentlig sektor og i de øvrige næringene. Samlet legger vi fortsatt til grunn en lønnsvekst på 41/4 prosent i år. Dette er 1/2 prosentpoeng høyere enn anslått for ett år siden, og på linje med anslaget i forrige inflasjonsrapport

Et noe strammere arbeidsmarked, fortsatt relativt god lønnsomhet i bedriftene samt økning i konsumprisveksten trekker i retning av høyere lønnsvekst til neste år. Vi anslår imidlertid nå en lønnsvekst på 43/4 prosent i 1997 mot 5 prosent sist. Bakgrunnen for dette er at kvartalsvis nasjonalregnskap indikerer en noe svakere lønnsomhetsutvikling i industrien i 1996 enn vi tidligere hadde anslått.

På tross av en viss avdemping av veksttakten i norsk økonomi i resten av fremskrivningsperioden, vil kapasitetsutnyttingen fortsatt være høy og ledigheten vil falle noe. Basert på erfaringene for hvordan lønnsdannelsen virker - slik dette er nedfelt i Norges Banks makroøkonomiske modell - kan lønnsveksten anslås å øke til rundt 51/4 prosent i årlig gjennomsnitt i perioden 1998-2000. I så fall vil lønnsveksten i Norge fra 1996 til 2000 samlet kunne bli om lag 6 prosent høyere enn hos våre handelspartnere.

Den økende lønnsveksten bidrar i fremskrivningen til å øke konsumprisveksten, mens fortsatt lav vekst i prisene på internasjonale varer og tjenester vil kunne virke dempende. Som i siste inflasjonsrapport anslår vi konsumprisveksten til 11/4 prosent i år og 21/2 prosent neste år. Korrigert for endringer i elektrisitetspriser og avgifter, tar den underliggende veksten i konsumprisene seg opp fra gjennomsnittlig 11/2 prosent for inneværende år til 23/4 prosent i 1998. Vi anslår en prisvekst på rundt 3 prosent de to siste årene i fremskrivningsperioden. Prisveksten vil i så fall være nærmere 1 prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere.

I første halvdel av 1997 kan tolvmånedersveksten i konsumprisveksten komme opp i 3 prosent. Dette skyldes dels at elektrisitetsprisene økte gjennom høsten i år, og dels at virkningen av reduserte bilavgifter fra januar 1996 faller ut av tolvmånedersveksten. Vi legger til grunn at elektrisitetsprisene vil falle gjennom 1997, og dette vil i så fall føre til lavere prisstigning fra og med tredje kvartal 1997. Fra juli 1997 vil også bortfallet av momskompensasjonen i 1996 ikke lenger bidra til tolvmånedersveksten.

Avgiftsopplegget som er presentert i salderingsproposisjonen, vil anslagsvis kunne bidra med 0,1 prosentpoeng til konsumprisindeksen i 1997. Vi legger nå også til grunn noe høyere priser på oljeprodukter enn i siste inflasjonsrapport. Som en teknisk forutsetning forutsetter vi at avgifter inflasjonsjusteres i resten av fremskrivningsperioden.

Norske importpriser har i flere år vist moderat vekst og således bidratt til å dempe den innenlandske prisveksten. Dette har blant annet reflektert lav internasjonal prisstigning og en viss appresiering av den importveide kronekursen i fjor. Samtidig har lav innenlandsk kostnadsvekst trolig bidratt til å begrense prisveksten for import som konkurrerer med norsk produksjon. For inneværende år ventes om lag uendrede importpriser for tradisjonelle varer. Prisveksten internasjonalt ventes å ta seg noe opp neste år samtidig som lønnsveksten i Norge tar seg opp. Vi legger til grunn at dette vil føre til økte importpriser. Vi anslår en vekst i importprisene på 1 prosent neste år, stigende til 2 prosent utover i fremskrivningsperioden.

I fremskrivningsperioden har vi lagt til grunn at endringer i bedriftenes prismarginer ikke vil gi noe vesentlig bidrag til konsumprisveksten. Innenlandsk etterspørsel er nå på et høyt nivå, og fortsatt sterk vekst kan gi bedriftene anledning til å øke påslaget på prisene, og således stimulere prisveksten. Høy kapasitetsutnytting i mange bedrifter kan peke i samme retning. Erfaringsmessig vil også eksportører til Norge og norske importører øke sine prismarginer i en oppgangskonjunktur. På den annen side vil økt konkurranse innenlands og fra utenlandske bedrifter i noen grad begrense mulighetene for økte prismarginer.

Anslagene for pris- og lønnsutviklingen i årene fremover, spesielt den fortsatt høye reallønnsveksten på om lag 21/2 prosent pr. år i perioden 1996-2000, er kritisk avhengig av de historiske erfaringer om lønnsdannelsen som er bygget inn i RIMINI-modellen. Dersom den underliggende lønnsdannelsen varig påvirkes av lønnsmoderasjon, kan lønnsveksten bli lavere enn lagt til grunn i disse fremskrivningene.

På den annen side er det også en risiko for et mer markert konjunkturforløp enn skissert i denne rapporten. Et slikt forløp kan bli utløst av en sterkere etterspørselsvekst i den nærmeste tiden fremover og høyere pris- og kostnadsvekst enn anslått i denne rapporten.

Tabell 1.1 Ulike institusjoners anslag på konsumprisutviklingen i Norge i 1996, 1997 og 19981). Prosentvis endring fra foregående år

  1996 1997 1998
Finansdepartementet 1 1/4 2 1/2 -
Statistisk sentralbyrå 1,3 2,3 1,8
OECD1) 1,7 2,4 -
IMF 2,0 2,5 -
Norges Bank 1 1/4 2 1/2 2 1/2
Private institusjoner3) 1    
  høyeste anslag 1,6 3,5 3,3
  laveste anslag 1,2 2,2 2,2
  gjennomsnitt 1,3 2,6 2,6

1) Siste offentlige anslag fra de respektive institusjonene
2) Konsumdeflator
3) Basert på anslag fra 13 institusjoner for 1996 og 1997 og fra 8 institusjoner for 1998.

1.3 Inflasjonsforventninger

Konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå for andre og tredje kvartal viser at det nå er et klart flertall bedrifter som venter høyere priser på egne produkter de neste 12 måneder. Dette gjelder både for produkter rettet mot hjemmemarkedet og for eksportprodukter.

Ved inngangen til inneværende år var det om lag like mange bedrifter som ventet prisoppgang fremover som de som ventet prisnedgang. Bedriftenes synes altså nå å ha forventninger om en sterkere vekst i produktprisene enn ved inngangen til 1996.

Terminrentekurven kan gi informasjon om inflasjonsforventninger i finansmarkedene. En må imidlertid være forsiktig med å trekke sterke konklusjoner på grunnlag av norske terminrenter alene. Blant annet må endringer i norske renter i stor grad ses i sammenheng med utenlandske renter. Som det fremgår av figur 1.6, har differansen mot tyske terminrenter falt siden midten av september, og rentedifferansen er nær null på 5 års sikt og videre fremover. Dette kan indikere at norske renter på lang sikt forventes å bli om lag som tyske renter. I den grad nominelle renteforskjeller reflekterer inflasjonsforskjeller, kan figur 1.6 tolkes som at det på lang sikt ikke forventes store forskjeller mellom prisstigningen i Norge og i Tyskland.

Norges Bank samler inn opplysninger fra 13 private institusjoner om deres prisanslag for årene fremover. For 1997 venter institusjonene en prisvekst på 2,6 prosent, som er på linje med vårt eget prisanslag. Prisanslagene varierer fra 2,2 prosent til 3,5 prosent. Åtte av institusjonene har også gitt prisanslag for 1998. Anslagene varierer fra 2,2 til 3,3 prosent med 2,6 prosent som gjennomsnitt.

De offentlige norske og utenlandske institusjonene venter også høyere prisstigning neste år. Statistisk sentralbyrå er den eneste av disse som også har gitt anslag for 1998. Byrået venter at prisveksten vil reduseres noe dette året.

Publisert 24. april 2003 13:40