Svarene for første kvartal 2020 reflekterer i hovedsak situasjonen før utbruddet av koronaviruset.[1] Utbruddet og smittevernstiltakene preger forventningene om andre kvartal. I denne runden av utlånsundersøkelsen ble det stilt tilleggsspørsmål om hvordan bankene påvirkes av koronasituasjonen.

Bankene rapporterer at låneetterspørsel fra foretak og husholdninger falt svakt i første kvartal, se figur 1 og 2. Finansieringskostnadene for utlån til husholdninger falt noe. Flere banker rapporterer at reduksjonen i styringsrenten fikk gjennomslag i løpet av mars. Samlet førte det til noe bedre marginer. For utlån til foretak var marginene om lag uendret.

Som følge av virusutbruddet og smittevernstiltakene forventer bankene fall i samlet etterspørsel etter lån med pant i bolig i andre kvartal. Dersom denne forventningen blir realisert, vil det være det største rapporterte fallet i etterspørselen etter boliglån, slik vi måler den i utlånsundersøkelsen, siden finanskrisen. Videre venter bankene at utlånsrentene skal falle ytterligere i andre kvartal, og at finansieringskostnadene skal falle noe.

Bankene forventer en svak nedgang i etterspørsel etter lån fra foretak, men her er det stor variasjon i svarene. Noen banker forventer at foretakenes tap av inntekter fører til økt lånebehov, mens andre forventer at lav aktivitet reduserer lånebehovet. Bankene rapporterer videre om økt utnyttelse av kredittlinjer for foretak, og de venter en ytterligere økning i andre kvartal.

Bankene forventer noe innstramming i kredittpraksis i andre kvartal for både husholdninger og foretak (figur 1 og 2). Innstrammingen er størst for husholdninger, og det er særlig de makroøkonomiske utsiktene som bidrar, se figur 3. Noen banker rapporterer også at redusert risikovilje og mulighet for mislighold og tap gjør dem mer restriktive overfor nye lånekunder. For foretak rapporterer bankene at lån som dekkes av statlige garantiordninger, lettere blir innvilget. Bruk av avdragsfrihet har økt noe både for husholdninger og foretak og ventes å øke ytterligere i andre kvartal. Økningen er større for husholdninger enn for foretak.

I tilleggsspørsmålene for husholdninger svarer noen banker at samlet etterspørsel etter lån med pant i bolig har falt som følge av koronautbruddet, mens andre melder om økt etterspørsel, se figur 4. Bankene rapporterer at flere husholdninger, spesielt de som har blitt rammet av permitteringer, har fått problemer med å betale avdrag, og at de aktivt bruker avdragsfrihet for å hjelpe disse. Generelt svarer bankene at utbruddet så langt ikke har påvirket bankenes kredittpraksis i særlig grad. Det gjelder også bankenes evne til å behandle kredittsøknader.

I tilleggsspørsmålene for foretak svarer bankene at etterspørselen etter lån til nye investeringer har falt, mens utvidelse av eksisterende kredittrammer har økt noe, se figur 5. Refinansiering av eksisterende lån har økt noe. Foretakskundene har i større grad enn tidligere problemer med å betale avdrag, og avdragsfrihet blir brukt for å hjelpe foretakene som er rammet av utbruddet. Kundegruppene som har fått størst problemer med å betjene gjelden er små og mellomstore bedrifter (SMB) og selvstendig næringsdrivende, mens større foretak har noe mindre problemer. Kredittpraksisen og bankenes evne til å behandle kredittsøknader er om lag uendret.

[1] Svarene ble hentet inn i perioden 26. mars til 16. april.