Norges Bank

Finansiell stabilitet rapport

Finansiell stabilitet 2018: sårbarhet og risiko

Serie:
Finansiell stabilitet rapport
Nummer:
2018

Utsikter for finansiell stabilitet

 

– Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser gjør det finansielle systemet sårbart. Samtidig har bankene blitt mer robuste, og tiltak fra myndighetene har begrenset låneopptak i sårbare husholdninger. Utsiktene for finansiell stabilitet er samlet sett om lag uendret siden forrige rapport, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

Det finansielle systemet må kunne tåle store forstyrrelser

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet kan utføre oppgavene og fylle sin rolle i samfunnet på en god måte, selv om det blir utsatt for store forstyrrelser. Et eksempel på slike forstyrrelser er uro i internasjonale finansmarkeder. Bankene skal kunne låne ut penger til personer og bedrifter i både gode og dårlige tider. I tillegg skal betalinger for varer og tjenester fungere som normalt.

Dårlige tider kan bli verre dersom bankene ikke er i stand til å utføre oppgavene sine. Det er derfor viktig at bankene tåler tap og kan dekke sine løpende betalingsforpliktelser, selv om det er uro i finansmarkedene. For å sikre dette må bankene oppfylle strenge krav fra myndighetene. Og det gjør de.

De største sårbarhetene i det norske finansielle systemet er husholdningenes høye gjeld og høye eiendomspriser etter mange år med prisstigning.

Både høy gjeld og husholdningenes formue er knyttet til høye boligpriser

Boligprisene har steget i mange år. Selv om de ikke har økt like sterkt det siste året, ligger boligprisene på historisk høye nivåer målt mot hvor høy inntekt husholdningene har. Bolig er den mest verdifulle eiendelen til de fleste husholdninger. Et boligprisfall vil derfor redusere husholdningenes egenkapital.

Samtidig som boligprisene har steget har også gjelden i husholdningene økt mye. Gjelden stiger fortsatt raskere enn inntektene. Det betyr at husholdningene må bruke mer av inntekten til å betale renter og avdrag på lån.

Dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker markert, kan mange husholdninger måtte stramme mye inn på forbruket. Det kan igjen gi problemer for bedrifter som skal selge varer og tjenester til husholdningene, og flere næringsbygg kan bli stående tomme. I en slik situasjon kan bankene tape penger på utlån til bedrifter som får økonomiske problemer.

Bankene har mye utlån til høyt priset næringseiendom

Næringseiendom brukes til for eksempel kontor, handel og hotell. Prisene på næringseiendom er høye etter å ha steget over lang tid. Prisene fortsetter å stige. Det øker faren for prisfall dersom for eksempel rentenivået skulle øke markert.

Nesten halvparten av bankenes utlån til norske bedrifter er til selskaper som eier og forvalter næringseiendom. Erfaringer fra tidligere finansielle kriser viser at lån til slike selskaper kan gi bankene store tap når prisene på næringseiendom faller kraftig. Et fall i næringseiendomspriser kan også smitte videre til selskaper i byggebransjen, som bankene også har lånt mye penger til.

Reguleringskrav begrenser låneopptaket og gir bankene økt evne til å tåle tap

Krav til bankenes utlånspraksis, blant annet krav til egenkapital når en skal kjøpe bolig, setter grenser for hvor mye lån husholdninger kan ta opp. Boliglånsforskriften har sannsynligvis også bidratt til å bremse boligprisveksten. Nye foreslåtte krav til forbrukslån vil på samme vis begrense hvor mye forbrukslån husholdningene kan ta opp.

Etter finanskrisen fikk bankene strengere krav til egenkapital for å gjøre dem bedre i stand til å tåle tap på utlån. Det ble også innført strengere krav til bankenes likviditet, som gjør bankene bedre i stand til å dekke løpende betalingsforpliktelser - også i perioder med markedsuro. I dag har norske banker god lønnsomhet, og de oppfyller kravene til både kapital og likviditet med god margin.

Bankene må bruke av flere buffere for å opprettholde utlån ved kraftig tilbakeslag

I dårlige tider kan bankene velge å gjøre tilpasninger for å oppfylle kapitalkrav. En mulighet er å skaffe mer egenkapital. En annen er å stramme inn på nye utlån.

En del av kapitalkravene bankene må oppfylle er en motsyklisk kapitalbuffer. Dette bufferkravet er utformet slik at det kan reduseres i dårligere tider for å forhindre at bankene forsterker en nedtur ved å stramme for mye inn på utlånene. Slik sett fungerer den motsykliske kapitalbufferen som en støtdemper mot kraftige tilbakeslag i økonomien.

For å analysere hvordan bankenes adferd og økonomien samlet sett påvirkes av et kraftig økonomisk tilbakeslag bruker Norges Bank en stresstest. Stresstesten i denne rapporten tyder på at bankene må bruke hele den motsykliske bufferen og en del av de andre kapitalbufferne hvis de skal kunne fortsette å låne ut penger som vanlig til personer og bedrifter ved et kraftig tilbakeslag. Det kan tilsi at en større del av det samlede bufferkravet til bankene bør variere over tid. Bufferne bør derfor være tilstrekkelig høye i forkant av en situasjon der bankene samlet har store tap.

Rapporten "Finansiell stabilitet" med vekt på utsiktene for bankenes inntjening og soliditet og hvilke risikofaktorer de står overfor. Gir en bred vurdering av strukturen og sårbarheten i det norske finanssystemet. Årlig.

ISSN 1502-2765 (trykt utg.). ISSN 1503-884X (online).

Publisert 29. oktober 2018 10:00
Publisert 29. oktober 2018 10:00