- Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår. I starten av inneværende år bidro økt smitte og strenge smitteverntiltak til å bremse gjeninnhentingen. Utover våren har tempoet i vaksineringen økt, og myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet. Arbeidsledigheten har falt, men er fremdeles høy. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien, men aktiviteten i økonomien ser nå ut til å ta seg markert opp, og noe raskere enn tidligere anslått.

Den underliggende inflasjonen har avtatt og er nå under målet på 2 prosent. Økt prisvekst og høyere inflasjonsforventninger internasjonalt bidrar til usikkerhet om prisutviklingen fremover. Styrkingen av kronen siden i fjor og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier imidlertid at inflasjonen her hjemme vil bli liggende under målet de neste årene. Så lenge kapasitetsutnyttingen øker, er det begrenset risiko for at inflasjonen blir for lav.

Komiteen la vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå og bidrar til å bringe inflasjonen tilbake mot målet. En lang periode med lave renter øker samtidig faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteen la vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår, men merket seg at veksten har avtatt noe den siste tiden.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Prognosen for styringsrenten ligger litt høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker gradvis fra høsten av.