Veksten hos våre viktigste handelspartnere samlet er nokså lav, og om lag som anslått. I fremvoksende økonomier er veksten avtakende, mens det er en gradvis bedring i mange industriland. Oppgangen i euroområdet synes å ha fått noe feste, men arbeidsledigheten holder seg høy. I USA fortsetter den moderate oppgangen, men budsjettsituasjonen har bidratt til økt usikkerhet. Markedets forventninger til styringsrentene ute har falt noe.

Det har vært store bevegelser i kronekursen de siste månedene. Kronen har svekket seg siden midten av september, selv om markedets forventede rentedifferanse mot utlandet er om lag uendret. Påslagene i penge- og kredittmarkedene har endret seg lite siden forrige rapport.

Det er kommet få makroøkonomiske indikatorer for norsk økonomi. Husholdningenes varekonsum har steget mindre enn ventet og tillitsindikatorene ligger fortsatt under sitt historiske snitt. Boligprisene har flatet ut. Kredittveksten har holdt seg oppe, men bankene rapporterer om lavere etterspørsel etter lån fra husholdningene. Utviklingen i industrien har vært om lag som ventet. Arbeidsledigheten har vært nokså stabil. I Nasjonalbudsjettet 2014 legges det opp til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra 2013 til 2014 som er på linje med det vi la til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Veksten i konsumprisene har variert mye de siste månedene. Etter to måneder med kraftig økning i tolvmånedersveksten, falt prisveksten igjen i september. Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,7 prosent i september. Vi anslår at underliggende inflasjon er mellom 1¾ og 2¼ prosent.

Prisveksten i september var lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/13. I rapporten la Norges Bank til grunn at den økte prisveksten i sommer var påvirket av midlertidige forhold. Vi vil trolig fortsatt kunne se store svingninger i prisveksten gjennom resten av året. Det skyldes blant annet at konsumpristallene for tiden er preget av endringer i metodene for å måle prisutviklingen på mat- og drikkevarer og husleie. Disse forholdene gjør at vi i noen grad ser gjennom de månedlige fluktuasjonene i prisveksten når vi vurderer utsiktene for inflasjonen.

Styringsrenten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. På møtet 18. september vedtok hovedstyret å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og at den bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 5. desember 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Styringsrenten er lav blant annet fordi rentene ute er lave, og fordi det er stor forskjell mellom styringsrenten og de rentene publikum står overfor. Analysene i PPR 3/13 tilsa en styringsrente på dagens nivå fram mot sommeren neste år, og at den deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. Med en slik utvikling i styringsrenten var det utsikter til at prisveksten ville ligge i underkant av 2,5 prosent og at kapasitetsutnyttingen ville ligge nær et normalt nivå de neste årene.

Siden forrige rapport ble lagt fram har veksten hos våre handelspartnere samlet vært om lag som ventet, men markedsaktørene venter nå at det tar enda litt lenger tid før styringsrentene ute øker. Her hjemme vurderes kapasitetsutnyttingen fortsatt å være nær et normalt nivå. Så langt tyder ny informasjon på at norsk økonomi ikke utvikler seg vesentlig annerledes enn lagt til grunn, men utviklingen i husholdningenes etterspørsel ser ut til å ha vært noe svakere enn ventet. Konsumprisveksten i september var lavere enn ventet, og tolvmånedersveksten i konsumprisene vil kunne bli noe lavere enn tidligere anslått også i den nærmeste tiden. På den andre siden er kronen en god del svakere enn lagt til grunn. En samlet vurdering av ny informasjon og risikobildet tilsier at styringsrenten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak

Styringsrenten holdes uendret på 1,5 prosent.