Internasjonal økonomi

• Veksten i verdensøkonomien var sterkere enn ventet mot slutten av fjoråret og i første kvartal 2011. I euroområdet vokste BNP med 2,5 prosent fra første kvartal 2010 til første kvartal 2011. I USA vokste BNP med 2,3 prosent i samme periode. I de fremvoksende økonomiene har veksttakten avtatt fra svært høye nivåer.
• IMF har publisert reviderte anslag for veksten i verdensøkonomien. For 2011 er anslaget nedjustert med 0,1 prosentenhet til 4,3 prosent, mens anslaget for 2012 er uendret på 4,5 prosent. Ifølge IMF har risikoen for en svakere utvikling i verdensøkonomien tiltatt.
• Veksten i industriproduksjonen hos våre viktigste handelspartnere har avtatt de siste månedene. Ulike forventningsindikatorer tyder på at veksten vil fortsette, men i noe lavere takt.
• Høy prisvekst på energi og matvarer bidrar fortsatt til å trekke opp konsumprisene hos våre handelspartnere. Den underliggende konsumprisveksten har også steget ytterligere.
• Hos de fleste av våre handelspartnere har de kortsiktige inflasjonsforventningene falt noe siden siste pengepolitiske rapport. De langsiktige inflasjonsforventningene er om lag uendret i de fleste land, men har falt noe i USA.
• Uroen knyttet til statsgjeldssituasjonen i Hellas har tiltatt den siste tiden.
• Prisen på kredittforsikring for europeiske finansinstitusjoner (CDS-prisen), målt ved iTraxx-indeksen (2) , har steget noe siden siste rapport.

Finansmarkedene (1)

Aksjer og råvarer

• Oljeprisen er om lag uendret siden siste pengepolitiske rapport.
• The Economists prisindeks for råvarer målt i XDR (3) har falt med 8 prosent, men er fortsatt på et høyt nivå. Særlig jordbruksvarer utenom mat har vist nedgang, men også metaller og matvarer har falt noe.
• De fleste internasjonale aksjeindekser falt kraftig etter jordskjelvet i Japan 11. mars, men tok seg opp i de påfølgende ukene. De siste månedene har indeksene falt igjen. Globale aksjeindekser er nå nær nivåene rett etter jordskjelvet i mars.

Renter

• Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene hos våre handelspartnere har falt sammenliknet med siste rapport.
• Den europeiske sentralbanken (ESB) hevet styringsrenten i april. Markedsaktørene venter en ny renteheving i juli, men ikke utover dette i løpet av inneværende år. Bank of England ventes å heve styringsrenten våren 2012. I USA ventes første renteøkning høsten 2012.
• Rentedifferansen overfor handelspartnerne er nå 1,4 prosentenheter, målt ved tremåneders pengemarkedsrente. Rentedifferansen har økt noe siden siste rapport.
• I Norge er forskjellen mellom tre måneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente (påslaget) rundt 0,5 prosentenheter. Så langt i andre kvartal 2011 er påslaget noe lavere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Ifølge tall fra Norsk Familieøkonomi er vektet utlånsrente på nye boliglån 3,74 prosent , en økning på 0,2 prosentenheter siden rentemøtet i mai.
• Langsiktige amerikanske og tyske statsrenter har falt siden siste rapport. Renten på 10-års statsobligasjoner er i underkant av 3 prosent i både USA og Tyskland.
• Siden siste pengepolitiske rapport har forskjellen mot tyske 10-årige statsrenter økt for flere av de sør-europeiske landene og Irland. Greske 10-årige statsrenter er om lag 14 prosentenheter høyere enn tyske, mens irske og portugisiske er henholdsvis 8,5 og 8,2 prosentenheter høyere.
• Risikopåslaget på portugisiske og spanske obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) har økt siden siste rapport og er nå henholdsvis 5,2 og 2,6 prosentenheter. Risikopåslaget på irske og italienske obligasjoner med fortrinnsrett har falt i samme periode og er nå henholdsvis 3,6 og 1,3 prosentenheter.

Valuta

• Siden siste rapport har amerikanske dollar (USD) svekket seg effektivt med 1,5 prosent, mens euro (EUR) har styrket seg med 1,1 prosent. Sveitsiske franc (CHF) er i overkant av 6 prosent sterkere enn ved siste rapport, mens japanske yen (JPY) er 1,4 prosent svakere. De fleste råvarevalutaene har styrket seg.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg 0,2 prosent siden siste rapport. Så langt i andre kvartal 2011 har kronen vært 0,7 prosent sterkere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.

Norsk økonomi

Priser

• Fra mai 2010 til mai 2011 steg konsumprisindeksen (KPI) med 1,6 prosent, opp fra 1,3 prosent i april. Dette var 0,4 prosentenheter høyere enn lagt til grunn i siste rapport.
• Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 1,2 prosent i mai, ned fra 1,6 prosent i april. Dette var 0,1 prosentenheter høyere enn lagt til grunn i siste rapport. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,0 prosent i mai. Andre indikatorer på underliggende inflasjon var mellom 1,3 og 2,1 prosent.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i mai at prisveksten hadde tiltatt siden januar, særlig i næringer som leverer til bedriftene. Både industrien, bygg og anlegg og tjenesteyting mot næringslivet rapporterte om sterkere prisvekst enn i siste runde.

Produksjon og etterspørsel

• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,6 prosent fra fjerde kvartal 2010 til første kvartal 2011, korrigert for sesongmønster. Dersom kraftproduksjonen holdes utenfor, økte BNP for Fastlands-Norge med 0,9 prosent i første kvartal.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg med 0,3 prosent fra mars til april, etter et fall på 0,7 prosent måneden før. Varekonsumet var 0,3 prosent lavere i perioden februar-april sammenliknet med forrige tremånedersperiode. Påskens plassering gjør sesongjusterte tall for mars og april mer usikre enn normalt.
• Ulike tillitsindikatorer, som måler forbrukernes syn på egen og landets økonomi, er på forholdsvis høye nivåer.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 22 prosent flere boliger i perioden februar-april enn i perioden november-januar, korrigert for sesongmønster. Igangsettingsarealet av andre bygg økte med 19 prosent i samme periode.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster falt med 1,1 prosent fra mars til april, etter å ha økt med 0,8 prosent måneden før. Produksjonen var på om lag samme nivå i perioden februar-april som i foregående tremånedersperiode. Den virkedagskorrigerte produksjonen økte med 0,6 prosent fra april 2010 til april 2011.
• Ifølge norsk PMI (Purchasing Manager Index) rapporterte innkjøpssjefene i industrien at aktiviteten økte noe i mai.
• Norges Banks regionale nettverk indikerte i mai at produksjonsveksten hadde vært god de siste tre månedene, men noe lavere enn ventet i januar. Kontaktene ventet videre at veksten ville tilta noe fremover.

Arbeidsmarked og lønn

• Registrert arbeidsledighet korrigert for sesongmønster var 2,7 prosent av arbeidsstyrken i mai, uendret fra april. Den registrerte ledigheten har vært noe lavere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.
• Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,3 prosent av arbeidsstyrken i perioden februar-april, ned fra 3,4 prosent i foregående tremånedersperiode. Sysselsettingen og arbeidsstyrken økte med henholdsvis 17 000 og 15 000 personer i samme periode.
• Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har sysselsettingen steget noe mer enn ventet. Fremover ventes noe avdemping. Årslønnsveksten i 2011anslås til 4 prosent, 0,5 prosentenhet høyere enn de anslo i januar.

Innenlandsk kreditt og boligpriser

• Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) steg 6,4 prosent fra april 2010 til april 2011. Husholdningenes gjeld økte med 6,8 prosent. Gjelden til foretakene utenom finansforetak økte med 4,2 prosent.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 9,2 prosent fra mai 2010 til mai 2011, opp fra 8,3 prosent i april. Realboligprisene for mai, hvor KPI er brukt som deflator, var etter sesongjustering 3,1 prosent høyere enn forrige topp i juni 2007.
• Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal 2011 viste økt etterspørsel etter lån fra husholdninger. Bankenes kredittpraksis overfor både husholdninger og foretak var om lag uendret. Fremover venter bankene om lag uendret låneetterspørsel fra husholdningene og noe økt låneetterspørsel fra foretak.

Fotnoter

1) Alle tall er fra 16. mars 2011, med mindre annet er spesifisert. Alle markedsdata er per 20. juni 2011

2) iTraxx-indeksen er en indeks bestående av 25 store europeiske finansinstitusjoner som angir prisen for å forsikre seg mot at finansinstitusjoner i indeksen misligholder sin gjeld

3) Spesielle trekkrettigheter i IMF. Per 20. juni var 1 XDR = 8,87 NOK

4) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum