Norges Bank

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 2/11

Internasjonal økonomi

  • Utsiktene for verdensøkonomien er svekket og uroen i finansmarkedene har tiltatt. Tillitsindikatorer for husholdninger og bedrifter har falt markert.
  • I andre kvartal avtok veksten i verdensøkonomien mer enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 2/11. Den sesongjusterte BNP-veksten i euroområdet og USA var henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent fra første til andre kvartal 2011. I Storbritannia steg sesongjustert BNP med 0,1 prosent i andre kvartal.
  • Veksttakten avtok også i fremvoksende økonomier gjennom første halvår 2011. De fremvoksende økonomiene i G-20 hadde en vekst på 1,5 prosent fra første til andre kvartal, ned fra 1,75 prosent i første kvartal.
  • Prisveksten er fremdeles høy hos mange av våre handelspartnere. Den underliggende prisveksten i USA har fortsatt å stige, og er nå om lag 2 prosent.
  • Hos de fleste av våre handelspartnere har både kortsiktige og langsiktige inflasjonsforventninger falt.
  • Flere land har fått nedgradert den langsiktige kredittvurderingen av sin statsgjeld, deriblant USA, Italia, Spania, Portugal, Hellas og Irland.
  • I USA er det vedtatt å øke grensen for føderale myndigheters gjeldsopptak. Samtidig er det vedtatt at budsjettunderskuddet skal reduseres betydelig over en tiårsperiode.
  • Landene i euroområdet presenterte i juli en ny gjeldsfinansieringspakke for Hellas, med lengre løpetider og lavere rente. Portugal og Irland vil få tilsvarende vilkår. Avtalen ble godkjent av samtlige medlemsland i oktober.
  • I august gjenopptok Den europeiske sentralbanken (ESB) støttekjøp av statspapirer i euroområdet. Samtidig gjeninnførte ESB lån med seks måneders løpetid. På møtet i oktober innførte ESB lån med 12 måneders løpetid, og utvidet perioden med full tildeling i alle sine operasjoner. ESB besluttet samtidig å gjenoppta kjøpene av obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds).
  • Landene i euroområdet har annonsert at de innen utgangen av oktober vil presentere en omfattende plan som blant annet skal inneholde detaljer for oppkapitalisering av banksektoren og håndtering av den greske statsgjelden.
  • Sentralbankene i euroområdet, USA, Storbritannia, Sveits og Japan har annonsert koordinerte tiltak for å tilby bankene dollar.

Finansmarkedene [1]

Aksjer og råvarer

  • Oljeprisen er nå 113 dollar per fat.
  • The Economists ukentlige prisindeks for råvarer målt i XDR [2] har falt med 12 prosent.
  • Gullprisen har falt den siste tiden etter å ha økt markert gjennom sommeren og tidligere i høst. Gullprisen er 9 prosent høyere enn da forrige rapport ble lagt fram.
  • De fleste internasjonale aksjeindekser falt gjennom sommeren, men har senere steget noe. Svingningene i aksjemarkedet har vært store.

Renter

  • ESB hevet i juli styringsrenten til 1,5 prosent, men har siden holdt den uendret. Likviditetstilførselen fra ESB har imidlertid bidratt til at den kortsiktige pengemarkedsrenten (EONIA) har falt.
  • Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene hos våre handelspartnere har falt markert. I euroområdet ventes EONIA å falle videre. Det kan ha sammenheng med tilførsel av likviditet fra ESB, men kan også skyldes forventninger om lavere styringsrente. I USA og Storbritannia ventes første renteøkning rundt midten av 2013.
  • Rentedifferansen overfor handelspartnerne har økt noe siden juni, og er nå 1,6 prosentenheter, målt ved tremåneders pengemarkedsrente.
  • I Norge er forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente (påslaget) om lag 0,9 prosentenheter. Påslaget var i tredje kvartal markert høyere enn lagt til grunn i juni.
  • Høyere påslag i pengemarkedet og økte kredittpåslag for bankobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett har ført til dyrere finansiering for norske banker og kredittforetak.
  • Ifølge tall fra Norsk Familieøkonomi er vektet utlånsrente på nye boliglån [3] 3,87 prosent, en økning på 0,11 prosentenheter siden forrige pengepolitiske rapport.
  • Langsiktige amerikanske og tyske statsrenter har steget de siste ukene, men likevel falt markert siden forrige rapport. Renten på 10-års statsobligasjoner i USA og Tyskland er nå henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent. Også rentene på norske langsiktige statsobligasjoner har falt siden forrige rapport.
  • Forskjellen mot tyske 10-årige statsrenter har økt markert for Hellas, og er nå 22 prosentenheter. Rentedifferansen har også steget for Italia, Spania, Portugal og Belgia, og er på henholdsvis 3,7, 3,2, 9,7 og 2,4 prosentenheter. For irske statsrenter har rentedifferansen falt til 6,1 prosentenheter.
  • Risikopåslaget på portugisiske, irske, spanske og italienske obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) har økt betydelig og er på henholdsvis 8,4, 4,5, 2,9 og 2,9 prosentenheter. Portugisiske og italienske covered bonds har hatt den største endringen i risikopåslaget med en økning på henholdsvis 3,1 og 1,6 prosentenheter.
  • Prisen på kredittforsikring for europeiske finansinstitusjoner (CDS-prisen), målt ved iTraxx-indeksen [4], har steget med om lag 80 basispunkter.

Valuta

  • Siden forrige rapport har amerikanske dollar (USD) styrket seg effektivt med 1,8 prosent, mens euro (EUR) har svekket seg effektivt med 3 prosent. Japanske yen (JPY) har styrket seg med 6,6 prosent. Råvarevalutaer som canadiske (CAD), new zealandske (NZD) og australske dollar (AUD) har svekket seg.
  • Sentralbanken i Sveits innførte 6. september en minimumskurs mellom euro og sveitsiske franc (CHF). Dette bidro til en umiddelbar svekkelse av sveitsiske franc.
  • Kronekursen har svingt mye. Målt ved I-44 har den i gjennomsnitt vært 87,4 i tredje kvartal, om lag som anslått i juni.

Norsk økonomi

Priser

  • Fra september 2010 til september 2011 steg konsumprisindeksen (KPI) med 1,6 prosent. Dette var 0,5 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
  • Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 1,3 prosent i september, opp fra 0,9 prosent i august. Dette var 0,2 prosentenheter lavere enn anslått i juni. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,2 prosent i september, 0,1 prosentenheter lavere enn anslått. Andre indikatorer for underliggende inflasjon lå mellom 1,2 og 1,8 prosent i september.
  • Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i september om moderat prisvekst de siste 12 månedene.

Produksjon og etterspørsel

  • Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 1,0 prosent fra første kvartal til andre kvartal, korrigert for sesongmønster. Dette var noe svakere enn anslått i PPR 2/11.
  • Privat forbruk har utviklet seg svakere enn anslått. Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg med 2,0 prosent fra juli til august, etter to måneder med nedgang. Salget av personbiler var høyt i både august og september.
  • Den samlede kjøpsindeksen fra Opinion falt fra august til september. Hittil i år har det vært en svak nedgang i forbrukernes kjøpsplaner sammenliknet med samme tid i fjor. TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, viser en nedgang i tredje kvartal.
  • Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 9 prosent mindre boligareal i perioden juni-august enn i perioden mars-mai, korrigert for sesongmønster. Igangsettingsarealet i perioden juni-august i år var likevel 12 prosent høyere enn samme periode i 2010. Igangsettingsarealet av andre bygg falt med 14 prosent i perioden juni-august, sammenliknet med perioden mars-mai.
  • Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 1,7 prosent lavere i perioden juni-august enn i foregående tremånedersperiode. Industriproduksjonen økte med 1,9 prosent fra august i fjor til august i år, korrigert for virkedager.
  • Norsk PMI (Purchasing Manager Index) falt fra 55,4 i august til 54,8 i september, korrigert for sesongmønster. Flertallet av innkjøpssjefene rapporterte at produksjonen og ordreinngangen tok seg opp fra august til september.
  • Eksportvolumet av tradisjonelle varer falt med 0,3 prosent fra andre kvartal til tredje kvartal 2011, korrigert for sesongmønster. Den tradisjonelle vareimporten falt med 0,5 prosent i samme periode.
  • I Nasjonalbudsjettet 2012 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2012 til 122,2 milliarder kroner. Målt i faste 2012-priser øker underskuddet med 9,9 milliarder kroner fra 2011. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 5,4 prosent. Volumendringen i de underliggende utgiftene anslås til 2,1 prosent.
  • Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i september at produksjonsveksten har holdt seg oppe de siste månedene, men de venter noe lavere vekst fremover.

Arbeidsmarked og lønn

  • Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var 2,6 prosent av arbeidsstyrken i september, uendret siden juni. Den registrerte ledigheten i september var litt høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 2/11.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster og beregnet som et tremåneders glidende snitt, 3,2 prosent av arbeidsstyrken i juli, ned fra 3,3 prosent i juni. Sysselsettingen og arbeidsstyrken steg med henholdsvis 9 000 og 5 000 personer i samme periode.
  • Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har veksten i sysselsettingen de siste månedene avtatt noe. Bedriftene ventet i september fortsatt moderat vekst i sysselsettingen fremover. Årslønnsveksten i 2011 ble anslått til 4 prosent, uendret fra mai.

Innenlandsk kreditt og boligpriser

  • Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) steg med 6,5 prosent fra august 2010 til august 2011, opp fra en tolvmånedersvekst på 6,3 prosent i juli. Husholdningenes gjeld økte med 7,2 prosent i august, opp fra 7,1 prosent i juli. Gjelden til de ikke-finansielle foretakene økte med 4,1 prosent fra august 2010 til august 2011.
  • Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 9,7 prosent fra september 2010 til september 2011, opp fra en tolvmånedersvekst i august på 9,6 prosent. Realboligprisene for september, hvor KPI er brukt som deflator, var etter sesongjustering 5,9 prosent høyere enn ved forrige topp i juni 2007.
  • Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2011 viste noe økt etterspørsel etter lån fra husholdninger. Fremover venter bankene om lag uendret låneetterspørsel fra husholdningene og noe redusert låneetterspørsel fra foretak. Ifølge undersøkelsen holdt bankene kredittpraksisen uendret overfor husholdninger i 3. kvartal 2011 og strammet noe inn overfor foretak. Bankene venter innstramming i kredittpraksisen overfor husholdninger og foretak i 4. kvartal 2011.

Fotnoter

1) Alle tall er endringer fra 22. juni 2011, med mindre annet er spesifisert. Alle markedsdata er per 17. oktober 2011

2) Spesielle trekkrettigheter i IMF. Per 17. oktober var 1 XDR = 8,84 NOK

3) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum

4) iTraxx-indeksen er en indeks bestående av 25 store europeiske finansinstitusjoner som angir prisen for å forsikre seg mot at finansinstitusjoner i indeksen misligholder sin gjeld

Publisert 19. oktober 2011 14:00