Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte, 23. september, legger vi vekt på følgende:

• Aktiviteten i verdensøkonomien øker, men fra et lavt nivå. Industriproduksjonen i Asia og i USA vokser sterkt. I Europa falt produksjonen til og med august, men ordretallene har økt. Det er fortsatt mye ledig kapasitet i industrilandene. IMF har justert opp anslagene for veksten i verdensøkonomien og anslår nå et fall i globalt BNP på 1,1 prosent i 2009 og en vekst på 3,1 prosent i 2010.
• Konsumprisene i USA, euroområdet, Sverige, Japan og Kina faller. Kjerneinflasjonen er positiv, med unntak av Kina og Japan.
• Australias sentralbank har økt styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 3,25 prosent.
• I Norge har tremåneders pengemarkedsrenter økt med 17 basispunkter. Påslagene i pengemarkedsrentene har falt i euroområdet og Storbritannia. I Norge og USA er påslagene om lag uendret. Rentedifferansen overfor handelspartnerne har økt noe og er nå 1,5 prosentenheter. Rentene på langsiktige statsobligasjoner har falt både ute og hjemme, med unntak av USA, hvor de har steget noe.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har styrket seg med 3,3 prosent. Markedsaktørenes interesse for norske kroner har tiltatt, og likviditeten i valutamarkedet har bedret seg. Hittil i fjerde kvartal har kursen i gjennomsnitt vært 89,5. Det er om lag 6,3 prosent sterkere enn anslått i Pengepolitisk rapport 2/09.
• De ledende internasjonale aksjeindeksene har steget. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 4 prosent.
• Spotprisen på Brent Blend olje har steget med vel 10 prosent. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 77 dollar per fat. Terminprisene for levering i 2010 har de siste fem handledagene vært 82 dollar per fat.
• The Economists prisindeks for råvarer har økt med 4 prosent, målt i XDR (1). I samme periode har fraktratene for tørrlast økt 25 prosent.
• Fra september i fjor til september i år steg konsumprisindeksen (KPI) 1,2 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,3 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var stigningen 2,4 prosent. Andre mål på underliggende inflasjon lå mellom 2,2 og 2,8 prosent. Samlet har prisveksten vært noe høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 2/09.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,6 prosent i september. Boligprisene har økt 6,8 prosent siden september i fjor og 11,9 prosent siden prisbunnen i november i fjor. I september var boligprisene korrigert for sesongmønster 0,5 prosent høyere enn ved toppen i juni 2007.
• I nasjonalbudsjettet anslås underskuddet på statsbudsjettet for 2010 utenom oljeinntekter og korrigert for virkningen av konjunkturen til 148,5 milliarder kroner. Det er 5,7 prosent av anslaget på verdien til Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til 2010. Målt i 2010-priser øker bruken av oljepenger med 4,7 milliarder kroner fra 2009 til 2010, eller om lag 0,6 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 4,7 prosent. Målt i forhold til saldert budsjett 2009 er veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslått til knapt 8 prosent.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster økte med 0,5 prosent fra juli til august etter en økning på 2,6 prosent måneden før. Etter et fall gjennom høsten i fjor har varekonsumet tatt seg opp igjen og er nå noe høyere enn på samme tid i fjor. Bruktbilimporten og antall nye førstegangsregistrerte biler til private steg med 13,4 prosent fra august til september i år, korrigert for sesongmønster. Tillitsindikatoren i Opinions ForbrukerMeter, som måler forbrukernes syn på egen og landets økonomi, økte i september til sitt høyeste nivå siden juni 2007.
• Ifølge finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner var husholdningenes nettofinansinvesteringer på -24 milliarder kroner i andre kvartal 2009, en økning fra -34 milliarder kroner i samme kvartal året før. Nettofinansinvesteringene samlet for første halvår 2009 var 7 milliarder kroner.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 5,9 prosent fra august i fjor til august i år. Det tilsvarende tallet for juli var 6,5 prosent. Gjelden i foretakene - utenom finansforetak - avtar, mens gjeldsveksten til husholdningene har vært stabil de siste månedene. Pengemengden (M2) i foretakene - utenom finansforetak - falt med 0,8 prosent fra august i fjor til august i år.
• Ifølge Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse rapporterte bankene om noe lettelse i kredittpraksisen overfor foretakene i tredje kvartal 2009.  Fremover venter bankene ytterligere lettelse i kredittpraksisen overfor foretak. Bankenes kredittpraksis overfor husholdninger var i tredje kvartal 2009 uendret i forhold til andre kvartal 2009.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 29,6 prosent færre boliger i august i år enn i august i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 27,5 prosent. Igangsettingen av andre bygg falt med 51 prosent. Den gjennomsnittlige månedlige registreringsforsinkelsen for igangsatte boligbygg var 2,6 måneder i august.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i september at fallet i produksjonen har stoppet opp. De forventer noe tiltakende vekst i produksjonen fremover. Sysselsettingen i bedriftene har falt, men mindre enn i de to foregående rundene. Alle næringer rapporterer om noe reduserte driftsmarginer.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 1,1 prosent lavere i perioden juni til august i år enn i de tre foregående månedene. Fra juli til august steg industriproduksjonen med 0,8 prosent.
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer steg med 6,2 prosent fra andre til tredje kvartal, korrigert for sesongmønster. Importvolumet for varer utenom skip og plattformer steg med 3,2 prosent målt på samme måte. Eksportprisene for tradisjonelle varer steg med 1,7 prosent, mens importprisene falt med 0,4 prosent.
• Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent i september, om lag uendret fra august. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3 prosent av arbeidsstyrken i juli, om lag uendret fra juni. Sysselsettingen falt med 9 000 personer, mens arbeidsstyrken falt med 8 000 personer fra juni til juli. Arbeidsledigheten har vært vesentlig lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 2/09.

Avveiing
Verdensøkonomien er inne i en dyp lavkonjunktur, men det er tegn til ny vekst. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet. Tiltakene i pengepolitikken har, sammen med oljeinvesteringene og veksten i offentlige utgifter, bidratt til å holde aktiviteten oppe. Lavkonjunkturen i norsk økonomi kan bli forholdsvis mild.

Styringsrenten ble satt ned for å motvirke at inflasjonen faller for langt under målet og for å dempe utslagene av det internasjonale tilbakeslaget på norsk økonomi. Den underliggende prisveksten er nå nær 2,5 prosent. De neste årene ser arbeidsledigheten ut til å bli noe mindre og lønnsveksten noe større enn vi tidligere har anslått. Lav produktivitet har presset lønnsomheten i mange bedrifter.

Renten er lav. Det har gitt ny vekst i husholdningenes forbruk. Samtidig stiger boligprisene. Over tid kan husholdningenes låneopptak igjen øke mye og sparingen falle. Lav produktivitet, økte kostnader for næringslivet, vekst i husholdningenes etterspørsel og høyere kapasitetsutnytting kan føre til at inflasjonen etter hvert blir for høy. Det trekker i retning av at renten bør settes opp. 

På den annen side kan en markert renteøkning i Norge og høyere rentedifferanse mot utlandet gi risiko for at kronen blir sterkere enn anslått slik at inflasjonen blir for lav. Det trekker i retning av at renten ikke bør settes opp for raskt.

Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1¼ - 2¼ prosent fram til neste rapport legges fram 24. mars 2010 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at styringsrenten deretter økes gradvis i tiden fremover. I forrige rentemøte vurderte hovedstyret som et alternativ å øke renten. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at det nå er riktig å sette opp renten.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Høyere kapasitetsutnytting eller en svakere krone kan på den ene siden gi høyere inflasjon enn anslått. På den andre siden kan inflasjonen bli lavere enn ventet hvis kronen holder seg sterk eller produktiviteten tar seg raskt opp. Skulle kronen bli vesentlig sterkere enn anslått, kan oppgangen i renten bli mindre eller komme senere enn vi nå ser for oss.  

Vedtak
Styringsrenten settes opp med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent med virkning fra 29. oktober 2009.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 26. oktober var 1 XDR = 8,84 NOK