Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 6. mai legger hovedstyret vekt på følgende:

• Fallet i aktiviteten i verdensøkonomien fortsetter. BNP-tall for første kvartal viser at utviklingen i Europa og Japan har vært svakere enn ventet. Utviklingen i tillitsindikatorer for næringsliv og husholdninger tyder på at fallet i aktiviteten er i ferd med å avta.
• Industriproduksjonen i Japan og Storbritannia økte både i mars og april. Industriproduksjonen falt på nytt i Tyskland i april. Fallet i industriproduksjonen har avtatt i mange andre industriland. I Kina og en del andre fremvoksende økonomier ser veksten ut til å være på vei opp igjen.
• Den europeiske sentralbanken (ECB) har satt ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter. 
• De internasjonale pengemarkedsrentene har falt videre. Påslagene i pengemarkedsrentene for USA, euroområdet og Storbritannia har avtatt.
• Også norske pengemarkedsrenter har falt. De siste fem handledagene har tremåneders NIBOR i gjennomsnitt vært 2,2 prosent. Påslagene i pengemarkedsrentene har avtatt for de fleste løpetider og er lavere enn ventet.
• Stats- og swaprenter med lengre løpetider har steget en god del både hjemme og ute.
• Den importveide kronekursen (I-44) har svekket seg med 1,3 prosent siden forrige rentemøte. 
• De internasjonale aksjemarkedene er lite endret siden forrige rentemøte. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 10 prosent.  
• Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handledagene i gjennomsnitt vært 70 dollar per fat, om lag 18 dollar høyere enn ved forrige rentemøte. Terminprisene for levering i 2010 har de siste fem handledagene vært 77 dollar per fat. Oljelagrene i OECD var ved utgangen av april 7,5 prosent høyere enn for ett år siden. OPECs ledige produksjonskapasitet er mer enn fordoblet siste året.  
• The Economists prisindeks for råvarer har økt med 12 prosent målt i XDR (1) siden forrige rentemøte. Målt på samme måte har matvareprisene også økt med 12 prosent. Eksportprisen på fersk laks har økt med 3 prosent. Prisen på industrimetaller har økt med 17 prosent, mens prisen på aluminium har økt med 9 prosent. Fraktratene for tørrlast har nesten doblet seg siden forrige rentemøte målt i XDR.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,0 prosent i mai. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,8 prosent fra mai i fjor til mai i år, opp fra 2,7 prosent i april. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var tolvmånedersveksten 2,9 prosent i mai. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var også 2,9 prosent i mai, mens en vektet median viste vekst på 3,9 prosent. 
• Forventningene til prisstigningen på ett og to års sikt var nokså stabile fra første til andre kvartal ifølge Perducos forventningsundersøkelse. Forventningene til prisstigningen om fem år økte noe.  
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk økte boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,3 prosent fra april til mai, etter en økning på 1,7 prosent måneden før. Boligprisene er nå 1,2 prosent lavere enn i mai i fjor, og 4,4 prosent lavere enn toppen i juni 2007. Leiepriser på prestisjelokaler i Oslo sentrum har falt med 20 prosent siden november 2008 ifølge Dagens Næringslivs eiendomsindeks. Leieprisene på sentrale lokaler med høy standard har avtatt med 7 prosent i samme periode. Også leieprisene i Stavanger, Bergen og Trondheim faller, men ikke like kraftig som i Oslo.
• Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap falt husholdningenes konsum korrigert for sesongmønster med 0,2 prosent fra fjerde kvartal til første kvartal. Det var nedgang i varekonsumet, men tjenestekonsumet økte. Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster økte med 0,9 prosent fra mars til april 2009, etter en nedgang på 0,9 prosent måneden før. Det var kjøp av egne transportmidler og drivstoff, samt andre varer som klær, sko, møbler med videre, som steg. 
• Antall hotellovernattinger i Norge, med ferie- eller arbeidsformål, avtok med 5,2 prosent fra mars og april i fjor til mars og april i år. 
• MakroSikts ForbrukerMeter måler forbrukertillit og kjøpsplaner i Norge. Indeksen for mai som måler forbrukertilliten, viser at det nå er et lite flertall som gir en positiv vurdering. I april var det et lite flertall av negative vurderinger. Også indeksen som måler kjøpsplaner steg noe. 
• TNS Gallups trendindikator måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi. Når indeksen er mindre enn null er det et flertall av husholdningene som har negative vurderinger av utsiktene. Trendindikatoren steg fra  -8,3 poeng i første kvartal til -3,7 poeng i andre kvartal i år.  
• Foreløpige tall fra husholdningenes inntektsregnskap viste at husholdningenes nominelle disponible inntekt utenom aksjeutbytte var 8,1 prosent høyere de fire siste kvartalene fram til og med første kvartal i år sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere. Husholdningenes sparerate utenom aksjeutbytte var i firekvartalersperioden fram til og med første kvartal 2,1 prosent, opp fra 0,3 prosent i fjerde kvartal i fjor. 
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 8,0 prosent fra april i fjor til april i år, ned fra 8,8 prosent i mars. Gjeldsveksten til foretakene fortsetter å falle, mens gjeldsveksten til husholdningene har vært stabil de siste månedene. 
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i den siste intervjurunden i april at produksjonen fortsatt faller, men mindre enn i forrige periode. Fremover venter bedriftene fortsatt, men avtakende, fall i både produksjon og sysselsetting. En ekstra ringerunde til et begrenset utvalg av bedrifter i mai tyder på at de nå ser effekter av økt offentlig etterspørsel innen bygg og anleggsrelaterte næringer. I varehandelen var det tegn til at etterspørselen etter en del varige konsumgoder har økt noe.
• I investeringstellingen for olje- og gassutvinning inkludert rørtransport for andre kvartal blir de samlede investeringene i 2009 anslått til 145,2 milliarder kroner målt i løpende priser. Det gir en verdivekst på 9,4 prosent sammenliknet med anslaget for 2008 gitt på samme tidspunkt i fjor. Investeringene for 2010 blir anslått 16,4 prosent høyere enn anslaget for 2009 gitt på samme tidspunkt i fjor.
• I investeringstellingen for industri for andre kvartal blir investeringene i 2009 anslått til 24,5 milliarder kroner. Dette er 21 prosent lavere enn anslaget for 2008 gitt på samme tid i fjor. De antatte investeringene i industrien i 2010 er på 17,2 milliarder kroner, en nedgang på 14 prosent fra tilsvarende telling for 2009. Tellingen viser en betydelig vekst i kraftinvesteringene fra 2009 til 2010.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent lavere i perioden februar til april enn i de foregående tre månedene. Virkedagskorrigert produksjon var i april 10,6 prosent lavere enn ved toppunktet i april 2008. 
• Norsk PMI (Purchasing Manager Index) måler aktivitetsendringer i norsk industri basert på månedlige undersøkelser blant innkjøpssjefer i tilvirkningsindustrien. PMI var korrigert for sesongmønster 41 i mai, opp fra 39,3 i april. Alle underindeksene steg noe. Nivåer under 50 indikerer fortsatt fall i aktiviteten. 
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 15,8 prosent færre boliger i mars i år sammenliknet med mars i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 9,1 prosent. Den gjennomsnittlige månedlige registreringsforsinkelsen for igangsatte boligbygg var 5,5 måneder i mars. Igangsettingen av andre bygg falt med 19,7 prosent fra mars i fjor. 
• Ifølge ordrestatistikken for industrien avtok verdien av nye ordre med 29 prosent fra første kvartal 2008 til første kvartal 2009. Verdien av ordrereservene falt med 19,3 prosent i samme periode. Både ordrereserver og ordretilgang avtok sammenliknet med foregående kvartal. Ordretilgangen fra eksportmarkedet har falt betydelig mer enn ordretilgangen fra hjemmemarkedet. 
• Ifølge utenrikshandelsstatistikken avtok importprisene for varer utenom skip og oljeplattformer med 2,5 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, målt i norske kroner. Eksportprisene for tradisjonelle varer falt med 7,1 prosent. 
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer avtok med 4,0 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, korrigert for sesongmønster. Importvolumet for varer utenom skip og plattformer falt med 6,0 prosent målt på samme måte. 
• Importverdien av varer utenom skip og oljeplattformer var 13,6 prosent lavere i perioden januar til mai i år enn i tilsvarende periode i fjor. Verdien av eksport uten råolje, naturgass og kondensater i perioden januar til mai i år har falt med 18,6 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
• Foreløpige tall for kvartalsvis nasjonalregnskap viser at BNP for Fastlands-Norge falt med 1,0 prosent korrigert for sesongmønster fra fjerde kvartal 2008 til første kvartal 2009, målt i markedsverdi.
• Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent i mai, opp 0,1 prosentenhet fra april. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,2 prosent av arbeidsstyrken i mars, opp fra 3,1 prosent måneden før. Sysselsettingen økte med 1 000 personer, mens arbeidsstyrken økte med 4 000 personer fra februar til mars.
• I Revidert nasjonalbudsjett 2009 anslås underskuddet på statsbudsjettet for 2009 utenom oljeinntekter og korrigert for virkningen av konjunkturen til 130 milliarder kroner. Det er 5,7 prosent av Statens pensjonsfond – Utland. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 10,8 prosent.

Avveiing

Nedgangen i verdensøkonomien fortsetter. Særlig er situasjonen i Europa alvorlig. Samtidig er det enkelte tegn til ny vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier, og boligmarkedene i noen land viser tegn til stabilisering. Prisveksten ute avtar. Styringsrenten er nær null i mange land. Penge- og kredittmarkedene har bedret seg, og de kortsiktige rentene har falt både hjemme og ute.

Pengepolitikken er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2,5 prosent. Samlet har prisveksten vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten er nå 2,8 prosent. Det ser ut til at lønnsveksten vil komme betydelig ned inneværende år. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. Det er utsikter til at inflasjonen vil falle under 2,5 prosent i løpet av høsten 2009.

Produksjonen i norsk økonomi har falt som ventet hittil i år. Arbeidsledigheten øker, men noe mindre enn ventet. Boligprisene og aksjekursene har steget, og husholdningene får lettere lån enn i fjor høst. Samtidig fortsetter prisene på næringseiendom å falle, og investeringene i næringslivet avtar markert. Derimot ser oljeinvesteringene ut til å holde seg godt oppe.

Analysen i Pengepolitisk rapport 2/09 tilsier at styringsrenten kan bli liggende nær én prosent en tid fremover. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - 1¾ prosent fram til neste rapport legges fram 28. oktober 2009 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering. Etter hvert som situasjonen i penge- og kredittmarkedene blir lettere og bankene har kunnet øke kjernekapitalen ved tilførsel fra Statens finansfond, vil det være riktig gradvis å justere minsteprisen i bytteordningen. Bankene kan da i økende grad igjen ta i bruk finansieringskildene i penge- og obligasjonsmarkedene.

Påslagene i pengemarkedsrentene ventes å avta ytterligere. Rentene i pengemarkedet vil derfor kunne fortsette å falle noe utover høsten. Bankenes behov for inntjening, konkurransen om innskudd og utviklingen i kostnadene ved finansiering av utlån tilsier at verken bankenes innskuddsrenter eller utlånsrenter vil gå ned like mye som rentene i pengemarkedet. Derimot vil fallet i rentene i pengemarkedet kunne få gjennomslag i kostnaden på kortsiktig finansiering til næringslivet.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Et hurtigere konjunkturomslag eller en svakere krone kan gi høyere inflasjon enn anslått. Da kan styringsrenten bli høyere enn vi nå ser for oss. På den annen side kan inflasjonen bli lavere enn vi nå anslår hvis kronen styrker seg markert eller lavkonjunkturen ute blir dypere og mer langvarig. I så fall kan det bli nødvendig å forsterke virkemiddelbruken ytterligere.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at det nå er riktig å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter.

Vedtak
Styringsrenten settes ned med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent med virkning fra 18. juni 2009.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 15. juni Var 1 XDR = 9,9 NOK