Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 15. oktober legger hovedstyret vekt på følgende:

• Etter at myndighetene i flere land 13. oktober offentliggjorde en rekke tiltak mot finanskrisen, ble frykten for systemsvikt i banksektoren noe mindre. Blant annet har myndighetene i flere europeiske land lagt fram forslag om å skyte inn ny egenkapital og overta flere store finansinstitusjoner helt eller delvis. Det er likevel fortsatt lite tilgang på kreditt og høye risikopåslag i pengemarkedene.
• Det internasjonale valutafondet (IMF) har inngått foreløpige avtaler om låneordninger med Island, Ukraina og Ungarn. Det er også samtaler med flere andre land om mulige finansieringsbehov, og det gis råd til myndigheter i ulike land om mulige tilpasninger til den urolige situasjonen.
• Ifølge den amerikanske sentralbanken har det kortsiktige lånemarkedet vært under sterkt press de siste ukene ettersom pengemarkedsfond og andre investorer har hatt vanskeligheter med å selge tilstrekkelige andeler for å tilfredsstille innløsningene. For å bedre likviditeten i det kortsiktige lånemarkedet har Federal Reserve opprettet en ny ordning for pengemarkedsfondene. Gjennom ordningen skal Fed finansiere oppkjøp av kortsiktige gjeldssertifikater direkte fra pengemarkedsfond.
• Sentralbankene i New Zealand, Sverige og Canada har satt ned sine styringsrenter med henholdsvis 1,00, 0,50 og 0,25 prosentenheter. Danmarks Nationalbank har satt opp sin styringsrente med 0,50 prosentenheter. Markedsaktørene venter at styringsrentene blir satt ytterligere ned hos de fleste av våre handelspartnere.
• Påslagene på pengemarkedsrentene i USA og euroområdet har falt noe tilbake. I USA har påslaget på tremåneders pengemarkedsrente de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 2,6 prosentenheter. I euroområdet har påslaget de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 1,7 prosentenheter. Påslaget i tremåneders pengemarkedsrente i Storbritannia har vært om lag uendret på 2,2 prosentenheter siden forrige rentemøte.
• I Norge har pengemarkedsrentene falt noe for de fleste løpetider. De siste fem handelsdager har tre måneders NIBOR i gjennomsnitt vært 6,7 prosent. Påslagene på de fleste pengemarkedsrentene har falt en del. Påslaget på tre måneders pengemarkedsrente har imidlertid økt, og har de siste fem handelsdager vært om lag 2,1 prosentenheter.
• Stortinget har gitt Finansdepartementet fullmakter til ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) innenfor en samlet ramme på 350 milliarder kroner. Banker kan inngå bytteavtaler med varighet i inntil tre år. OMF som staten vil ta som sikkerhet vil inntil videre bli byttet mot statskasseveksler.
• Norges Bank har auksjonert ut F-lån med seks måneders løpetid. Banken har tilført dollarlikviditet til banker etablert i Norge, mot sikkerhet i verdipapirer allerede godkjent av Norges Bank. Det er også tilført kronelikviditet i bytte mot euro til banker aktive i det norske pengemarkedet.
• Finansdepartementet har innført nye, midlertidige regnskapsregler for regnskapsføring av finansielle instrumenter. Reglene gir en begrenset mulighet til ikke umiddelbart å nedskrive finansielle instrumenter til markedsverdi.
• De norske bankenes vektede utlånsrente på nye boliglån med god sikkerhet har falt med om lag 0,4 prosentenheter til nær 7,4 prosent. Flere av bankene i det norske markedet har satt ned sine innskudds- og utlånsrenter eller kansellert tidligere varslede økninger.
• Norges Banks utlånsundersøkelse viste at en langt større andel av bankene strammet inn sin kredittpraksis overfor husholdninger i tredje kvartal enn i andre kvartal i år. Undersøkelsen viste også at bankene fortsatte å stramme inn kredittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak. Det var en betydelig innstramming på lån til næringseiendom. Bankene venter ytterligere innstramming i kredittpraksisen overfor husholdninger og foretak i fjerde kvartal.
• Aksjekursene har falt videre. Siden toppnivået i mai har hovedindeksen på Oslo Børs falt om lag 55 prosent.
• Oljeprisen har falt videre. Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 62 USD per fat. Gjennomsnittet av terminprisene for levering i 2009 har de siste fem handelsdager vært om lag 71 USD per fat.
• The Economists prisindeks for råvarer har falt med 8 prosent målt i XDR (1) . Målt på samme måte har matvareprisene falt med 4 prosent og prisen på fersk laks med 3 prosent, mens prisen på frossen laks har falt med 1 prosent. Prisen på industrimetaller har falt med 16 prosent målt i XDR, og prisen på aluminium har falt med 10 prosent. Fraktratene for tørrlast har falt med 33 prosent målt i XDR.
• Svingningene i valutakursene er unormalt store, og kronen har svekket seg betydelig. Den importveide kronekursen har de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 99,7, som er 4,1 prosent svakere enn ved forrige rentemøte. Siden slutten av september har kronen svekket seg med 7,9 prosent.
• Ifølge utenrikshandelsstatistikken steg importprisene for varer utenom skip og oljeplattformer med 2,2 prosent fra andre kvartal til tredje kvartal i år, målt i norske kroner. Importprisene på konsumvarer utenom personbiler steg med 2,5 prosent.
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer steg med 1,7 prosent fra andre kvartal til tredje kvartal 2008, korrigert for sesongmønster. Importvolumet for varer utenom skip og plattformer økte med 4,3 prosent målt på samme måte. Både importen av varer utenom skip og oljeplattformer og eksporten av tradisjonelle varer har så langt i år økt med 6,0 prosent sammenliknet med de tre første kvartalene av 2007.
• Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien viste i tredje kvartal et markert fall i den sammensatte konjunkturindikatoren for industrien. Indikatoren falt til det laveste nivået siden første kvartal 2003. Det var en utflating i samlet produksjonsvolum, og et fall i ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedene.
• I tråd med annen statistikk for utviklingen i boligprisene, viser den kvartalsvise boligprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå nå nedgang i boligprisene. Firekvartalersveksten var på -2,4 prosent i tredje kvartal i år, ned fra 0,6 prosent i andre kvartal. Ifølge rådgivningsselskapet ECON Pöyry var det en markert økning i antall ferdigstilte boliger til salgs på Østlandet i oktober i år sammenliknet med oktober i fjor.

Avveiing

Virkningene av finanskrisen vil mest sannsynlig bli større enn det kunne se ut til for bare kort tid siden. Uroen i finansmarkedene har påvirket husholdningenes og bedriftenes fremtidstro og svekket utsiktene for investeringer og forbruk i store deler av verden. Aksjekurser og olje- og råvarepriser har gått kraftig ned siden juni. Avmattingen i norsk økonomi ser ut til å komme raskt og bli markert.

På den andre siden har kronekursen svekket seg mye. Liten vilje til å ta risiko har bidratt til at aktørene har redusert sin eksponering mot mindre likvide valutaer som norske kroner. Nedgangen i prisene på olje og andre råvarer har trolig også bidratt noe til svekkelsen. Vi venter at kronekursen etter hvert styrker seg når forholdene i finansmarkedene bedrer seg.

En svakere krone vil likevel kunne bidra til å holde produksjon og sysselsetting oppe i konkurranseutsatt virksomhet og til å motvirke utslagene av nedgangen i råvareprisene. Samtidig er oljeinvesteringene på et høyt nivå og offentlige utgifter vokser mye.

Inflasjonen er fortsatt høy. Prisveksten har tiltatt markert siden i fjor høst, men kreftene som har bidratt til den høye prisveksten er nå svekket. Skulle kronen holde seg svak lenge, kan det bidra til at inflasjonen holder seg oppe. Det vil kunne påvirke inflasjonsforventningene og få betydning for rentesettingen. Vi vil derfor følge utviklingen i kronekursen nøye fremover. Forventningene til at inflasjonen i Norge vil holde seg lav og stabil er avgjørende for stabiliteten i økonomien og effektiviteten av pengepolitiske tiltak.

Når vi setter styringsrenten, må vi ta hensyn til påslagene i pengemarkedsrentene, bankenes øvrige finansieringskostnader og bankenes innskudds- og utlånsrenter. Påslagene i pengemarkedsrentene er fortsatt høye, og de varierer mye. Omfattende tiltak fra staten og Norges Bank har ført til at påslagene de siste to ukene har falt noe. Samtidig har flere av bankene satt ned sine innskudds- og utlånsrenter eller kansellert tidligere varslede økninger. Det er lagt vekt på å fremskynde nedgangen i styringsrenten, slik at utlånsrentene til husholdninger og bedrifter etter hvert kan bli redusert.

Det er nå uvanlig stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover. Det er vanskelig å si noe om sannsynligheter for ulike utfall. I slike beslutningssituasjoner kan det være riktig å iverksette tiltak som kan dempe usikkerheten og demme opp for et særlig ugunstig utfall for økonomien. Det tilsier nå en mer aktiv pengepolitikk enn vanlig, både i rentesettingen og gjennom likviditetspolitiske tiltak.

Analysen i Pengepolitisk rapport 3/08 tilsier at styringsrenten nokså raskt bringes ned til et nivå som er lavere enn det vi anslo i forrige rapport. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4 – 5 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 25. mars 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Norske myndigheter har iverksatt omfattende tiltak for å avhjelpe situasjonen i penge- og kredittmarkedene. Endringer i Norges Banks styringsrente vil ikke i seg selv bedre kredittflyten i finanssektoren. Renten settes med sikte på å stabilisere utviklingen i inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen. En samlet vurdering av utsiktene og risikoen tilsier at det er riktig å senke styringsrenten med 0,50 prosentenheter nå. Vi har som et alternativ vurdert å sette renten ned med 0,25 prosentenheter.

Vedtak

Styringsrenten settes ned med 0,50 prosentenheter til 4,75 prosent med virkning fra 30. oktober 2008.

Fotnoter 

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. For tiden består XDR av 40 % USD, 39 % EUR, 11 % GBP og 10 % JPY. Per 27. oktober 2008 var 1 XDR = 10,5 NOK.