Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 23. april legger hovedstyret vekt på følgende:

• Inflasjonen har tiltatt i mange land. I euroområdet, Storbritannia og Sverige er prisstigningen høyere enn inflasjonsmålet. Også i Japan tiltar inflasjonen. Den økonomiske veksten har avtatt i USA. Selv om det var god vekst i Vest-Europa i første kvartal, er det utsikter til at den vil avta også der. Veksten holder seg godt oppe i fremvoksende økonomier. 
• Styringsrenten er satt ned i USA. Mens markedsaktørene tidligere i år forventet lavere eller uendrede renter i mange land, venter de nå at styringsrentene kan øke i USA, euroområdet, Storbritannia og Sverige i løpet av året.
• Rentepåslagene i de internasjonale pengemarkedene har falt noe den siste tiden, men er fortsatt høye. Flere sentralbanker har videreført og utvidet tilførselen av likviditet til pengemarkedet.
• Norges Bank har tilført likviditet gjennom valutaswapper, slik at påslagene for de kortsiktige pengemarkedsrentene har kommet ned på nivå med de internasjonale påslagene. Rentepåslagene på mer langsiktige lån i pengemarkedet har økt videre. Tremåneders pengemarkedsrente er om lag 1 prosentenhet høyere enn Norges Banks styringsrente. Forskjellen gjenspeiler delvis forventninger om høyere styringsrente, men er likevel unormalt stor. Norske bankers utlånsrente på nye boliglån inntil 1 million kroner er om lag 6¾ prosent. I følge Norges Banks utlånsundersøkelse fortsatte bankene å stramme inn sin kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak i første kvartal i år.
• Aksjekursene på Oslo Børs har steget markert. Aksjekursene ute har svingt noe, men er om lag uendret siden slutten av april. Kostnadene ved sikring mot kredittrisiko falt etter forrige rentemøte, men har steget de siste dagene.
• Prisen på olje har steget videre. Spotprisen på Brent Blend olje er 127 dollar per fat. StatoilHydros salgspris for gass økte med 12,6 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år målt i norske kroner. Norsk petroleumsproduksjon var i første kvartal 3,4 prosent høyere enn i samme periode i fjor ifølge Oljedirektoratet.
• Råvareprisene har holdt seg på et høyt nivå på tross av et fall den siste tiden. Economists prisindeks for råvarer har falt med 2 prosent målt i SDR. Målt på samme måte har matvareprisene falt med 2 prosent, prisen på industrimetaller falt med 4 prosent og prisen på aluminium falt med 2 prosent. Fraktratene for tørrlast har økt med 28 prosent målt i SDR.
• Den importveide kursen på norske kroner er om lag uendret.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,1 prosent i april. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer steg konsumprisene (KPI-JAE) med 2,4 prosent siste tolv måneder, som var 0,2 prosentenheter høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 1/08. Energiprisene har steget kraftig de siste årene. Økningen i oljeprisen inneværende år kan forsterke denne tendensen. Korrigert for avgiftsendringer og midlertidige endringer i energiprisene var konsumprisveksten i april om lag 2¾ prosent.
• Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 3,4 prosent i april, mens en vektet median viste en vekst på 3,1 prosent.
• Staten og Jordbrukets forhandlingsutvalg er kommet fram til en ny jordbruksavtale som er sendt til uravstemning. Avtalen har en inntektsramme på 1,9 milliarder kroner, der 1,5 milliarder kroner skal tas ut gjennom økte priser. Det vil isolert sett gi en økning i matvareprisene i KPI på 2¼ prosent.
• I lønnsoppgjøret for staten gis et tarifftillegg på 4,2 prosent. I lønnsavtalen for kommunene utenom utdanningssektoren gis et tarifftillegg på 4,7 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene er overhenget til 2008 beregnet til 1,4 prosent. I tillegg kommer lønnsglidning gjennom året.
• Prisene på tradisjonelle eksportvarer steg med 0,8 prosent fra første kvartal 2007 til første kvartal 2008 ifølge utenrikshandelsstatistikken. Importprisene for varer utenom skip og plattformer falt 0,3 prosent i samme periode.
• Revidert nasjonalbudsjett 2008 legger opp til en nominell underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet på 8,3 prosent fra 2007 til 2008, etter en økning på 6,9 prosent året før. Utgiftsveksten er oppjustert fra Statsbudsjettet 2008. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 0,7 prosent, målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Det strukturelle underskuddet anslås å øke med 16 mrd kroner til 73,9 mrd kroner, som utgjør 3,7 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Den nominelle inntektsveksten for kommunesektoren er beregnet til 5,5 prosent for 2007 og anslås til 6,2 prosent i 2008.
• BNP for Fastlands-Norge uten avgifter og kraftproduksjon steg sesongjustert med 0,7 prosent fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008. Regnet med avgifter var økningen 0,3 prosent. Mindre forbruk av avgiftstunge varer som elektrisitet og biler bidro til en nedgang i merverdiavgift og andre særavgifter som betales inn til staten. Med kraftproduksjon og avgifter steg BNP for Fastlands-Norge med 0,2 prosent.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster økte med 1,0 prosent i tidsrommet januar til mars fra de tre foregående månedene. Ikke-finansielle foretaks innenlandske bruttogjeld steg med 20,9 prosent fra mars i fjor til mars i år. Veksten i foretakenes pengemengde var 7,1 prosent i samme periode.
• Ifølge ordrestatistikken for industrien falt verdien av nye ordrer med 18,1 prosent fra første kvartal i fjor til samme kvartal i år. Verdien av ordrereservene økte med 20 prosent i samme periode.
• I april var den registrerte ledigheten justert for sesongmønster 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er 0,1 prosentenhet lavere enn de fem foregående månedene. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 2,4 prosent av arbeidsstyrken i mars (tremånedersperioden februar til april), det samme som de tre foregående månedene. Sysselsettingen økte med 5000 personer, og arbeidsstyrken steg med 4000 personer fra februar til mars.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 0,5 prosent fra februar til mars. Varekonsumet har holdt seg om lag uendret siden i fjor sommer.
• Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 11,0 prosent i mars. Foreløpige tall fra institusjonelt sektorregnskap viste at husholdningenes sparerate utenom aksjeutbytte var -2,3 prosent de siste fire kvartalene.
• Byggearealstatistikken viser at det ble satt i gang 4,9 prosent færre kvadratmeter boligbygg i første kvartal i år enn i fjerde kvartal i fjor korrigert for sesongmønster. I samme periode ble det satt i gang 1,9 prosent færre kvadratmeter andre bygg.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene justert for sesongfaktorer med 0,1 prosent fra mars til april. Prisene var da 0,8 prosent lavere enn i april i fjor.

Avveiing
Prisveksten har tatt seg opp det siste halve året og er høyere enn anslått. Oljeprisen har steget videre til et svært høyt nivå. Veksten i energi- og matvareprisene trekker inflasjonen opp i mange land, og renteforventningene ute har steget. Arbeidsmarkedet holder seg stramt, og lønnsoppgjørene tyder som ventet på at lønnsveksten tiltar her hjemme. Samlet er den underliggende prisstigningen nær, men noe over 2,5 prosent.
 
Det er fortsatt høy kapasitetsutnytting i norsk økonomi, men det er som ventet tegn til at veksten i økonomien dempes. Veksten i husholdningenes konsum har avtatt. Det settes i gang færre bygg. Utviklingen i verdensøkonomien spriker, men det er utsikter til lavere økonomisk vekst. På den andre siden fører den høye oljeprisen til god lønnsomhet i petroleumsindustrien, og offentlige utgifter stiger markert.

Strategien i Pengepolitisk rapport 1/08 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 5 - 6 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 25. juni, med mindre norsk økonomi blir utsatt for uventet store forstyrrelser. Pengepolitikken virker nå innstrammende. Kronekursen har svingt den siste tiden, men har styrket seg i et litt lengre perspektiv. Likevel har inflasjonen tiltatt. Økningen i prisstigningen og utsikter til at inflasjonen kan tilta taler for at styringsrenten settes videre opp. Uroen i finansmarkedene, høye rentepåslag i pengemarkedet og usikkerhet om utviklingen ute gjør likevel at det samlet sett er riktig å holde renten uendret nå.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 5,50 prosent.