Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte 13. mars legger hovedstyret vekt på følgende:

• Det er frykt for nedgangstider i USA, og den økonomiske veksten avtar også i flere europeiske land. Flere markedsaktører og IMF har nedjustert sine anslag for den økonomiske veksten, spesielt for amerikansk økonomi. Samtidig holder veksten seg fortsatt godt oppe i fremvoksende økonomier som Kina og India, og inflasjonen tiltar i mange land.
• Styringsrentene er satt ned i USA og Storbritannia. Det er fortsatt utsikter til at styringsrentene blant handelspartnerne skal ned de neste månedene, men det ventes ikke lenger like store reduksjoner som tidligere.
• Den internasjonale finansuroen nådde en ny topp i midten av mars da den amerikanske investeringsbanken Bear Stearns ikke var i stand til å fornye sin kortsiktige finansiering. Sentralbanken i USA bistod med spesielle finansieringstiltak overfor den konkurstruede banken. Den britiske sentralbanken iverksatte tidlig denne uken omfattende tiltak for å lette flyten av likviditet.
• Rentene i pengemarkedene er til dels betydelig høyere enn de forventede styringsrentene. Flere sentralbanker har fortsatt med ekstraordinære likviditetstiltak. I Norge er tremåneders pengemarkedsrente vel 1 prosentpoeng høyere enn Norges Banks styringsrente. Forskjellen gjenspeiler delvis forventninger om høyere styringsrente, men den er likevel unormalt stor. Norske bankers gjennomsnittlige utlånsrente på nye boliglån inntil 1 million kroner er vel 6½ prosent.
• Prisen på olje holder seg svært høy. Spotprisen på Brent Blend olje er 113 dollar per fat.
• Råvareprisene holder seg på et svært høyt nivå på tross av et fall siden forrige rentemøte. Economists prisindeks for råvarer har falt med 5 prosent målt i SDR. Målt i SDR har matvareprisene falt med 4 prosent, prisen på fersk laks har økt med 2 prosent, og prisen på fryst laks har økt med 1 prosent. Det har vært en nedgang på 6 prosent målt i SDR i prisene på industrimetaller, og prisen på aluminium har falt med 2 prosent. Fraktratene for tørrlast har økt med 5 prosent målt i SDR.
• Den importveide kursen på norske kroner er om lag uendret.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,2 prosent i mars. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer steg konsumprisene (KPI-JAE) 2,1 prosent siste tolv måneder. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 3,3 prosent i mars, mens en vektet median viste en vekst på 3,0 prosent.
• Det er inngått lønnsavtaler mellom NHO og LO/YS med et generelt tillegg på 2 kroner per time og ytterligere 3 kroner per time til overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Partene anslår årslønnsveksten i oppgjøret til 5,6 prosent. Sammen med regjeringen er partene blitt enige om en ny AFP-ordning. HSH og LO/YS har oppnådd enighet om et generelt tillegg på 2 kroner per time, samt lavtlønnstillegg. Partene anslår selv samme årslønnsvekst som i NHO-LO/YS-oppgjøret.
• I mars var den registrerte ledigheten korrigert for sesongmønster 1,7 prosent av arbeidsstyrken, det samme som de fire foregående månedene. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 2,3 prosent av arbeidsstyrken i januar (tremånedersperioden desember – februar), ned fra 2,4 prosent måneden før. Sysselsettingen økte med 6000 personer, og arbeidsstyrken steg med 5000 personer fra desember til januar.
• Befolkningsveksten ser ut til å holde seg høy. Ifølge anslag fra Statistisk sentralbyrå har befolkningen så langt i år økt med om lag 19 000 personer.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster falt med 0,4 prosent i tidsrommet desember til februar fra de foregående tre månedene.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om svakere omsetningsvekst i alle næringer, spesielt innen bygg og anlegg. Veksten hittil i år ser ut til å ha kommet ned til et mer normalt nivå. En overvekt av bedriftene venter at prisveksten vil avta det kommende året. Særlig i bygg- og anleggssektoren er det forventninger om lavere prisvekst, mens det i varehandelen og blant bedrifter som yter tjenester til husholdningene forventes uendret prisvekst.
• Tolvmånedersveksten i foretakenes innenlandske bruttogjeld var 20,7 prosent i februar. Tilsvarende vekst i foretakenes pengemengde var 13,0 prosent i februar.
• Ifølge sesongkorrigerte byggearealstall ble det satt i gang bygging av 15,3 prosent færre kvadratmeter boligbygg i perioden desember - februar enn i de tre foregående månedene. For andre bygg var det et fall i antall kvadratmeter satt i gang på 6,4 prosent i samme periode.
• Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk viste at boligprisene korrigert for sesongmønster steg med 0,5 prosent fra februar til mars. Tolvmånedersveksten var på -0,1 prosent, opp fra -0,3 prosent i februar. 
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg med 2,0 prosent fra januar til februar, etter en nedgang på 1,8 prosent måneden før. Den innenlandske bruttogjelden til husholdningene steg med 11,4 prosent fra februar i fjor til februar i år. 
• ForbrukerMeteret, som er en månedlig undersøkelse av husholdningenes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, viste et fall i mars.

Avveiing
Siden i fjor høst har prisveksten tatt seg markert opp. Det har vært en særlig økning i prisene på norskproduserte varer og tjenester. Ulike mål for inflasjonen viser litt forskjellig utvikling, men samlet er den underliggende prisstigningen nær 2,5 prosent. Kapasitetsutnyttingen er høy, og arbeidsmarkedet holder seg stramt. De første lønnsoppgjørene tyder som ventet på at lønnsveksten tiltar. Boligprisene har igjen steget etter flere måneder med fall. Oljeprisen holder seg høy. Kronekursen svekket seg i mars, men har styrket seg igjen i april. Utsikter til høyere inflasjon taler for at styringsrenten settes opp.

På den andre siden er amerikansk økonomi svak. Den amerikanske boligkrisen har ført til betydelige tap i finansinstitusjoner også i andre land. Uroen i finansmarkedene varer ved, og utviklingen i verdensøkonomien kan komme til å bli svakere enn tidligere antatt. Det ventes fortsatt lavere styringsrenter i mange land, men økte inflasjonsforventninger har trukket de langsiktige rentene opp. Risikopremiene i de internasjonale penge- og kredittmarkedene har holdt seg høye, og lånekostnadene har steget for foretak og finansinstitusjoner. I Norge har bankenes utlånsrenter økt noe i det siste. Det kan uttrykke forventninger om at den norske styringsrenten skal opp, men også forventninger om fortsatt stramme penge- og kredittmarkeder.

Strategien i Pengepolitisk rapport 1/08 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 5 - 6 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 25. juni, med mindre norsk økonomi blir utsatt for uventet store forstyrrelser. Ny informasjon siden forrige rentemøte gir samlet ikke grunnlag for å avvike fra denne strategien. Utsiktene til sterkere pris- og kostnadsvekst veier på kort sikt mer enn opp for virkningene av svakere vekst i verdensøkonomien. Høyere rente bidrar til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kan avta, slik at inflasjonen ikke blir for høy.

Vedtak
Styringsrenten settes opp med 0,25 prosentenheter til 5,50 prosent med virkning fra 24. april 2008.