Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 24. september legger hovedstyret vekt på følgende:

• Krisen i finansmarkedene har forverret seg ytterligere. Penge- og kredittmarkedene har fungert dårlig.
• Dårlig likviditet og store tap har ført til at flere store finansinstitusjoner ute ikke har kunnet fortsette som selvstendige finansinstitusjoner. De er enten blitt slått sammen med andre institusjoner, blitt helt eller delvis overtatt av myndighetene eller er i ferd med å bli avviklet. Myndighetene på Island har satt bankene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing under administrasjon av det islandske kredittilsynet.
• Amerikanske og europeiske myndigheter har gjennomført ulike omfattende tiltak for å styrke likviditeten og balansene til store finansinstitusjoner.
• Myndighetene i euroområdet har annonsert en felles oppfølging av anbefalingene fra møtet mellom G7-landene. Flere land vil i en periode garantere for utstedelser av ny bankgjeld med løpetid inntil fem år og stille ny kjernekapital til rådighet for bankene. Storbritannia har innført en ny garantiordning for nye låneopptak i store banker som enten har fått tilført statlig kapital eller har en god kjernekapitaldekning. Amerikanske myndigheter arbeider med å styrke egenkapitalen til banker og finansinstitusjoner ved hjelp av bevilgningen på 700 milliarder amerikanske dollar som er satt av til tiltak overfor finanssektoren. Svenske myndigheter vil etablere et nytt fond som skal kunne gi støtte til svenske banker.
• Sikringsordningene for bankinnskudd er de siste ukene blitt vesentlig utvidet i en rekke land.
• Sentralbankene i euroområdet, USA, Storbritannia, Canada, Sverige og Sveits reduserte sine styringsrenter 8. oktober i en koordinert aksjon på bakgrunn av den globale finansielle krisen. Styringsrentene ble satt ned med 0,5 prosentenheter av alle bankene unntatt den sveitsiske sentralbanken, som reduserte styringsrenten med 0,25 prosentenheter. Også sentralbanken i Kina satte ned styringsrenten. Sentralbanken i Australia har satt ned renten med 1 prosentenhet. Markedsaktørene forventer ytterligere reduksjoner i styringsrentene hos de fleste av våre handelspartnere.
• Både i USA og Europa har sentralbankene tilført banksystemene ekstra likviditet og innført nye ordninger for likviditetstilførsel. Sentralbanken i USA har åpnet for å gi lån direkte til bedrifter, etter at de ikke lenger kan få tilstrekkelig finansiering i det kortsiktige lånemarkedet. Lånene gis ved at sentralbanken kjøper sertifikater utstedt av bedrifter. Sentralbankene i USA, euroområdet, Storbritannia, Sveits og Japan vil avholde fastrenteauksjoner av amerikanske dollar med 7, 28 og 84 dagers løpetid. Sentralbankene vil gi full tildeling ved disse auksjonene. Flere sentralbanker, herunder Norges Bank, har etter avtale med den amerikanske sentralbanken lånt ut amerikanske dollar i sine markeder for å avhjelpe den unormale situasjonen i pengemarkedene.
• Norges Bank har gitt store lån til bankene mot sikkerhet i verdipapirer, såkalte  F-lån. På det meste har bankene samlet sett hatt en overskuddslikviditet på nær 83 milliarder kroner. I normale tider er den rundt 20 milliarder kroner.
• Norges Bank har gitt F-lån med tre måneders varighet, som er lenger enn vanlig. Disse lånene går over årsskiftet. Rundt årsskiftet opplever mange banker et ekstra stort behov for likviditet. Den 1. oktober lånte bankene 30 milliarder kroner. Nye F-lån med tre måneders løpetid vil bli gitt 16. oktober og 1. november.
• Norges Bank vil tilby F-lån særlig rettet mot de mindre bankene for å bedre deres likviditet. Det vil bli auksjonert ut F-lån med seks måneders løpetid som vil ha virkning fra 20. oktober, og fra midten av november legges det ut F-lån med to års løpetid. For hvert av lånene kan hver bank legge inn bud for maksimalt 1 milliard kroner.
• Norges Bank har lempet på kravene til sikkerheten bankene må stille for å få F-lån. Visse typer boliglånsobligasjoner kan brukes som sikkerhet for lån i Norges Bank. For slike obligasjoner er kravet om at de må ha kredittvurdering og være børsnotert midlertidig opphevet. Tiltaket gjør at bankene raskere kan øke sin adgang til å låne i Norges Bank. Samtidig lettes kravene til bankenes sikkerhetsstillelse for lån i Norges Bank ved at kravet til minste utestående volum på 300 millioner kroner for verdipapirer utstedt i norske kroner tas bort.
• Norges Bank har lånt ut kroner mot sikkerhet i euro. Disse lånene er også tilgjengelige for utenlandske banker som ikke er etablert i Norge, men er aktive i det norske pengemarkedet. Norges Bank lånte ut 42,4 milliarder kroner i en slik operasjon 10. oktober.
• Norges Bank har lånt ut amerikanske dollar til norske banker. Bankenes tilgang til å låne amerikanske dollar i markedet har i perioder vært dårlig. Prisene i det norske pengemarkedet er basert på at tilsvarende lån i amerikanske dollar er tilgjengelige til en observerbar pris. Den 16. september var tilgangen på dollar så liten at bankene sluttet å stille norske markedsrenter. Norges Bank lånte da ut 5 milliarder dollar til norske banker mot sikkerhet i norske kroner, slik at de igjen kunne kvotere norske renter. Ved forfall av disse lånene har Norges Bank tilbudt nye lån. 14. oktober auksjonerte Norges Bank ut F-lån i amerikanske dollar med en ukes løpetid mot sikkerhet i verdipapirer.
• Norges Bank har inngått en avtale med den amerikanske sentralbanken om å låne inntil 15 milliarder dollar mot sikkerhet i norske kroner. Avtalen styrker Norges Banks handlefrihet til å møte uro i finansmarkedene fram mot og over årsskiftet. 
• Regjeringen vil legge fram forslag for Stortinget om at bankene i Norge tilbys statspapirer i bytte mot obligasjoner med sikkerhet i norske boliglån. Ordningen innebærer at staten og bankene bytter statspapirer mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – for en avtalt periode. Staten låner ut sikkerheten i statspapirer mot sikkerheten i OMF. Statspapirene er på inntil 350 milliarder kroner og kan brukes som sikkerhet for nye langsiktige lån til bankene, selges eller anvendes som grunnlag for lån i pengemarkedet.
• Vekstutsiktene ute er markert svakere. Inflasjonsforventningene har falt.
• Påslagene på pengemarkedsrentene i USA, euroområdet og Storbritannia har tiltatt ytterligere. I USA har påslaget på tremåneders pengemarkedsrente økt med 1,9 prosentenheter til om lag 3,5 prosentenheter. I euroområdet er påslaget nå rundt 1,7 prosentenheter, mens påslaget i Storbritannia er 2,2 prosentenheter. Påslaget i Norge på tre måneders pengemarkedsrente er om lag 1,6 prosentenheter.
• Tremåneders pengemarkedsrente i Norge har siden begynnelsen av oktober variert mellom 7,91 og 6,75 prosent. Omfordelingen av likviditet mellom bankene i Norge skjer i økende grad på helt korte løpetider. Interbankmarkedet er lite likvid. Det har vært spesielt stor mangel på dollarlikviditet, særlig i europeisk åpningstid. Det har gitt store svingninger og høye påslag i de korte rentene.
• De norske bankenes vektede utlånsrente på nye boliglån med god sikkerhet har steget med knapt 0,4 prosentenheter til nær 7,8 prosent.
• Aksjekursene har falt markert ute og hjemme. På Oslo Børs har fallet vært 23 prosent siden rentemøtet i september og 49 prosent siden toppnivået i mai.
• Oljeprisen har falt videre. Spotprisen på Brent Blend olje er 72 USD per fat. Gjennomsnittet av terminprisene for levering i 2009 er 83 USD per fat.
• The Economists prisindeks for råvarer har falt med 12 prosent målt i XDR (1) . Målt på samme måte har matvareprisene falt med 12 prosent og prisen på fersk laks med 8 prosent, mens prisen på frossen laks har falt med 9 prosent. Prisen på industrimetaller har falt med 12 prosent målt i XDR, og prisen på aluminium har falt med 6 prosent. Fraktratene for tørrlast har falt med 59 prosent målt i XDR.
• Kronekursen har svekket seg videre. Det er liten vilje blant markedsaktørene til å ta risiko. Det har bidratt til netto salg av kroner. Trolig bidrar også nedgangen i prisene på olje og andre råvarer til svekkelsen i kronekursen. Den importveide kronekursen er nå om lag 3,0 prosent svakere enn ved forrige rentemøte.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 5,3 prosent i september. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 3,7 prosent siste tolv måneder (2).  Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var konsumprisveksten 3,1 prosent. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 3,9 prosent i september, mens en vektet median viste en vekst på 3,1 prosent.
• I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2009 til 92 milliarder kroner. Det tilsvarer forventet realavkastning fra Statens pensjonsfond – Utland. Som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker underskuddet med 0,7 prosentenheter fra 2008 til 2009. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet for 2009 er på 48,7 milliarder kroner. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 7,8 prosent.
• I september var den registrerte ledigheten justert for sesongmønster 1,7 prosent av arbeidsstyrken, 0,1 prosentenheter høyere enn i august. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 2,4 prosent av arbeidsstyrken i juli, ned fra 2,5 prosent måneden før. Sysselsettingen steg med 2000 personer, samtidig som arbeidsstyrken falt med 2000 personer i samme periode. 
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var om lag uendret i tidsrommet juni til august fra de tre foregående månedene.
• Den samlede bruttogjelden til fastlandsforetakene steg med 18,7 prosent fra juli i fjor til juli i år, opp fra 17,2 prosent i juni. Veksten i foretakenes pengemengde var 3,9 prosent fra august i fjor til august i år.
• Ifølge finansregnskapet var husholdningenes nettofinansinvesteringer på -59,5 milliarder kroner summert over de siste fire kvartalene til andre kvartal i år. Husholdningenes nettofordringer var 112,8 milliarder kroner lavere i andre kvartal i år enn i andre kvartal i fjor. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var ved utgangen av august 9,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Omregnet til årlig vekstrate steg husholdningenes innenlandske bruttogjeld med 7,4 prosent i tidsrommet juni til august fra de tre foregående månedene.
• Husholdningenes varekonsum steg med 0,2 prosent fra juli til august korrigert for sesongmønster, etter et fall på 1,2 prosent fra juni til juli. Varekonsumet i august lå 3,7 prosent under nivået i august i fjor. 
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk falt boligprisene korrigert for sesongmønster 0,8 prosent fra august til september. Dette var sjette måned på rad med fall. Prisene var 4,5 prosent lavere enn i september i fjor. Byggearealstatistikken viste at det ble satt i gang 7,1 prosent færre kvadratmeter boligbygg i august i år enn på samme tid i fjor. For andre bygg økte igangsettingen med 20,8 prosent i samme periode. 

Avveiing

Til tross for omfattende tiltak fra myndighetene har problemene som oppsto i det amerikanske banksystemet spredt seg til de fleste markeder og land, særlig etter 15. september. Høy motparts- og oppgjørsrisiko har ført til at bankene er lite villige til å låne hverandre penger. Kredittkanalene er tørket inn. Aksjekursene har falt betydelig. Utsiktene for den økonomiske veksten i verden det neste året er blitt vesentlig dårligere. Olje- og råvareprisene har falt. Mange land har satt ned sine styringsrenter.

Avmattingen i norsk økonomi ser ut til å komme raskere og bli mer markert enn tidligere anslått. Inflasjonen er fortsatt høy, men kreftene som har bidratt til den høye prisveksten er nå svekket. Det er mindre tilgang på kapital, og finansieringen for banker, bedrifter og husholdninger er dyrere og til dels vanskeligere tilgjengelig. Bankene har satt opp sine utlånsrenter. Prisingen i markedet tyder på at rentepåslagene kan komme til å holde seg høye en stund fremover, og at det vil ta tid før tilliten mellom bankene blir gjenopprettet. Statens og Norges Banks tiltak demper likevel nå utslagene.

Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 5¼ - 6¼ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 29. oktober, med mindre norsk økonomi blir utsatt for uventet store forstyrrelser. Norsk økonomi er nå utsatt for ganske store forstyrrelser. Rentemøtet 29. oktober går som planlagt, og da vil hovedstyret ta stilling til styringsrenten og strategien videre fremover.

Ved rentemøtet 24. september la vi vekt på at det var vanskelig å anslå varigheten av utslagene og virkningene for inflasjonen og aktiviteten i norsk økonomi. Krisen i de internasjonale finansmarkedene er blitt dypere og vil derfor få større virkninger på norsk økonomi enn tidligere antatt. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen fremover. Det er vanskelig å si noe om sannsynligheter for ulike utfall. I slike beslutningssituasjoner kan det være mest robust å iverksette tiltak som kan dempe usikkerheten og demme opp for særlig ugunstige utfall for økonomien. Det tilsier nå en mer aktiv pengepolitikk enn vanlig, både i rentesettingen og gjennom likviditetspolitiske tiltak.

Norske myndigheter har iverksatt omfattende tiltak for å avhjelpe situasjonen i penge- og kredittmarkedene. Endringer i Norges Banks styringsrente vil ikke i seg selv gjenopprette kredittflyten i finanssektoren. Renten settes med sikte på å stabilisere utviklingen i inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen. En samlet vurdering av utsiktene og risikoen tilsier at det er riktig å senke styringsrenten med 0,50 prosentenheter til 5,25 prosent ved dette møtet.

Vedtak

Styringsrenten settes ned med 0,50 prosentenheter til 5,25 prosent med virkning fra 16. oktober 2008.

Fotnoter

1. Spesielle trekkrettigheter IMF. For tiden består XDR av 40 % USD, 39 % EUR, 11 % GBP og 10 % JPY. Per 13. oktober var 1 XDR = 9,22 NOK.
2. Tallet for KPIXE i september er basert på informasjon om terminprisene på olje og elektrisitet de siste ti handledagene i september.