Det er utsikter til at konsumprisveksten vil tilta og komme nær målet fra 2008, men anslagene er usikre. Prisstigningen, lønnsveksten og kapasitetsutnyttingen utvikler seg om lag som anslått i siste inflasjonsrapport. Et fall i energiprisene har trukket veksten i konsumprisindeksen (KPI) ned. Den underliggende prisveksten har som ventet vært forholdsvis lav de siste månedene, og vurderes å være mellom 1 og 1½ prosent. Det er likevel flere faktorer som taler for at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp. Veksten i norsk økonomi er sterk, og det høye aktivitetsnivået kan komme til å holde seg oppe noe lenger enn tidligere ventet. Sysselsettingen stiger raskere enn tidligere anslått, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå.

Forløpet for renten som skisseres i Pengepolitisk rapport 1/07, uttrykker hovedstyrets avveiing mellom hensynet til å bringe inflasjonen opp mot målet og hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. I lys av denne avveiingen vil økningen i renten skje gradvis, slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen.

Renten ble sist økt i januar. Strategien i Pengepolitisk rapport 1/07 er at foliorenten bør ligge i intervallet 4 - 5 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å holde renten uendret ved dette møtet, men har kommet til at det er riktig å øke renten.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Prisveksten målt ved KPI ventes å falle markert i vår og holde seg lav fram mot høsten. Den lave konsumprisveksten er hovedsakelig et resultat av at elektrisitetsprisene har avtatt fra høye nivåer i 2006. Etter hvert som virkningen av lavere strømpriser avtar og kostnadsveksten tiltar, vil prisveksten trolig ta seg opp. Justert for energipriser og endringer i avgifter anslås prisveksten å stige mer gradvis. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ventes å holde seg høy gjennom inneværende år. Høykonjunkturen i norsk økonomi ventes å fortsette, men vil avdempes fram mot 2010.

Veksten hos våre handelspartnere har vært sterkere enn ventet siden forrige rapport, men den siste tiden har fall i aksjekurser og uro i finansmarkedene skapt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Så langt har nedgangen i det amerikanske boligmarkedet ikke gitt store negative ringvirkninger. Det er sterk vekst i Kina og India og en bredt basert oppgang i euroområdet. Veksten i resten av verden er trolig mindre avhengig av etterspørselen etter varer og tjenester i USA enn tidligere. Det er likevel risiko for at ubalanser i betalingsstrømmene mellom de store landene kan gi betydelige ringvirkninger for veksten i verdensøkonomien, svingninger i valutakursene og økte risikopremier i finansmarkedene.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. På den ene siden kan sterkere vridninger i importmønsteret, svakere vekst ute, sterkere konkurranse innenlands, vedvarende høyere produktivitetsvekst eller en sterkere kronekurs dempe inflasjonen. På den andre siden har kapasitetsutnyttingen, produksjonen og sysselsettingen tiltatt markert det siste året, og vi kan derfor ikke utelukke at pris- og kostnadsveksten vil tilta raskere enn anslått.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 24. januar legger hovedstyret vekt på følgende:

• Veksten ute holder seg høy. I USA har nedgangen i boligmarkedet så langt gitt små negative ringvirkninger, både til amerikansk økonomi og til resten av verden.
• Svingningene i de finansielle markedene internasjonalt tiltok i slutten av februar, og risikopremiene har økt noe. Uro i det kinesiske aksjemarkedet og økte tap i deler av det amerikanske pantelånsmarkedet var trolig blant de utløsende faktorene.
• Oljeprisen har steget noe, men er fortsatt betydelig lavere enn i fjor sommer. Terminprisen med forfall ved utgangen av 2008 er nå 66 dollar, mot 59 dollar ved forrige rentemøte.
• Den europeiske sentralbanken og sentralbankene i Japan, New Zealand og Sverige har hevet sine styringsrenter med 0,25 prosentenheter.
• Det ventes økte styringsrenter i flere andre land fram til høsten 2007. Både kortsiktige og langsiktige renteforventninger har likevel samlet avtatt noe hos våre handelspartnere. I USA venter markedsaktørene at renten settes ned i annet halvår. I Norge har de forventede rentene steget, særlig på ett års sikt.
• Den importveide kursen på norske kroner har styrket seg med om lag 2,5 prosent.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene var i februar 0,8 prosent, en nedgang på 0,4 prosentenhet fra måneden før. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer var konsumprisveksten (KPI-JAE) 1,1 prosent i februar. Prisoppgangen målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i konsumprisindeksen gikk ned til 1,1 prosent i februar. Målt ved den vektede medianen var prisveksten 1,7 prosent.
• Årslønnsveksten i 2006 var ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) 4,1 prosent.
• Den sesongjusterte arbeidsledigheten, slik den blir målt i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), kom ned i 2,8 prosent av arbeidsstyrken i perioden fra november 2006 til januar 2007. I løpet av den samme perioden økte antall sysselsatte med 22 000 personer. Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var uendret på 2,1 prosent av arbeidsstyrken i februar.
• Foreløpige tall for kvartalsvis nasjonalregnskap for 2006 og reviderte tall for 2005 indikerer at BNP-veksten de to siste årene var sterkere enn hva vi tidligere så for oss.
• I industrien er produksjonsveksten sterk innenfor alle varegrupper. Foretakenes gjeldsopptak vokser markert, og likviditeten i foretakene er betydelig.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser fortsatt god vekst i etterspørsel og produksjon.Veksten tiltok mot slutten av fjoråret og har holdt seg stabil inn i 2007. Oljerelaterte virksomheter har sterkest vekst, men det er også markert vekst i industri og tjenesteyting. Markedsutsiktene for det neste halve året er positive, selv om bedriftene samlet venter at veksten skal avta noe. Mangel på ledig kapasitet er en viktig årsak til forventningene om lavere vekst. Forventet lønnsvekst er nå markert høyere enn i begynnelsen av 2006. Det er særlig i industri og varehandel at forventningene har økt sammenliknet med fjoråret.
• Husholdningenes varekonsum steg sesongjustert med 2,7 prosent fra desember i fjor til januar i år. Den høye veksten de to siste månedene skyldes i stor grad en kraftig økning i antall nyregistrerte biler som må ses i sammenheng med avgiftsendringene på biler fra årsskiftet. Eiendomsmeglerbransjens statistikk viser at boligprisene i februar var 18,6 prosent høyere enn i februar 2006, ned fra 19,5 prosent i januar. Boligprisstatistikken fra OBOS viser også en nedgang i tolvmånedersveksten fra januar til februar. TNS Gallups trendindikator viser økt optimisme blant husholdningene. Gjeldsopptaket til husholdningene holder seg høyt.

Figurer 15. mars 2007 (ppt, 772 kB)
Figurer 15. mars 2007 (pdf, 131 kB)