Avveiing

Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttelsen er på vei opp. En rente som ble holdt lenge på dagens nivå, ville kunne bidra til at kapasitetsutnyttelsen etter hvert blir for høy. Det kan oppstå flaskehalser i deler av økonomien, og den høye veksten i eiendomspriser og låneopptak kan vare ved lenger. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel, produksjon og inflasjon på noe lenger sikt. Det tilsier isolert sett en høyere rente. Prisveksten er fortsatt lav, men prisene har steget om lag som anslått etter det uventede fallet ved inngangen til året. Samtidig er kronen ganske sterk. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2½ prosent og forankre inflasjonsforventningene taler for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk.

De pengepolitiske vurderingene som ble trukket opp i inflasjonsrapporten i mars, tilsa at renten etter hvert øker og da gradvis. Vurderingene tok utgangspunkt i markedsaktørenes forventning om at renten økes i sommer. En utvikling der renten øker gradvis - i små og ikke hyppige skritt - ble vurdert å gi en god avveiing mellom de ulike hensynene. Utsiktene for inflasjonen og aktiviteten er ikke vesentlig endret siden inflasjonsrapporten. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å øke renten allerede ved dette møtet. Hovedstyret fant likevel ikke grunn til nå - med utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover - å avvike fra forventningene i penge- og valutamarkedet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Produksjonen i Europa den nærmeste tiden kan bli noe svakere enn anslått. Det er likevel utsikter til vedvarende høye råvarepriser. Det kan bidra til å dempe utslagene i norsk produksjon av en eventuell svakere utvikling ute. Antallet sysselsatte personer i Norge har så langt økt noe mindre enn ventet. Økt arbeidstid, blant annet for deltidsarbeidende, og lavere sykefravær har redusert behovet for å ansette flere. Lave realrenter, god vekst i privat disponibel inntekt og høye boligverdier ventes fortsatt å underbygge husholdningenes etterspørsel. Husholdningenes gjeld øker fortsatt mye. Veksten i kommunenes inntekter har vært ganske høy. Utsiktene for utviklingen i aktiviteten i Norge er ikke vesentlig endret siden inflasjonsrapporten ble lagt fram i mars.

Kursen på norske kroner har siden siste inflasjonsrapport utviklet seg om lag som lagt til grunn. I flere land er forventningene til den fremtidige renten nedjustert.

Prisveksten på norske importvarer regnet i utenlandsk valuta har vært noe lavere enn ventet. En eventuell svakere oppgang ute øker sannsynligheten for fortsatt fall i prisene på importerte konsumvarer. Årslønnsveksten i år ser ut til å bli noe lavere enn anslått i inflasjonsrapporten. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester er på vei opp. Hovedstyret ser ikke grunnlag for vesentlig å endre sin oppfatning av utsiktene for prisstigningen.

Hovedstyrets vurdering i siste inflasjonsrapport var at foliorenten bør ligge i intervallet 1½ - 2½ prosent fram til neste inflasjonsrapport legges fram 30. juni 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen i perioden blir om lag som anslått.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger hovedstyret særlig vekt på følgende:

• I USA var veksten god i fjor og i første kvartal i år. Sysselsettingen øker. Veksten i produksjonen i euroområdet har samlet sett vært lav det siste halve året. Det er ikke tegn til bedring i arbeidsmarkedet. I Storbritannia og Sverige er oppgangen moderat. I Japan økte samlet produksjon ganske sterkt i første kvartal. Det ser fortsatt ut til å være god vekst i Kina. Aksjekursene i USA og Europa har tatt seg noe opp igjen.
• I USA har veksten i konsumprisene fortsatt å tilta i år. Nasjonalregnskapets prisindeks for privat konsum utenom mat og energi var i mars 1,7 prosent høyere enn et år tidligere. I euroområdet faller den underliggende prisveksten og var 1,3 prosent i april. I Norden er inflasjonen lav. Nasjonalregnskapstall tyder på at deflasjonen ble forsterket i Japan fra fjerde til første kvartal.
• Sentralbanken i USA har satt opp renten med 0,25 prosentenhet til 3 prosent. Aktørene i finansmarkedene venter at renten i USA fortsatt vil økes gradvis. I Canada ventes renteoppgang i løpet av høsten. Derimot ser aktørene for seg at renten settes ned i Sverige i løpet av sommeren og i Storbritannia i løpet av det neste året.
• Oljeprisen har falt noe siden forrige rentemøte, men er likevel høy. Prisen på olje for levering om 6 - 7 år ligger fortsatt over 45 dollar per fat.
• Fra våren 2004 har konsumprisveksten i Norge tatt seg opp, men sakte. I april var konsumprisene justert for avgifter og uten energivarer 0,8 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Korrigert for innføring av maksimalpris i barnehagene og den direkte virkningen som rentefallet har hatt på husleier, kan prisstigningen i april anslås til 1,0 prosent. Ifølge TNS Gallups undersøkelse for annet kvartal er forventet prisstigning om fem år fortsatt om lag 2½ prosent.
• Kursen på norske kroner (I-44) er på om lag samme nivå som ved forrige rentemøte.
• Aktørene i finansmarkedene venter at Norges Bank setter opp renten i sommer, og at den deretter øker gradvis. Renteforventningene er lite endret siden forrige møte.
• Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå tyder på at sysselsettingen, målt ved antall personer, har vært ganske stabil i år. Den registrerte arbeidsledigheten gikk litt ned i april.
• Utviklingen i varekonsumet, i bilomsetningen og i statistikken for omsetning i detaljhandelen tyder samlet sett på en moderat oppgang i forbruket. På grunn av forskyvningene i påskens plassering er det vanskelig å tolke tallene for varekonsumet de siste månedene. Norges Banks statistikk for husholdningenes finansregnskap kan peke i retning av at etterspørselsveksten i norsk økonomi mot slutten av fjoråret var noe høyere enn det foreløpig nasjonalregnskap viser. TNS Gallups forventningsindikator for norske husholdninger er fortsatt på et høyt nivå, men var litt lavere i andre enn i første kvartal. Den høye veksten i husholdningenes gjeld avtok noe i mars.
• Prisveksten på boliger tok seg litt opp igjen i april. Omsetningen er høy, og formidlingstiden faller. Veksten i byggingen av nye boliger ble dempet i februar og mars, men igangsatt bygging av boliger, målt i bruksareal, var i første kvartal likevel 27 prosent høyere enn i første kvartal i fjor.
• Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien for første kvartal 2005 øker produksjonsvolumet og ordretilgangen både i hjemme- og eksportmarkedet. Kredittetterspørselen fra foretakene er fortsatt lav.
• Lønnsoppgjørene kan tyde på at de avtalte tilleggene for 2005 er noe lavere enn Norges Banks anslag.
• I Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2005 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2005 til 65,3 milliarder kroner, som er 1,1 milliarder kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2005. Den nominelle utgiftsveksten er anslått til 4,5 prosent. Kommunenes nominelle inntekter anslås å øke 4,6 prosent i 2005, etter en vekst på hele 6,8 prosent i 2004.

Figurer 25. mai 2005  (PPT, 756 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 25. mai 2005  (PDF, 156 kB)