Avveiing

Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttelsen er på vei opp. En rente som ble holdt lenge på dagens nivå, ville kunne bidra til at kapasitetsutnyttelsen etter hvert blir for høy. Det kan oppstå flaskehalser i deler av økonomien, og den høye veksten i eiendomspriser og låneopptak kan vare ved lengre. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel, produksjon og inflasjon på noe lenger sikt. Det tilsier isolert sett en høyere rente. Samtidig er inflasjonen i dag lav, og det er utsikter til lav inflasjon en stund fremover. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2½ prosent og forankre inflasjonsforventningene taler for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk.

De pengepolitiske vurderingene som Norges Bank la fram i mars, tilsa at renten etter hvert øker og da gradvis. Den økonomiske utviklingen har siden vært om lag som ventet. Styringsrentene ute stiger, men langsomt og fra et lavt nivå. En utvikling der renten gradvis øker synes å gi en god avveiing mellom de ulike hensynene, men hovedstyret har kommet til at det er for tidlig å øke renten på dette møtet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Det er utsikter til at aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å øke nokså raskt i år og neste år selv om finansmarkedene hjemme og ute den siste tiden har vært preget av en viss uro. Sterk vekst i oljeinvesteringene vil gi ringvirkninger til næringslivet i Fastlands-Norge. Etter hvert som kapasitetsutnyttelsen i økonomien øker, vil marginene i næringslivet kunne stige videre. Dessuten vil trolig arbeidsledigheten kunne komme videre ned, og lønnsveksten vil etter hvert kunne bli noe høyere. De spesielle forholdene som har bidratt til å holde prisveksten på importerte konsumvarer nede, ventes å avta gradvis i årene fremover.

I siste inflasjonsrapport ble det pekt på risikoen for at en lang periode med lav rente etter hvert kan gi et enda sterkere press i økonomien. Det ble videre pekt på muligheten for at fortsatte endringer i handelsmønsteret med økt import fra Asia og sterkere konkurranse i varehandelen kan forlenge perioden med lav prisvekst. Disse usikkerhetsfaktorene er fortsatt til stede. Siden forrige rentemøte har oljeprisen variert, men gjennomgående vært høy.

Hovedstyrets vurdering i siste inflasjonsrapport var at foliorenten bør ligge i intervallet 1½ - 2½ prosent fram til neste inflasjonsrapport legges fram 30. juni 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen i perioden blir om lag som anslått. Utviklingen de siste ukene gir ikke grunnlag for å endre oppfatning av den realøkonomiske utviklingen. De første lønnsoppgjørene kan tyde på at de avtalte tilleggene er noe lavere enn Norges Banks anslag. Prisveksten har derimot vært om lag som ventet, og kronekursen er om lag uendret. Utsiktene for inflasjonen har ikke endret seg vesentlig siden inflasjonsrapporten ble lagt fram.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon ellers siden forrige rentemøte 16. mars legger Hovedstyret særlig vekt på:

• I USA synes veksten å ha vært god også i første kvartal. Økt usikkerhet om utviklingen i amerikansk økonomi og svakere resultater for enkelte store foretak har gitt kursfall på internasjonale aksjebørser. I euroområdet er utviklingen svakere - arbeidsledigheten holder seg høy, og konsumentenes tillit har falt. I Japan ser det ut til at veksten blir positiv fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Vi venter fortsatt at veksten i verdensøkonomien dempes noe i år og stabiliseres i årene fremover.
• Siden forrige rentemøte er renten satt opp i Island, USA og Hong Kong. I finansmarkedene er det forventninger om gradvise renteøkninger i flere land, men disse forventningene er blitt dempet i det siste. Det ventes nå også at renten i Storbritannia skal være stabil inneværende år.
• Oljeprisen er høy. Utsikter til fortsatt sterk vekst i etterspørselen etter olje og liten ledig produksjonskapasitet påvirker trolig prisen. Fallende bensinlagre i USA og frykt for mangel på bensin i sommer har bidratt til svingninger i oljeprisen den siste måneden.
• Prisstigningen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har vært lav de første månedene i år. I mars var årsveksten 0,7 prosent, uendret fra februar. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene kan tolvmånedersveksten i KPI-JAE anslås til 0,9 prosent i mars.
• Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Renteforventningene er blitt noe dempet siden forrige rentemøte.
• Antallet sysselsatte personer har vært om lag uendret de siste månedene. Også arbeidsledigheten har holdt seg uendret.
• Husholdningenes etterspørsel ser ut til å holde seg oppe slik det ble anslått i forrige inflasjonsrapport. Varekonsumet tok seg som ventet nokså kraftig opp fra januar til februar. Oppgangen var bred, med sterk vekst i både bilkjøp, andre varer og forbruket av elektrisitet.
• Prisene på kontor- og forretningseiendommer falt litt i andre halvår i fjor, men var likevel 6,8 prosent høyere enn samme periode året før. Veksten i boligprisene har også avtatt, og de var i mars 8,2 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Det bygges fortsatt mange nye boliger. I januar og februar i år ble det igangsatt 17,5 prosent flere boliger enn i samme periode i fjor.
• Veksten i husholdningenes gjeld holder seg høy. Kredittetterspørselen fra foretakene er fortsatt lav.
• Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder på fortsatt god vekst innenfor alle næringer. Det meldes om til dels sterk vekst for oljerelatert industri og eksportrettet industri, mens veksttakten i varehandel og tjenesteyting er noe avtakende. Alle sektorer rapporter om vekst i investeringene. Innenfor kommune- og helsesektoren er det økende veksttakt. For de kommende tre måneder venter privat sektor noe sterkere vekst i sysselsettingen.

Figurer 20. april 2005  (PPT, 1123 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 20. april 2005  (PDF, 145 kB)